Her står den, Øyvinds aller første bil som var en 1976-modell Ford Granada. Legg merke til terningene i speilet, og setetrekkene i leopardmønster! Foto: Privat.
Her står den, Øyvinds aller første bil som var en 1976-modell Ford Granada. Legg merke til terningene i speilet, og setetrekkene i leopardmønster! Foto: Privat.

Øyvind realiserte bildrømmen – for 2.000 kroner

Det er noe spesielt med den første bilen du har hatt.

– Jeg tror de aller, aller fleste har et litt spesielt forhold til den første bilen vår. I mitt tilfelle har det vært mange biler i årene som har gått siden jeg som 19-åring ble eier av en Ford Granada stasjonsvogn. Alle de bilene har nok også vært klart bedre enn Granadaen. Men den har likevel en spesiell plass i bilhjertet mitt, sier Øyvind Blankvandsbråten (48) fra Fetsund.

Han er til daglig salgssjef her på Broom og er en svært bilinteressert mann.

I Brooms egen podcast, Broompodden, tar vi runden på det som var førstebilen vår. Nå har turen altså kommet til Øyvind:

Tryggest å parkere i nedoverbakker...

– Det var tilbake i 1992, og jeg var 19 år. Hadde brukt mammas Opel Ascona C et drøyt års tid, nå var det tid for å kjøpe min egen bil. Den kom jeg over en annonse i Akershus Arbeiderblad. 1976 Ford Granada 2,0 L stasjonsvogn, til 2.000 kroner. Jeg hadde jo ikke veldig mye greie på bil, men dro avgårde til Hof i Solør med en kompis og bilkjøp ble det!

Noen stor vinterbil var Granadaen ikke, det hjalp neppe at den heller ikke hadde verdens beste dekk...
Noen stor vinterbil var Granadaen ikke, det hjalp neppe at den heller ikke hadde verdens beste dekk...

– 2.000 kroner var ganske rimelig for en bil..?

– Helt klart! Og jeg skulle jo ganske snart finne ut hvorfor. Å si at Granadaen var i god stand, er nok å ta veldig hardt i. Men jeg fikk den faktisk til å vare i halvannet år, uten at den brøt helt sammen. Det vil si: Det var tryggest å parkerer den i nedoverbakker for å være sikker på å få start. Og jeg byttet av alle ting girspak en rekke ganger. Bortsett fra det var det også en god del småting, men ikke noe som stoppet meg den gangen, smiler Øyvind.

Kjøpte ny Ford i 1974, men synes den var for fin til å brukes...

Dette var en av de største stasjonsvognene du kunne kjøpe på 70-tallet. Øyvind kunne enkelt overnatte i Granadaen når han var ute på tur.
Dette var en av de største stasjonsvognene du kunne kjøpe på 70-tallet. Øyvind kunne enkelt overnatte i Granadaen når han var ute på tur.

Pendlet til militærtjenesten

Granadaen ble holdt i live med småfiks, improvisering og påfylling av olje (aldri oljeskift). Mens rust ble forsøkt holdt i sjakk ved hjelp av pussing og rullemaling.

– Bilparken blant kameratene mine den gangen sier nok mye om hvordan tidene har forandret seg i Norge. Det var ikke akkurat noen som kjørte BMW eller Mercedes, jeg tror knapt vi drømte om det heller. Her snakker vi jordnære biler. Opel Ascona eller Rekord, Ford Taunus eller Granada, Volvo 144 eller 240. Ja, og så var det noen som drømte om Volvo 164, men det var fryktelig kostbare saker, forteller Øyvind.

Selv brukte han Granadaen blant annet til å pendle til militærtjenesten på Værnes. Det var et godt stykke vei fra Rælingen. Og det var også på en av disse turene Øyvind skjønte at det var tid for å finne noe annet:

– Dette er en av Europas fineste Granadaer

Som seg hør og bør: Granadaen måtte naturligvis pyntes til 17. mai!
Som seg hør og bør: Granadaen måtte naturligvis pyntes til 17. mai!

Gjorde en bedre deal...

– Jeg husker jeg hadde med en kompis. Vi kjørte E6 oppover Gudbrandsdalen og kom til Fåvang. Der var det noen fine rettstrekninger som egnet seg til forbikjøringer. Plutselig kom det en bil imot som kjørte forbi, den rakk såvidt å legge seg inn før den smalt inn i fronten vår. Da tenkte jeg at dette ikke var noen bra bil å sitte i hvis det skulle gå galt. Granadaen var nedslitt og rusten. Dette var også før EU-kontrollen kom, med nøye sjekk av bilen annet hvert år. Jeg tør ikke helt tenke hva det ville avdekket den gangen, sier Øyvind.

Musikk i Granadaen

Øyvind er ikke bare en bilinteressert kar, han er også veldig glad i musikk. Disse kassettene gikk på tung rotasjon i Granaden - i tillegg til mye NRK P3:

  • Sting - «Soul Cages»
  • Paul McCartney - «Off The Ground»
  • Absolute Music 5
  • Duran Duran - «Greatest Hits»
  • Tears For Fears - «Seeds Of Love»

Dermed bar det på bilauksjon med Granadaen. Øyvind var klar for nye nytt:

– Da hadde jeg hatt den i halvannet år, og fikk faktisk 1.000 kroner i «innbyttepris». Det hører med til historien at den til slutt ble solgt for bare 100 kroner. Så der gjorde faktisk auksjonsfirmaet en dårligere deal enn meg.

Har seks biler

– Og hva kjøpte du?

– Jo, da ble det en 1983-modell Granada 2,3 GL. Jeg tidoblet faktisk innsatsen fra første gang, denne kostet 22.000 kroner. Ikke i kjempestand den heller, men den fikk i alle fall mye bedre stell. Denne bilen ble plukket ned og så lakkert på nytt. Den fikk også full Ghia-utrustning, det var gromt på den tiden. Og jeg solgte den faktisk til slutt for mer enn jeg ga for den. Men det er en annen historie...

I dag har Øyvind ikke mindre enn seks biler i og utenfor garasjen. Bruksbilen er en BMW 330. Dessuten har han Opel Kadett C Caravan, Opel Commodore B GS/E Coupe, VW Golf cabriolet av første generasjon, Lexus IS 300 SportCross og Honda Accord Aerodeck. Sistnevnte ble kjøpt usett (!) fra Polen i fjor og her en ganske spesiell historie:

– Ja, Aerodeck har jeg hatt tidligere og det er en av bilene jeg aldri helt har klart å glemme. Derfor har tanken ligget der lenge, at det hadde vært gøy å eie en Aerodeck igjen. Etter en god del leting kom jeg over dette eksemplaret, som forresten akkurat har fått skilter.

Forden forsvinner – Roy fikk sjokk da han hørte nyheten

Her er forløpig siste tilskudd i Øyvinds garasje. Honda Accord Aerodecken fant han i Polen.
Her er forløpig siste tilskudd i Øyvinds garasje. Honda Accord Aerodecken fant han i Polen.

Enda større garasjeutfordring

– Men hva med den første Granadaen - frister det ikke å finne en slik bil igjen?

– For å være helt ærlig, har det ikke gjort det til nå. Det er nok mest fordi bilen jeg hadde var såpass sliten. Det var rust, fukt innvendig, mye som ikke var på stell. Det kunne jeg forsåvidt leve med da jeg var 19-20 år, ikke i dag.

– Men det er klart: Hvis jeg kommer over et bra eksemplar, er det nok ganske gode muligheter for at jeg lar meg friste, tross alt... Men da får jeg også en enda større garasjeutfordring enn den jeg har i dag, avslutter Øyvind.

Få med deg hele historien i BroomPodden, her:

LES MER: Stian kjøpte grom Granada av bestefaren sin

Video: Noe av det skumleste du kan kjøpe som 18-åring