Broom-Bennys første bil var en VW Boble. Den kjøpte han som 14-åring og sørget da han måtte kvitte seg med den.
Broom-Bennys første bil var en VW Boble. Den kjøpte han som 14-åring og sørget da han måtte kvitte seg med den.

Skulket skolen da han måtte kvitte seg med sin første bil

– Jeg hadde ikke noe valg, men det var skikkelig trist.

Det er veldig ofte noe helt spesielt med den første bilen man eier. Det kan være en kombinasjon av gode ungdomsminner – den gangen man hadde hele livet foran seg, man var fri og frank og førstebilen bød på en frihet og fleksibilitet man aldri før hadde hatt. Bare drømt om. Etter noen år blandes de gode minnene med en god dose nostalgi.

I vår podcast BroomPodden spør vi alltid våre gjester om deres første bil. Ikke bare det – vi i Broom forteller også lytterne om vår første bil. Her er min historie:

Allerede som 14 åring, og altså lenge før jeg fikk lappen, sto den første bilen min parkert i garasjen. En garasje som fram til da hadde gjort nytte som sykkelverksted.

Det var litt tilfeldig at det ble slik. Noen slektninger skulle kvitte seg med en gammel folkevogn. Den fikk jeg kjøpt for en billig penge. Tror jeg betalte en tusenlapp for den.

Det ble dessverre aldri tatt noe bilde av VW Bobla mi, men den var veldig lik denne.
Det ble dessverre aldri tatt noe bilde av VW Bobla mi, men den var veldig lik denne.

Av med hjulkapsler og skvettlapper

Jeg husker ikke helt hvordan det kom i stand, men jeg lurer på om de tok kontakt med min mor. Jeg hadde på det tidspunktet drevet sykkelverksted en stund, og skrudde på alt som kunne skrus fra hverandre. Noen ganger fikk jeg det sammen igjen også ... At jeg skulle bli bilmekaniker var også opplest og vedtatt. Bilinteressen var skyhøy allerede den gangen.

En gammel VW Boble var absolutt ingenting verdt den gangen, så jeg tror tanken var at jeg kunne få overta den billig for å skru på. Selv om den var helt i orden og fullt kjørbar.

Bilen var fra 1962 eller 1963, den var hvit, hadde gått 60.000 kilometer og den hadde, av alle ting, ny motor! En 1200 på 34 hestekrefter.

Grunnen til at disse slektingene skulle kvitte seg med den, var at de hadde kommet over en nyere Boble.

Det første jeg gjorde da jeg fikk den, var å ta av hjulkapslene og å skru av skvettlappene. For å få et litt mer sporty utseende. Siden ble det hjemmelaget midtkonsoll av en sponplate med både klokke, vippebrytere og varsellys.

Les også: Superbil-eieren hadde «glemt» noe veldig viktig

Lærte litt om batterisyre

Batteriet i Bobla satt under baksetet. Det var på 6 volt og konstant flatt. Det måtte lades før hver oppstart. Med nyinnkjøpt dunjakke, som jeg hadde fått mast meg til, fikk jeg en dyrekjøpt erfaring om hva batterisyre kan gjør med klær om man søler. Hele magen på den fine jakka ble borte, gitt.

Ung og lovende, med Lillehammers dårligste moped. Etter denne bestemte jeg meg for aldri å ha tohjuling igjen.
Ung og lovende, med Lillehammers dårligste moped. Etter denne bestemte jeg meg for aldri å ha tohjuling igjen.

Jeg er oppvokst på det som var et lite småbruk. Det var litt vei å kjøre på der. Selv om det ikke var veldig mange meterne det var snakk om, så var det nok til at jeg fikk brukt både første- og andregir…

Ellers var det strenge restriksjoner på kjøringa fra mutter'n, selv om det var på privat eiendom. Jeg var inneforstått med at om det ble for mye kjøring, kunne det bli naboklager – og da hang bileierskapet mitt i en tynn tråd. For å si det slik – jeg fulgte ganske nøye med på når naboene var på hytta.

Selvfølgelig var jeg litt småkonge i gata blant de jevnaldrende med egen bil som 14 åring. Du skulle ha fin tråsykkel for å matche bilen, selv om det var ei gammel Boble...

Les også: 20-årsregelen: Disse bilene kan du gjøre kupp på!

Skulket skolen og sørget

Men ved 16-års alder skjedde det noe. Kompisene kjøpte mopeder, Honda CB 100 eller Suzuki GT 100 og økte aksjonsradiusen sin betraktelig. De dro til byen på kino, traff damer og slike ting. Da var plutselig det å kjøre gammel Boble mellom epletrærne hjemme i hagen ikke like stas mer. Noe måtte gjøres. Verden var i ferd med å reise fra meg ...

18 år og med ferskt førerkort. En litt for bred sladd førte til at jeg traff en stolpe og at baklysglasset måtte teipes på plass.
18 år og med ferskt førerkort. En litt for bred sladd førte til at jeg traff en stolpe og at baklysglasset måtte teipes på plass.

For å gjøre en lang historie kort. Den gode, gamle Bobla ble levert til den lokale bilopphuggeren. Batteriet var fortsatt flatt og det hadde blitt kondens i bensinen. Grunnen til det siste var nok at det aldri ble fylt mer enn 5 liter om gangen. Bensin måtte jo hentes på den lokale bensinstasjonen og fraktes hjem på 5-liters kanne på tråsykkelens bagasjebrett.

Det var en trist dag da Bobla forsvant. Såpass trist at jeg skulket skolen den dagen. Jeg lå rett og slett hjemme på senga og sørget over bilen jeg hadde blitt så glad i.

Slik gikk det da sjåføren ble forbannet på sjefen...

Nostalgibilen, en Volvo 142 ganske lik til den jeg kjøpe som 17-åring.
Nostalgibilen, en Volvo 142 ganske lik til den jeg kjøpe som 17-åring. Foto: Jørgen Lønø

Aldri mer tohjuling ...

For vrakpanten og sparepenger kjøpte jeg det som trolig var Lillehammers dårligste moped. En 1974-modell Tempo Corvette, med tvilsom Sachs-motor og et andregir som stadig hoppet ut. Den ble båret og dyttet mer enn den ble kjørt. Den mopeden var noe jævla ræl. Jeg bestemte meg for aldri å ha verken moped eller motorsykkel noensinne igjen. Et løfte jeg har holdt.

Dritten ble solgt og ny bil ble innkjøpt. Denne gangen Volvo 144 fra 1973, som jeg hadde da jeg fikk førerkort. En bil det knyttes mange gode minner og en sorgløs ungdomstid til. Men jenter i baksetet, Smokie på kassettspilleren og utallige turer på rånerstripa i Lillhammer, før Storgata ble gågate.

Så pass gode minner knyttes til denne Volvoen at jeg for et par år siden kjøpte igjen nesten en maken bil. En oransje 142 fra 1974. Nå vurderer jeg faktisk om jeg burde skaffe meg en Tempo Corvette moped igjen også ... Det kunne jo vært koselig å fyre opp denne og kjøre bort til bakeren etter ferskt brød og rundstykker til helgefrokostene.

Bobla da, om jeg skal ha det igjen? Nei, det tror jeg faktisk ikke. Det er jeg liksom ferdig med. Men fy-søren så glad jeg var i den jeg hadde.

Mer om dette og mye, mye annet kan du høre i vår nyeste podcast. Trykk på linken under.

Vil du lese mer om klassisk Volvo?

Da bør du kjøpe vårt nyeste VolvoKlassiker-magasin!

Nytt Volvoklassiker er ute i butikkhyllene akkurat nå.
Nytt Volvoklassiker er ute i butikkhyllene akkurat nå.

Det byr på 100 sider om kun én ting: Nemlig klassisk Volvo. Fra starten i 1927, og helt opp til 2000-tallet. Reportasjer, intervjuer, bildeserier, småstoff og kuriosa. Årets utgave er akkurat ute i butikkhyllene nå.

Du kan også veldig enkelt bestille det i bladkiosken.no. Det koster det samme som i butikk, 99 kroner (+ 39 kroner i porto) Du betaler med Vipps og får du bladet rett hjem i postkassen om noen dager.

Les også: 19 år og pappa til tre – nå vil han ha spesiell familiebil

Video: Her får du noen flere smakebiter fra VolvoKlassiker