Volvo Venus Bilo ble laget i ett eksemplar – forsvant sporløst

Her tenkte svenskene nytt.

Venus Bilo ble den kalt og Volvoen var ekstremt strømlinjeformet og bød på mange innovasjoner. Legg merke til koffertsettet i alligatorskinn.
Venus Bilo ble den kalt og Volvoen var ekstremt strømlinjeformet og bød på mange innovasjoner. Legg merke til koffertsettet i alligatorskinn.

I 1933 fikk Nordbergs Vagnfabrik i oppdrag av ingeniør Gustaf LM Ericsson – for øvrig sønn av ikke ukjente telefon-Ericsson – å bygge en bil basert på et Volvo PV655-chassis.

Resultatet ble bilen på disse bildene. En Venus Bilo. En ytterst avantgardistisk skapning i beste art deco-stil.

Det het seg i utgangspunktet at Volvo ikke var involvert i prosjektet. Det viste de seg likevel å være. Ønsket var nok bare å holde en lav profil. Det var trolig derfor oppdraget kom fra Ericsson og ikke Volvo selv.

Her ser man tydelig den langt tilbaketrukne kupeen. Bakseteryggen skimtes gjennom det bakre vinduet.
Her ser man tydelig den langt tilbaketrukne kupeen. Bakseteryggen skimtes gjennom det bakre vinduet.

I godt selskap

Da bilen var ferdigbygget, dro hele Volvo-ledelsen til storslåtte Villa Roskull på Lidingö, en øy rett utenfor Stockholm, for å ta den i øyensyn. Bilen var også utstyrt med en helt egen Volvo-logo som ikke har vært i bruk verken før eller siden.

Strømlinjeform var det nye innen bildesign. Nå ville Volvo med denne bilen sjekke ut om svenske bilkunder var modne for en så dristig linjeføring.

Norbergs Vagnfabrik var på dette tidspunktet en svært godt ansett karosserimaker med kunder som prins Gustaf Adolf, prins Oscar Bernadotte og andre høyheter.

De laget karosserier på chassiser fra blant annet Rolls-Royce, Duesenberg, Packard, Isotta-Fraschini, Cadillac og Hispano Suiza for å nevne noen. Det var med andre ord ikke smågutter Volvo engasjerte i prosjektet.

Ikke gå i «jubel-fella» når du skal kjøpe bil

Strømlinje-form var viktig på 30-tallet og Volvo Venus Bilo tok det lengre enn de fleste.
Strømlinje-form var viktig på 30-tallet og Volvo Venus Bilo tok det lengre enn de fleste.

Omtale i New York Times

Det er ingen hemmelighet at Venus Bilo ble gjenstand for svært stor oppmerksomhet også internasjonalt. Noen mente den var moderne og vakker. Slik som for eksempel New York Times, som beskrev bilen som et lovende og framtidsrettet prosjekt. Den omtalen må ha vært en stor fjær i hatten, for bitte-lille Volvo, som på det tidspunktet var bare seks år gamle som bilprodusent. Dette var også mer enn 20 år før de startet eksport av biler til USA.

Andre mente den var stygg som juling … Det var spesielt den bølgende fronten som var spesiell. Men også bakparten var omdiskutert. Noen mente at bilen minnet om en hval bakfra.

Uansett; bilen som ble bygget i kun ett eneste eksempler er den dag i dag et unikt designikon.

Venus Bilo bød på en del særegne løsninger. Selve kupeen er trukket langt bakover. Bilen har dermed ikke noe tradisjonelt bagasjerom bak. Derimot er det ene av bilens to reservehjul plassert bak. Det stikker litt ut fra selve karosseriet og fungerer også som en støtfanger. En støtfanger som tålte små dult, uten å skade bilen, da dette var festet med en sinnrik, fjærende anordning.

Billegende kan bli tvunget til å skifte navn

Legg merke til reservehjulet som også fungerte som en støtfanger bak.
Legg merke til reservehjulet som også fungerte som en støtfanger bak.

Eget koffertsett i alligator-skinn

Den buede støtfangeren foran er også helt spesiell. Det samme er den markerte karosseri-konturen som går rundt hele fronten og som ble lakkert i en kontrastfarge sammen med partiet rundt vinduene. Bilen var lakkert i en grå-blå farge, med beige som kontrastfarge.

Det andre reservehjulet har en egen plass i en av lukene mellom dør og forskjerm. Der er det også plass til reservekanner med bensin, verktøy og jekk. Punkteringer var ganske dagligdags på 30-tallets veier.

På venstre side fantes en ny luke. Dette var bagasjerommet. Her var det tatt fram et eget koffertsett i ekte alligatorskinn, skreddersydd og perfekt tilpasset dette rommet.

Bakdørene er hengslet i bakkant og bilen var utstyrt med frihjul. For å spare drivstoff, men man hadde da ingen motorbrems. Datidens bremser ble virkelig satt på prøve. Bilen som hadde plass til seks personer, veide over to tonn.

En annen liten, snedig detalj er at bilens bakskilt er plassert bak et glass, nesten som i et skap med glassdør og belyst innenfra.

Den gamle Bobla ble solgt for rekordpris

Skal du ha en Volvo Venus Bilo, er en modellbil den eneste muligheten. De er til gjengjeld populære.
Skal du ha en Volvo Venus Bilo, er en modellbil den eneste muligheten. De er til gjengjeld populære.

Verdens første konseptbil?

Bilen beskrives som verdens første konseptbil. Hvorvidt det stemmer eller ei, skal vi ikke innlate oss på. Men det sier kanskje litt om at Volvo ikke hadde planer om masseproduksjon av den underlige bilen.

Som nevnt, det ble med ett eneste eksemplar. Det finnes få bilder av bilen utover de få som ble tatt da den ble vist på Villa Roskull. Det finnes for eksempel ikke bilder av bilens interiør og motor.

I motsetning til dagens konseptbiler og prototyper ble denne tatt i bruk. Den fikk registreringsnummer B101 og første eier var Gustav LM Ericsson, som altså framstod som oppdragsgiver for prosjektet. Han hadde bilen bare et halvt års tid før Volvo selv tok over, med registreringsnummer O4132. De har heller ikke bilen lenge før den selges til direktør Westberg i Kalmar. Han har derimot bilen lenge. I 1948 blir bilen solgt videre til Danmark til en venn av Westberg som var handelsreisende og kjørte bilen mye. Også til en fjellferie i Norge etter krigen.

Noen biler har fått VELDIG uheldige navn

Dette er siste sikre dokumentasjon av bilen fra 1949, der den helt tilfeldig ble filmet.
Dette er siste sikre dokumentasjon av bilen fra 1949, der den helt tilfeldig ble filmet.

Hvor ble den av?

Den siste, helt sikre og dokumenterte observasjonen av Venus Bilo blir gjort i 1949. Da av en herre med navn Gotthard Falk. Han hadde et Zeiss-filmapparat og han filmet bilene som kjørte i land av fergen som gikk mellom Helsingør og Helsingborg. Der kjører Venus Bilo i land. Den er da lakkert mørkeblå og er ensfarget. Den buede støtfangeren foran er også byttet ut med en annen og mer tradisjonell variant.

Midt på 50-tallet er den spesielle bilen både gammel og slitt. Den ender ifølge rykter opp hos en dansk skraphandler og bilopphugger. Det var ingen bilforhandler som ville ta den i innbytte.

Den danske eieren, han som solgte bilen til skraphandleren, mener bestemt å ha møtt gamlebilen sin på veien igjen ett års tid senere. Da han snudde seg for å se etter den, kunne han se at den var avkappet bak fordørene og hadde fått påmontert lasteplan bak. Dette skal ha vært i 1955 eller 1956. Etter det har ingen sett bilen. Den bare forsvant på uforklarlig vis.

Mest sannsynlig endte den sine dager hos bilopphuggeren, men det er jo lov å håpe at det ikke er riktig. At den kanskje kan stå unnagjemt på en låve, et fjøs eller et uthus ett eller annet sted i Danmark.

Nytt Volvoklassiker er ute i butikkhyllene akkurat nå.
Nytt Volvoklassiker er ute i butikkhyllene akkurat nå.

Bilen er «bestemor-kjørt» – nå skal den selges

Vil du lese mer om klassisk Volvo?

Da bør du kjøpe vårt nyeste VolvoKlassiker magasin!

Det byr på 100 sider om kun én ting: Nemlig klassisk Volvo. Fra starten i 1927, og helt opp til 2000-tallet. Reportasjer, intervjuer, bildeserier, småstoff og kuriosa. Årets utgave er akkurat ute i butikkhyllene nå.

Du kan også veldig enkelt bestille det i bladkiosken.no. Det koster det samme som i butikk, 99 kroner (+ 39 kroner i porto) Du betaler med Vipps og får du bladet rett hjem i postkassen om noen dager.

Les også: 19 år og pappa til tre – nå vil han ha spesiell familiebil

Video: Her får du noen flere smakebiter fra VolvoKlassiker