Før måtte du bytte eksosanlegg ofte

Bilens eksosanlegg er ikke det man tenker mest på. Man ser det stikker ut ett eller flere rør bak, under støtfangeren. Men om det ikke bråker mer enn det skal, er det ikke dette man bruker energi på å bekymre seg over.

Men eksosanleggene har vært gjennom en rivende utvikling i de godt og vel 100 årene vi har hatt biler med forbrenningsmotorer.

Eksosanleggets oppgave er, som de fleste nok kjenner til, å lede bort avgasser fra forbrenningen i en bensin- eller dieselmotor.

På noen av de første bilene som ble produsert, pekte faktisk eksosrøret framover. Trykket på eksosen og den lave farten og dermed fartsvinden imot gjorde at dette ikke var noe problem.

Eksosen var ikke akkurat helsekost

Problemet var derimot at eksosen «traff» de om bord i disse åpne bilene. Den gangen pyntet man seg jo når man skulle ut å kjøre automobil. Det var ikke alltid man var like ren når man kom fram. For om eksos forurenser og er giftig nå – så var det i alle fall ikke helsekost den gangen, med dårlig drivstoff og dårlig forbrenning …

Det endte ganske fort med at man slapp eksosen ut bak bilen. Det var en langt bedre løsning.

Etter hvert som motorene ble utviklet, fikk mer effektiv forbrenning og høyere turtall, ble også dette med lyd og varme et tema. Lyddempere, eller eksospotter, ble utviklet. Eksosanleggene ble laget i bedre og mer varmebestandige materialer og de etter hvert også opphengt i vibrasjonsdempende materialer, både for komforten skyld, men også for at eksosrørene ikke skulle riste i stykker. Dessuten ble de plassert slik at de ikke skulle kunne antenne resten av bilen.

Nye EU-krav: Nå skal bilen bestemme hvor fort du kan få kjøre

Eksosanleggene måtte skiftes ofte

Eksosanleggene hadde ofte en ganske begrenset levetid og ble byttet ofte utover på 50-, 60-, 70- og 80-tallet. Skifte av eksosanlegg og eksospotter var en veldig vanlig del av hverdagen for bilmekanikere den gangen. Vanligvis var det den bakre potta/delen som ble byttet først. Ofte etter to-tre år, så måtte man som regel bytte hele sulamitten etter rundt fem år. Det var helt vanlig, og ingen reagerte på det. Nå til dags er det sjelden å høre en bil som «fiser i potta».

Det er helt klart flere grunner til at det har blitt slik. En viktig årsak er materialkvaliteten i selve eksosanlegget som har blitt bedre.

En annen er det som kommer ut av eksosrøret. Tidligere var det mye svovel og kondensvann, som samlet seg i eksospotta og som lå der og «godgjorde» seg, med rust som følge – og en del andre, aggressive stoffer, som vi skal være glade vi slipper.

Les også: Den bilen som ikke blir tøffere av dette – den finnes ikke!

Eksosanleggene ble mer avanserte

Det skjedde myemed dette da 80-tallet bikket over til 90-tallet. Da fikk bilene stadig bedre innsprøytningssystemer, tenningsanlegg og ikke minst katalysator som renset mye av elendigheten.

En (eller flere) O2-sensorer (lambdsonde) sitter nå montert på det fremre eksosrøret. Det er en sensor som måler oksygeninnholdet i eksosen, det vil si overskuddet av oksygen i forbrenningen, signalet fra denne sendes til innsprøytningens styreenhet og brukes av den til å justere innsprøytningstiden med tanke på et så ideelt luft/bensin-blandingsforhold som mulig. Dette er bra for selve forbrenningen og dermed effekten i motoren. Men også for miljøet.

Videre får eksosanleggene en treveis katalysator. Veldig kort fortalt er katalysatorens oppgave å redusere utslipp av skadelige restgasser etter forbrenningen. Dette skjer gjennom en kjemisk prosess (katalyse), som omdanner skadelige stoffer til mindre skadelige stoffer ved en gitt driftstemperatur.

Biler med dieselmotor har de siste årene vært utstyrt med et dieselpartikkelfilter (DPF). Oppgaven til dette filteret er å samle opp sotpartikler fra dieseleksosen. Filteret skal være selvrensende på den måten at filteret brenner opp disse partiklene etter hvert som de fanges opp. For at dette skal skje må det en viss temperatur i eksosen og dermed i filteret til. En del bileiere har opplevd å måtte skifte dette filteret.

Skifte eksosanlegg: Slik gjør du det selv

Størrelsen på eksosanlegget har noe å si

Vekt og aerodynamiske egenskaper har også de siste årene blitt tillagt større vekt. Alt i miljøets tegn. Dette sammen med filtre, sensorer og katalysatorer har gjort at eksosanleggene på nyere biler er langt mer enn bare tilfeldige rør og potter. De har høyteknologiske innretninger med langt viktigere egenskaper enn å bare kvitte seg med eksosen. De har direkte innvirkning på hva som kommer ut av bakenden på bilen. Og dermed bilprisene i Norge – som har eksosutslipp som et parameter i avgiftsberegningen.

En ting er de rent praktiske egenskapene knyttet til disse rørene under bilen. En annen ting er det estetiske. Både når det gjelder utseende og utfordring. For ikke å snakke om en annen ting som er veldig viktig for mange bilentusiaster – nemlig lyden. Her er heller ikke noe overlatt til tilfeldighetene. Hos bilfabrikantene jobber det lydeksperter hvis oppgave er å designe eksosanlegg og lyd, slik at det passer til bilens karakter. Det forskes testen og lyttes på høyt nivå.

En miljøvennlig bil har gjerne stillere, mer dempet lydbilde – enn en hissig sportsbil. Lyden fra bilen har igjen en viss innvirkning på din og min kjøremåte. En stille bil kjøres gjerne mykere og mindre aggressivt enn en sportsbil med høylytt eksoslyd hvor stikkflammene står ut av eksosrørene ved giring og hvor det putrer og smeller i eksosanlegget om man «står litt i ramma». En del bilprodusenter at også lagt på kunstig lyd som kommer ut av høyttalerne.

Det er ikke uten grunn at salg av sportseksosanlegg har blitt big business. Da får man fin lyd og gjerne litt grøvre eksosrør. Kanskje også med doble utløp og forkrommede enderør. For mange har faktisk størrelsen noe å si.

Les også: Derfor er disse hullene så viktige

Trenger ikke eksosanlegg på elbil

Bilfabrikantene legger en betydelig jobb i designet også av enderørene. På en del nyere biler gjerne som en integrert del av bakre støtfangeren. Til stor forskjell fra den den små-rustne rørbiten som stakk fram under bakfangeren for noe år tilbake.

Ellers har det vært mange kreative løsninger på nettopp dette opp gjennom årenes løp. Amerikanske muskelbiler hadde gjerne «Sidepipes» som kom ut bak forhjulene og gikk langs bilsiden under døra. På pickuper monterer man gjerne «piper» som kommer opp bak førerhytta. Noen biler måtte ha hull i skvettlappen som eksosrøret gikk gjennom og så videre, og så videre.

Men er eksosanleggets dager snart talte? Akkurat nå tyder mye på det. Innen 2025 er målet her hjemme at alle nye personbiler skal være elektriske. Mange mener at det kan bli en realitet. Et av ankepunktene mange bruker mot elbiler er nettopp fraværet lyd, lukt og vibrasjoner.

Selvfølgelig vil eksosanleggene være her i mange år enda – de vil sikkert utvikles videre også. Men det er likevel neppe feil å spå at det det om noen år hører fortiden til på personbiler.

Les også: Ble lei av naboens bråkete bil – nå går krangelen verden rundt

Video: Lyden fra denne bilen er helt hinsides!