Enkel og spartansk – men for en suksess
Renault 4 feirer 60 år i år.
En av tingene som kjennetegner franskmenn – på både godt og vondt – er tidvis skyhøy selvtillit. Det gjelder så absolutt også de franske bilprodusentene.
Da Renault 4 ble lansert tilbake i 1961, var Renault selv skråsikre på at den kom til å bli en vinner. Det ble den – det kan vi røpe med en gang.
Renault 4 ble nemlig en stor salgssukss, den ble produsert i over 8 millioner eksemplarer. Et nesten surrealistisk høyt tall. Den hang med helt til 1992. Faktisk enda litt lengre i enkelte markeder.
Men det var slett ikke gitt at den lille, og med dagens øyne; litt snåle bilen, skulle bli en så stor suksess. For den bød på en del særegenheter og innovasjoner da den dukket opp. Og det er jo ikke alltid de brede lag av kundene setter pris på slike ting...
Både for by og bygd
Den hadde som den første bilen fra Renault forhjulsdrift, den hadde et helt nytt design og en kombiløsning som ikke var vanlig den gang.
Den hadde også en annen franskmann som en arg konkurrent. Nemlig Citroën 2CV. Den bygde på mange av de samme prinsippene. Praktisk, enkel, rimelig, god framkommelighet og en bil som skulle fungere i både by og bygd.
Den skulle også være rimelig å kjøre med og enkel å reparere. Etter hvert kom den også i flere ulike varianter. Både luksusutgaver med mer utstyr, som stasjons- og varevogner og til og med som cabriolet.
En bil overlever ikke en produksjonstid på mer enn 30 år uten noen endringer. Så også for Renault 4. Girkassen fikk etter hvert fire trinn istedenfor tre. Bilen fikk skivebremser foran, den fikk større motorer og fra 1972 et 12-volts elektrisk anlegg. I tillegg en del mindre, estetiske oppgraderinger.
Grunnformen var lik, og bilen tro mot det opprinnelige konseptet. Man var aldri i tvil om at det var en Renault 4, når man møtte den.
Dette var i alle biler – så ble det plutselig borte
Ble bygget i 31 år
Den ble brukt av Postvesenet, som brann- og politibil og som militært kjøretøy. Den var like populær hos bønder på bygda som en real arbeidsbil – som en snerten småbil i byen. Den var litt som en potet, og kunne brukes til det meste.
Bilen gikk fra å være det man kan kalle for en fransk Folkevogn til å bli en kultbil, i løpet av 80-tallet.
Det er naturligvis ikke til å komme i fra at den mer enn 30 år gamle konstruksjonen begynte å bære preg av tidens tann på slutten. Det var også kollisjonssikkerhet og utslipp som var utslagsgivende da man valgte å stoppe produksjonen av den lille, enkle men sjarmerende bilen. Som faktisk feirer 60 år i år.
Har blitt samlerobjekt
Særlig sør i Europa kan du komme over eksemplarer som fortsatt er bruksbiler. Enkel mekanikk og god slitestyrke gjør at det er relativt enkelt å reparere og holde dem på veiene. Men det tynnes absolutt ut her.
Fine eksemplarer har nå blitt samlerobjekter. Det betyr at prisene er på vei opp, særlig på biler som er mest mulig originale. Kommer du over en slik, er det all grunn til å ta godt vare på den.
Les også: En gang var dette den reneste magien
Video: Slik blir Renault i veldig nær framtid