Test Maxus Euniq: Unik på ett område

I rekken av kinesiske elbiler som har gjort entré i Norge, er turen denne gangen kommet til Maxus Euniq MPV. Det er en bil bygget av statseide SAIC Motor.

Når du har sett den én gang, kommer du til å huske den. Ikke fordi den er spesielt vakker eller tøff, for å si det litt diplomatisk. Onde tunger som ser bilen for første gang, er ganske brutalt samstemte: Denne bilen ser ikke ut!

På en måte passer det godt inn med at selskapet som står bak er statseid. Den ser ut som den er laget av en byråkrat.

Spenstig design stod trolig sist på prioriteringslista da SAIC bestemte seg for å lage en sjuseters elbil. Men ikke slutt å lese enda. For utseendet er ikke alt.

Ser kjip ut – og hva så?

For strengt tatt: Hva skal du med pent utseende, når du står der med et halvt fotballag som hutrer og fryser og bare vil hjem etter trening? Eller hvis du holder på å hjelpe naboen å flytte – og må ha bagasjerom som får plass til hele salongen, alle hagemøblene og en ikke demontert trampoline?

Faktum er nemlig følgende: Maxus Euniq MPV gjør den jobben fortreffelig og uten å mukke. Dessuten: Den gjør det til en pris som ingen andre er i nærheten av.

Noen vil undervurdere denne bilen. Snu ryggen til den, uten å gi den en sjanse. Det gjør de kanskje ikke så lurt i.

Dette er en prisbombe i Norge

Hvordan er den å kjøre?

På veien oppleves Maxus omtrent slik du forventer. Det er ikke et avansert understell, og det kan smelle litt i humpene. Men stort sett fungerer dette veldig fint. Humper og ujevnheter merkes bedre jo lenger bak i bilen du kommer, som vanlig. Og siden denne bilen er laaang, er det langt bak til siste seterad.

Sportslig er den selvsagt ikke. Hvis tøft design var nederst på prioriteringslista, var nok dynamiske kjøreegenskaper nest nederst. Og i en slik bil er det lett å forsvare. Hvis noen begynner å leke Petter Solberg på vei hjem fra fotballkampen i en Maxus Euniq MPV, er det sjåføren det er noe galt med. Ikke bilen.

Elmotoren er kvikk og sterk nok. 177 hk har du å rutte med, som ikke er veldig mye på en stor og tung 7-seter. Men det solide dreiemoment på 310 Nm gjør at forhjulene har mer enn nok å holde på med, hvis du gasser på litt. Noe voldsomt kraftoverskudd er det ikke, men bilen responderer fint når du trykker inn gassen. Den gjør 0-100 km/t på 9,7 sekunder.

Batteriet er på 52,4 kWt og rekkevidden er oppgitt til 260 km, målt etter WLTP-normen. I dagens marked, er det et ganske lavt tall. Men nok en gang må vi tilbake til kjernen: Stort sett bruker du denne til småkjøring, handling, til og fra trening og kanskje kort pendling.

Vi kjører alle testbilene i egen testløype på 120 km, som inkluderer motorvei, småkjøring og landevei. Her lander vi på et snittforbruk på 2,4 kWt / mil. Da er det bitende kaldt (-15 grader) og Maxus straffes ekstra hardt for mye luftmotstand i høy fart på motorveien. Du kan trolig beregne rundt 180-210 kilometer på vinterstid.

En annen egenskap som tilsier at du bør styre unna langturer i denne bilen, er kapasiteten til å ta imot hurtiglading. Den er nemlig i praksis betydelig lavere enn oppgitt. Dette er også den norske importøren ærlig på. 63 kW kan den ta imot. Her er mange andre bedre.

Hele perioden vi har bilen, er det iskaldt. Rundt 15-20 minusgrader mer eller mindre hver dag. Da merkes det godt at bilen ikke kan forvarmes. Det er ingen App - og du kan heller ikke programmere bilen til å slå på varmen til et gitt tidspunkt i bilens infotainmentsystem. Alternativt må du "starte" den - og la seg varme opp på den måten. Det virker litt tungvint, i en tid da omtrent alle andre tilbyr App-løsninger.

En annen nedtur i en så kald periode, er mangelen på varmpepumpe. Det gjør noe med rekkevidden i kulden. Dessuten sliter varmeapparatet med å få opp temperatur i den digre kupeen. Det er egne luftedyser til baksetet – men de blåser av en eller annen grunn kun kald luft (!).

Har du hørt om BYD? Snart får du se denne på norske veier

Plass og praktiske løsninger:

Hva får du med deg?

Her er vi på bilens paradegren. For snakk om om plassmester! 4.825 cm har aldri føltes lenger. Det er nok fordi panseret er kort, slik at den innvendige plassen utnyttes best mulig.

Bruker du den som 5-seter har du et bagasjerom som er 115 cm dypt, 105 cm bredt og 90 høyt. Det er mye plass!

Livet i baksetet

Dessuten er løsningene gjennomtenkte. Setene i andre seterad er justerbar både i lengderetning og vinkel på ryggen. Det er også bord som kan foldes ut fra ryggen på forsetene. Legg til at det er eget klimaanlegg der, også. Men altså: Kun kaldluft! Varmluften kommer fra luftdysene foran. Ikke spør oss hvorfor.

USB-uttak er tilgjengelig både i andre og tredje seterad. De to bakerste setene har også egne koppholdere. Det er forresten overraskende bra plass i de to bakerste setene, også for voksne.

Totalt er det tre ISOFIX-fester. To i andre seterad og ett i tredje. Det er altså ikke noe feste i passasjersetet foran.

Det er god takhøyde, store vindu og panorama soltak som gir en lys kupe - og godt utsyn. Her kan ungene trives.

Euniq MPV er dessuten godkjent for både taklast og hengerfeste. Hengervekten begrenses til 400 kg, men det er absolutt verdt å ha, likevel.

Nyttelasten er ikke på mer enn 466 kg. Siden det er så mange seter og mye plass, er det verdt å merke seg, før du ukritisk lesser inn folk og fe.

Bak rattet

Setene ser ganske påkostet og fine ut, med tofarget skinn. Men de er ikke så myke og tilbyr heller ikke noe særlig sidestøtte. Det siste er ikke så viktig, siden vi alt har slått ettertrykkelig fast at aktiv kjøring er noe du står over med denne bilen.

Det er lett å finne en bra sittestilling, og det meste er oversiktlig og greit. Men vi skulle ønske midtarmlenet kunne skyves framover. Vi savner også varme i rattet.

Nytt bilmerke til Norge: Dette skrev vi da Maxus ble lansert her hjemme

Design: Utenpå og inni

Vi har vel på mange måter vært innom dette med design, allerede. Det minner mest om en kassebil – der funksjon kommer langt foran design. Særlig bakfra blir dette veldig traust og kjedelig.

Interiøret er ryddig og funksjonelt. Litt mye hardplast, men det er som forventet. Euniq er ikke en premiumbil.

Atmosfærebelysning er i vinden som aldri før, og her har du en rekke farger å velge mellom. Det er en fin og høy midtkonsoll og bra med oppbevaringsplasser.

Her er bruktbilen for deg som ikke skal til Ikea

Tech-faktor:

Det er mye elektroniske hjelpemidler her. Du har for eksempel adaptiv cruisecontroll, filskiftvarsling, nødbrems-assistent, 360-graders kamera, automatisk nødbrems, skiltleser og blindsonevarsling.

Apple Car Play og Android Auto er også tilgjengelig, men ikke trådløst.

Vi savner en App, både til styring av lading, sjekke batteriet og styre klimaanlegget.

Selve infotainmentsystemet fungerer ganske bra. Her kreves det litt tilvenning, men når du har lært det, kan du navigere ganske raskt. Styringen av de ulike menyene i skjermen mellom turteller og speedometer fungerer greit, uten å imponere.

Denne koster bare halvparten av konkurrentene

Konklusjon:

Bilen for deg hvis:

Du trenger elbil med mye plass og/eller sju seter – til folkelig pris

Ikke bilen for deg hvis:

Er opptatt av lang rekkevidde og flott design

Ser du hva som er spesielt med denne postbilen?

Eierne mener

I Brooms bilguide, kan norske eierne selv fortelle om bilene sine. Omtrent som en Tripadvisor for bil. Så langt har vi fått inn over 10.000 omtaler!

Du kan også fortelle om bilen din: Klikk her – det er fort gjort.

Så langt har vi ingen omtaler av Maxus. Kanskje du kan sørge for den første?

Norges største bestilling: Kjøpte 70 (!) Maxus

Video: Ville du kjøpt denne elbilen fra Kina?

De som kjøper denne kan få 50.000 kroner i støtte