Dette ble en verdens mest produserte biler
Det ble den med god hjelp fra Lada.
Siden 1964 har en jury hvert eneste år stemt frem Årets Bil i Europa. Å vinne denne kåringen gir mye oppmerksomhet og har uten tvil stor PR-verdi.
Hvor mange representanter det enkelte land skal ha i juryen, avhenger av størrelsen på bilmarkedet og bilindustrien i landet. Norge har én representant i juryen, der det store flertallet kommer fra Storbritannia og de store billandene på kontinentet.
Derfor har det gjennom tiårene vært mange merkelige og spesielle vinnere av denne kåringen, sett med norske øyne.
Broom tar et tilbakeblikk på noen av disse. Denne gang handler det om Fiat 124, som ble kåret til Årets Bil i Europa i 1968.
Over 17 millioner Lada
Det mange kanskje ikke tenker så mye på, er at denne modellen – som så dagens lys i 1966 – faktisk er blant verdens mest produserte biler. Det ble den ikke etter at det ble produsert rundt to og en halv million biler i Torino i hjemlandet Italia i perioden 1966 - 1974. Det var lisensproduksjon i flere andre land som gjorde susen, først og fremst bilens utrolige suksess som Lada i Sovjetunionen, senere Russland.
Her ble den produsert fra slutten av 1960-tallet og helt til 2012! Da den omsider gikk ut av russisk produksjon, hadde 17.332.954 slike Ladaer rullet av samlebåndene i Togliatti!
Tøffe forhold
På det sovjetiske markedet kom den først som Lada 124R, eller Vaz-2101 «Zhiguli», og på eksportmarkedene som Lada 1200 eller 1300 til 1982. De siste modellbetegnelsene frem til produksjonsslutt var Vaz-2104, 2105 og 2107.
Da bilen skulle produseres for det sovjetiske markedet, ble det gjennomført omkring 800 modifikasjoner for at den skulle tåle de tøffe russiske forholdene. Blant annet ble skivebremsene bak byttet med trommelbremser, motoren fikk overliggende kamaksel og opphengene ble forsterket. I tillegg fikk den med seg et svært omfattende verktøysett - og startsveiv.
Det var best å være forberedt på det meste om man skulle få stans på dårlige og avsidesliggende sovjetrussiske veier! Ikke minst Sibir var – og er - kjent for svært barske kjøreforhold.
Den gangen solgte de bra i Norge - nå er de nesten borte
Sluppet i fallskjerm!
Lisensproduksjon av Fiat 124 var det også i Spania hos Seat, i Sør-Korea, Egypt, India, Bulgaria, Tyrkia, Malaysia og Marokko. Når produksjonstallene for samtlige land summeres, viser dette at det i alt ble produsert mer enn 21 millioner av denne bilmodellen. Slike tall er det ikke mange som kan vise til!
Da Fiat 124 ble vist første gang i 1966, skjedde dette på spektakulært vis: Bilen ble sluppet i fallskjerm fra et fly! Dette ga mye medie-oppmerksomhet, og enda mer ble det da den ble kåret til Årets Bil i 1967.
Teknisk avansert
Den nye Fiaten var ingen stor bil, litt over 4 meter lang og 1,63 m bred. Plassutnyttelsen var glimrende, til tross for den konvensjonelle drivlinjen med motor foran og drift på bakhjulene. Ikke minst imponerte den innvendige plassen stort, husker jeg godt. Bagasjerommet holdt også bra mål.
Om bilen ikke var blant de største, så var den absolutt blant de teknisk mer avanserte. Da Fiat 124 kom, var det nemlig blant annet med spiralfjærer bak, skivebremser på alle fire hjul, og fullsynkronisert 4-trinns manuell girkasse, arvet fra Fiat 1500.
Ble Årets Bil - senere gikk alt galt
Mye giring
Bilen var også utpreget lettbygd, med en egenvekt på bare 864 kg. Dermed fikk den mye ut av en 1,2 liters motor med bare 60 hk, og ble regnet som en rask og akselerasjonssterk modell på sin tid.
Fra stillstand til 100 km/t brukte den bare 13,5 sekunder, og dette var svært bra for en liten familiebil i 1968. Med et maksimalt dreiemoment på beskjedne 87 Nm som først inntraff ved 5.600 omdreininger, var det også slik at det krevde heftig bruk av girspaken for å hente ut kjøreglede!
Morsom å kjøre
Det var altså mange gode grunner til at Fiat 124 vant prisen i 1967. Den var rett og slett en veldig vellykket liten familiebil. Ikke bare var den mye mer rommelig enn den så ut, men den var også teknisk et hestehode foran mange konkurrenter – og den gikk bra.
Et understell med gode egenskaper, og god akselavstand, førte dessuten til at Fiat 124 fikk ord på seg for å være en morsom bil å kjøre.
Du skulle lete lenge etter mindre nybil
Stort utvalg
Attpåtil fikk bilkundene mange forskjellige Fiat 124-versjoner å velge blant. En praktisk 5-dørs stasjonsvogn – Familiare – og 124 Sport Spider, en 2-seters cabriolet, ble begge lansert på bilutstillingen i Torino i november 1966. På bilutstillingen i Geneve i mars 1967 fikk disse selskap av 4-seters 124 Sport Coupé – og i oktober 1968 kom 124 Special, en ekstra påkostet, bedre utstyrt og mer motorsterk (70 hk) toppmodell.
I november 1970 kom en oppgradert 124-serie av både stasjonsvogn og sedan, i tillegg til den nye 124 Special T. Her sto «T» for twin cam, altså doble overliggende kamaksler som hjalp 1,4-liters motoren til en effekt på 80 hk og toppfart 160 km/t. Den ble etterfulgt i 1973 av en Special T med 1,6 liter motor og 95 hk. Verstingen var Abarth Rally som kom i 1972 med 1,8 liter motor, og for sin tid nesten brutale 128 hk.
Fiat til topps ni ganger
Årets Bil-juryen har gjennomgående lagt mye vekt på å kåre modeller som har potensial som familiebil – både når det gjelder egenskaper og tilgjengelighet prismessig.
I dette mønsteret passet Fiat 124 svært godt inn, og det er neppe heller noen tilfeldighet at Fiat er det enkeltmerket som har vunnet flest Årets Bil-priser. Hele 9 ganger har en Fiat gått helt til topps, etter at 124 ble den første modellen fra Torino i denne rekken.
Tenk at et folkelig merke kunne komme med denne!
Video: Her er vi på besøk i garasjen til Broom-Benny