Bilen som virkelig tok opp kampen mot Bobla

Frank Williksen er veteranen i Broom-redaksjonen. Han har jobbet som biljournalist i over 50 år og har testet et stort antall biler i inn- og utland.

Noen biler husker han bedre enn andre. Nå deler Frank minnene med alle Brooms lesere. Denne gang handler det om Ford Cortina 1966, siste årsmodell av den første Cortina-generasjonen – Mk 1.

Gjennom hele 1960-tallet, og litt etter det også, var det mange som jaktet på Boblas suverene førsteplass på salgstatistikkene. Hissigst av utfordrerne var nok Ford. De lyktes ikke med Anglia, men til gjengjeld var forventningene skyhøye da den nye modellen Cortina ble lansert i 1962, eller Consul Cortina som den het, helt til 1964.

Nå skulle Volkswagen og Bobla få kjørt seg!

Stygge rykter

Allerede i 1963 kom da også Cortina på en solid andreplass på den norske registreringsstatistikken, med nesten sensasjonelt kort avstand opp til Bobla på førsteplass. Året etter droppet imidlertid modellen uforklarlig ned til en sjetteplass blant nybilene dette året, men fra 1965 og en tid fremover blåholdt Cortina på andreplassen.

Fallet på salgsstatistikken i 1964 kan ha hatt flere årsaker, men det er ingen tvil om at Cortina helt fra starten av var gjenstand for mange lite sympatiske rykter omkring bilens egenskaper og kvalitet. Noen av disse var nok satt ut av konkurrenter, som ikke likte Fordens attraktive miks av størrelse, ytelser og en hyggelig pris. Et rykte jeg husker selv fra den tiden, er at det ikke var mulig å åpne en dør når et hjul var jekket opp; så «mykt» var karosseriet...

Så kan man jo spørre seg hva man skulle åpne en dør for, med bilen oppjekket...

Tradisjonell drivlinje

Men når dette er sagt, så skal det også tilføyes at Cortina - som er oppkalt etter vinter-OL-byen i 1956 – var en meget enkel og billig konstruksjon, og veldig stivt var nok ikke karosseriet.

Oppskriften var den gamle og kjente, med motor foran og drivhjul bak, og ellers uten nevneverdige tekniske nyvinninger. Det betydde blant annet stiv bakaksel med bladfjærer. Sannsynligvis av økonomiske årsaker valgte Ford i England en tradisjonell drivlinje-løsning fremfor det mer moderne forhjulsdriftkonseptet fra tyske Ford Taunus.

38 år gammel - men nesten som ny

Rally-suksess

Et morsomt poeng er for øvrig at sjefdesigner for den nye modellen var Roy Brown Jr. Han var før dette ansvarlig for design av mega-fiaskoen Edsel, og ble rett og sett sendt i eksil til Dagenham! Han kan uansett smykke seg med suksess med Cortina, for bilen falt desidert i smak hos veldig mange – så mange at det ble produsert drøyt en million biler av Cortina Mk 1 frem til 1966, mens tyske Ford Taunus 12M i samme periode nådde bare 700.000 biler. Den konkurransen vant i alle fall engelske Cortina med solid margin!

Ford Cortina – spesielt Lotus-utgaven – hevdet seg tidlig i rally, og prestasjonene til en media-favoritt som legendariske Trond Schea bidro naturligvis sterkt til modellens popularitet.

Kjørte bredt

Mine opplevelser med bilen var absolutt positive, og det som sitter best igjen i minnet er de meget gode og sportslige kjøreegenskapene selv en vanlig GT eller Super kunne by på.

Det var kjøring på «gamlemåten» her, fritt for underholdningsreduserende elektroniske innslag. Slapp det, så var du overlatt til deg selv; har var det ikke noe elektronisk stabilitetssystem som ordnet opp for deg! Når føre og omgivelser tillot det, så var det derfor veldig lett å la seg friste til å kjøre bredt – bilen var jo så utrolig snill og enkel å kontrollere!

Dette var bilen som tok vare på seg selv

105 hk Lotusmotor

Første generasjon Ford Cortina kom fra lanseringen av i tre utstyrsversjoner – Deluxe, Super og GT. Fra 1963 kunne man i tillegg få en Lotus Cortina med en modifisert 1,5 liters motor med doble overliggende kamaksler og høyere effekt.

I 1,5-liters versjon leverte denne 100 hk, men den ble ganske kjapt boret opp til 1,6 liter, og effekten økte til 105 hk. Lotus Ford-motoren fantes også i enda sterkere versjoner.

0-100 på 12 sekunder

Standard motorisering i Ford Cortina Mk 1 var 1,2 eller 1,5 liter. Den minste motoren var en oppgradert utgave av 997 cc-motoren som satt i Ford Anglia. Den noe større 1,5-literen kom med 61 hk i Cortina Super, og hele 78 hk i Cortina GT.

Dette er motoreffekter vi trekker litt på smilebåndet av i dag, men det man lett glemmer er at denne bilen hadde en egenvekt på bare 810 kilo. Vekt/effekt-forholdet ble dermed slett ikke verst, og Cortina GT klarte 0-100 km/t på like under 12 sekunder, mens toppfarten var 147 km/t. Med disse tallene var dette en sprek bil på 1960-tallet. Girkassen var 4-trinns manuell, og man kunne i utgangspunktet velge mellom gulv- eller rattgir.

Dette var biltyvenes favoritt

590 liter bagasjerom

Et av de sterkeste salgsargumentene for Ford Cortina, ikke minst i forhold til Bobla, var den gode innvendige plassen, og – ikke minst – det store bagasjerommet. Bilen hadde noe som absolutt lignet på akseptabel bakseteplass, og bagasjerommet slukte solide 590 liter – noe veldig få personbiler kan konkurrere med i dag!

Positivt var også de store vindusarealene som ga god sikt i alle retninger.

Nye sterke modeller

Ford Cortina Mk 1 var 4,27 m lang som sedan, og var også å få som stasjonsvogn (4,28 m). Bredden var 1,59 meter, høyden 1,44 m (sedan) og 1,47 m (stasjonsvogn). Akselavstanden var 2,49 m.

I toppåret 1963 ble det solgt hele 5.747 nye Ford Cortina i Norge, bare drøyt 2.300 færre enn den suverene markedslederen, den mye trangere og mindre moderne Bobla. Men dette ble også det nærmeste Cortina Mk 1 kom erkekonkurrenten før Cortina Mk 2 overtok - og nye tider inntok Wolfsburg. Med det kom også, slik vi vet, nye og sterke modeller å måle seg mot for konkurrentene...

Politimannen var tydelig - her måtte det betales

Video: Husker du denne? Dette er VW Passat fra 1974