VW 411 var en stor og rommelig bil, og bagasjerommet foran tok hele 400 liter.
VW 411 var en stor og rommelig bil, og bagasjerommet foran tok hele 400 liter. Foto: Møllerarkivet

VW 411/412 ble ingen stor suksess

Hekkmotor-kjempen fra Volkswagen.

Frank Williksen er veteranen i Broom-redaksjonen. Han har jobbet som biljournalist i over 50 år og har testet et stort antall biler i inn- og utland.

Noen biler husker han bedre enn andre. Nå deler Frank minnene med alle Brooms lesere. Denne gang handler det om Volkswagen 411, hekkmotorkjempen som ble modellen som (i 412-utgave) avsluttet en æra for Volkswagen.

Dette var forresten også den første nybilen Frank kjøpte privat:

411/412 – Volkswagen Type 4 - ble den siste personbilmodellen i Europa med teknologien som startet med Bobla: Luftkjølt boxermotor hekkmontert og med bakhjulsdrift. Denne store familiebilen var designet av Carrozzeria Pininfarina, og kom som 2- eller 4-dørs sedan og som stasjonsvogn. Bilen ble introdusert på bilutstillingen i Paris i 1968. Den rakk to generasjoner – 411 fra 1968 til 1972, og 412 fra 1972 til 1974.

Noen salgssuksess ble bilen ikke. I løpet av de seks årene den levde, ble det produsert nærmere 370.000 biler før den vannavkjølte og forhjulsdrevne Passat overtok for godt.

Fra førerplassen i 411. Ikke mange knapper på rattet i 1969, nei!
Fra førerplassen i 411. Ikke mange knapper på rattet i 1969, nei! Foto: VW

Bensinfyrt tilleggsvarmer

411 var på mange måter en moderne konstruksjon, her var det blant annet spiralfjærer, hydraulisk clutch og MacPherson forhjulsoppheng. I min 1969-modell hadde bilen dessuten noe så avansert som Bosch D-Jetronic elektronisk bensininnsprøytning. Utskiftningen av de doble forgasserne fra 1968-modellen ga dessuten 1,7-liters motoren en effektøkning som selvsagt var kjærkommen – fra 68 til 80 hk.

Nytt i 1969 var dessuten doble runde hovedlykter i stedet for de store ovalene som sto der i 1968. Radialdekk var standard, og det var også el-oppvarmet bakrute. For å løse den smule varmeproblemer den luftkjølte Bobla var viden kjent for, var bilen utstyrt med en bensinfyrt Eberspächer tilleggsvarmer.

Denne bilen startet en skikkelig revolusjon

God reisepartner

Valget mitt av 411 var det flere kolleger som satte spørsmålstegn ved. Luftkjølt hekkmotor nå? Og ja, jeg visste vel også at teknologien var på full fart ut bakdøra for personbiler, men så var det dét, da, at jeg likte bilen så forbaska godt! Og da er det vanskelig å finne en vei forbi...

Mitt liv med 411 ble ikke svært langvarig uansett, før nok et litt odde valg ble tatt: K70, men det er en annen historie.

VW 411 rakk likevel å være en god reisepartner for min forlovede og meg, både i inn- og (nære) utland. Til de mer minneverdige turene hørte en Danmarks-turné sommeren 1971. Den startet med danskebåten til København, og ble avsluttet med en annen danskebåt, «Peter Wessel», fra Fredrikshavn til Larvik.

Dette var selveste datahjernen i VW 411.
Dette var selveste datahjernen i VW 411. Foto: VW

Umulig å få mer enn 120 km/t

Mellom disse ytterpunktene rakk vi mye, syntes vi, fra Zoo og Løvepark, via Legoland og flere fantastiske danske kroer (Niels Nicolaisen og Hovborg Kro blir aldri glemt, i alle fall!) til besøk hos produsenten av Limfjords-kaviar og nytt, flott og moderne hotell i Fredrikshavn.

Vår 411 rullet trofast og uten feilslag gjennom vårt flate naboland, men jeg rakk da å oppleve i praksis at elektronikk i bil ennå var på et tidlig stadium av utviklingen. Jeg glemmer ikke det siste strekket til Fredrikshavn en vakker sensommerkveld. Fine veier fristet til å teste ut hva bilen orket av toppfart, men skuffelsen ble grusom: Uansett hvor hardt jeg tråkket på gasspedalen var det plent umulig å få speedometernåla forbi 120-merket.

Dette er verdens dyreste folkevogn

Helt flatt gulv

Det ble verkstedbesøk ved hjemkomsten, og da den avanserte diagnosekontakten ble stukket i, kom svaret. Det var elektronikken som hadde lurt meg (som jeg forlengst hadde gjettet...).

I daglig bruk var 411 en kjempebra bil, selv i sedanutgave presterte den såpass som 400 liter i bagasjerommet foran, og det var som regel mer enn nok for oss. Lettkjørt og hendig var den også, og bortsett fra elektronikken i Danmark var den problemfri. Helt flatt gulv inne i kupéen var dessuten fordelaktig.

Design som så bra ut også skrått bakfra. Men så var streken også satt av Carrozzeria Pininfarina i Italia.
Design som så bra ut også skrått bakfra. Men så var streken også satt av Carrozzeria Pininfarina i Italia. Foto: VW

Virket kvikk

Som andre modeller med hekkmotor og drift på bakhjul hadde også VW 411 en vektfordeling som åpnet for mulig sterk påvirkning av sidevind – 45 prosent foran og 55 prosent bak. Dette opplevde jeg aldri som noe problem, i alle fall ikke sammenlignet med noen ganske ekle sidevinds-opplevelser med Bobla tidligere.

VW 411 var 4,55 m lang og 1,68 m bred. Høyden var 1,68 m og akselavstanden 2,50 m. En effekt på 80 hk høres kanskje ikke all verdens imponerende, men det er viktig å huske at bilen hadde en egenvekt på 1.020 kg, så den virket uansett kvikk.

Noen stor suksess ble den altså ikke, særlig ikke med tanke på hvor bra Bobla hadde gjort det. Men for Volkswagen ventet andre biler som skulle ta Boble-tradisjonene videre.

Dette var arbeidernes beste venn

Dette ble en kjempesuksess, se video av Passat fra 1973