En gang var dette den reneste magien
De elektriske bilantennene var hotte – så forsvant de helt.
Vi i Broom har tatt en liten titt i bakspeilet for å se hva som rørte seg på bilfronten for rundt 20- 30 år siden. Ikke selve bilene, men alt tilbehøret som mange av oss hadde i eller på bilen den gang.
Nå har mye av det kanskje gått i glemmeboken. Derfor tenker vi det er på sin plass med et gjensyn!
I dag ser vi nærmere på det som gjerne ga litt ekstra status. Nemlig elektrisk dreven motorantenne til bilradioen.
Hvem kjøpte dette?
Mange timer alene i bilen kunne bli kjedelig. Dekkenes monotone lyd mot asfalten og vindsuset fra turbulensen rundt sidespeilene kunne virke trøttende for en sjåfør som kjørte mye og alene. Musikk og nyheter kunne være et kjærkomment avbrekk da.
Den første kommersielle bilradioen var en Motorola som kom i 1930. En ganske dyr sak. Den kostet 130 dollar. Omtrent en fjerdedel av hva en bil kostet den gangen.
Det var først da FM-radioene kom tidlig på 50-tallet at radio i bil begynte å bli mer vanlig. Siden tok salget seg kraftig opp utover på 60- og særlig på 70-tallet.
Men ingen radio uten en antenne å fange signalene med. Denne forkrommede pisken, som oftest ble montert på en av skjermene, ble snart et statussymbol. Den viste at her hadde man ikke bare råd til bil. Man var såpass bemidlet og innovativ at man hadde radio i bilen også …
Dette var i alle biler – så ble det plutselig borte
Hvilke biler passet dette best til?
Etter hvert som radio ble vanligere og vanligere i bilen ga ikke antennen samme status lengre.
Da kom noen på å lage en elektrisk motor-antenne som gikk opp av seg selv når man skrudde på radioen – og som forsvant ned igjen når radioen ble skrudd av.
Herregud så tøft! Det var nesten magi på lik linje med da Tore Torell dro opp hvite kaniner fra en tilsynelatende tom flosshatt!
Mange av disse henger nok på en spiker i garasjen
Kunne noe noen gang overgå dette? Vi lurte litt på det. Dette var altså en stund før Tesla, Spotify i bilen og autopilot, kan du si …
Motorantenne ble standard på noen bilmerkers dyrere modeller. Noe man fikk på en dyr GLS, men ikke på en billigere GL.
Men det ble også et ganske populært tilbehør som kunne monteres på de aller fleste biler. Selv om det kanskje så både litt rart og litt «feil» ut på en gammel, halvrusten Opel Kadett uten hjulkapsler fra 1969. Men eieren var i alle fall stolt.
Var man så heldig å ha en bil med motorantenne, gjaldt det ofte å være litt nøye med timingen. Kom noen gående, var man påpasselig med å skru på radioen akkurat da vedkommende passerte – slik at de, forhåpentligvis, fikk med seg denne magiske antennen som plutselig steg opp av en bilskjerm.
Bil-stereo: Dette var noe av det grommeste du kunne ha i bilen
Hva skulle det være godt for?
Det var vel strengt tatt to ting som var ideen bak motorantenne. Det første var naturlig nok å fange opp radiobølgene så man fikk lyd i radioen.
Det praktiske med en antenne som forsvant når den ikke var i bruk var jo at små-ramp ikke kunne knekke den når bilen sto parkert i gata.
Den lille dosen status som motorantennen ga var vel mest en litt dyrekjøpt bonus. Men den var viktig for mange den også …
Stadig flere norske biler brenner opp
Var det noen ulemper?
Jepp. Det var noe ulemper også. For eksempel når man vasket bilen i maskin. Det ble gjerne noen minutter med dødtid mens skum og børster gjorde jobben. Man kunne jo like godt få med seg de siste nyhetene – på bilradioen. En antenne som kommer opp og en stor roterende vaskebørste var rått parti. Antenna tapte. Hver gang.
For all del. Manuelle antenner som måtte trekkes opp og dyttes ned, tapte de også. Men det ble billigere likevel.
For herrens mange år siden jobbet jeg med Hyundai. Toppmodellen het Sonata. Hyundai Sonata GL hadde manuell antenne. Der kostet antennepisken 140 kroner og det tok under fem minutter å bytte den. Det ble som regel gjort ute på parkeringsplassen.
GLS hadde motorantenne. Den kostet friske 1.990 kroner og det tok en halvtime å bytte den. Deksler i bagasjerommet måtte fjernes, ledninger kobles og ulike fester skrus av og på.
Her fikk pengene fra ekstrajobben bein å gå på
Vi hadde GLS-kunder som brukte minst 10.000 kroner i året, bare på motorantenner. Jeg husker jeg en gang spurte en av de kundene som var inne til antenneskift for tredje gang på kun kort tid, om vi kanskje skulle bytte til en manuell. Da det ville bli billigere. Om blikk kunne drepe, så hadde ikke jeg sittet her i dag …
Les også: Nå fyller denne klassikeren 70 år
Har dette noe for seg i dag?
Nei – dette er ikke noe tema på nyere biler. Dette er nok mest for klassiske biler nå. Men de elektriske motorantenne finnes fortsatt å få kjøpt om du vil ha det på en Peugeot 605 eller en Ford Granada.
De forkrommede antennepiskene ble etter hvert erstattet med kort antennepisk i gummi, gjerne bak på taket på mange biler. Disse ble igjen til de såkalte "hai-finnene» som også, en kort stund, ble såpass statusbefengte at man fikk kjøpt «fake-utgaver» som i prinsipp bare var et tomt, trekantet plastdeksel man kunne lime på taket.
Dagens DAB+ radioer har antenner i vinduer og karosseri. Kanskje like greit med tanke på praktiske egenskaper. Men salg av knekte og ødelagte antennepisker var faktisk god business for bilforhandlerne en gang i tiden. Den tiden er definitivt forbi nå.
Les også: David kom over 34 år gammel bil – som aldri har vært brukt
Video: Klar for litt Porsche-nostalgi? Sjekk ut denne videoen