Ble en stor suksess – men for sent til å redde merket
Citroën GS ble også Årets Bil.
Siden 1964 har en jury hvert eneste år stemt frem Årets Bil i Europa. Å vinne denne kåringen gir mye oppmerksomhet og har uten tvil betydelig PR-verdi.
Hvor mange representanter det enkelte land skal ha i juryen, avhenger av størrelsen på bilmarkedet og bilindustrien i landet. Norge har én representant i juryen, der det store flertallet kommer fra Storbritannia og de store billandene på Kontinentet.
Derfor har det gjennom tiårene vært mange merkelige vinnere av denne kåringen, sett med norske øyne.
Broom tar et tilbakeblikk på noen få av disse, og denne gang tar vi for oss Citroëns første vinner av denne høythengende prisen: Mellomklassebilen GS, som senere ble videreutviklet til GSA.
Da Citroën GS ble kåret til Årets Bil i 1971, ble den straks en suksess, og i løpet av perioden 1970 – 1986 ble det solgt mer enn 2,5 millioner GS og GSA i forskjellige varianter.
Vi dro til Tyskland - og kjørte fortere enn alle andre
Hadde tapt for mye terreng
Dessverre kom denne suksessen litt i seneste laget til å redde Citroëns status som selvstendig bilprodusent. I 1974 var kassa tom, og Citroën ble kjøpt opp av Peugeot. Mye av grunnen til dette, var at fabrikken i hele femten år manglet en modell i det lukrative mellomklasse-markedet – segmentet som var klart mest lønnsomt i hjemlandet Frankrike.
Citroën for sin del kunne i disse 15 årene bare tilby sine kunder valget mellom de noe spesielle og billige småbilene 2CV og Ami eller luksusbilen DS. Etter et så langt fravær, hadde andre produsenter festet grepet godt i mellomklassen, og selv om GS solgte aldri så godt, hadde Citroën tapt alt for mye terreng.
En av Citroëns mest solgte modeller
Jeg husker godt da GS kom. I god Citroën-tradisjon kunne den nye modellen by på design som var originalt nok, både inn- og utvendig. Bilen hadde et veldig moderne design. Den var nesten rund som et såpestykke, og utvilsomt aerodynamisk riktig, men meningene om den var «pen» eller ikke hadde en tendens til å sprike sterkt. De som likte bilens ytre, likte det veldig godt – og de som mislikte det, hadde også en tendens til å uttrykke seg med sterke ord.
Det er ellers ganske påfallende hvor mange likhetstrekk linjeføringen på lekre CX hadde med GS da den nye storbilen kom i 1974, og øyeblikkelig posisjonerte seg som noe nær en aerodynamisk sensasjon.
Salgstallene kunne man likevel ikke argumentere imot, og fortsatt er GS/GSA en av de mest solgte Citroën-modellene noen sinne.
0-100: 18 sekunder
GS var forhjulsdrevet, og hadde en firesylindret luftkjølt boksermotor med overliggende kamaksel. Bare dette var ganske så spesielt. Luftkjølt motor var noe vi inntil da stort sett hadde forbundet med Volkswagen – og der var motortypen på vikende front.
I GS kunne man velge mellom motorer fra 1,0 til 1,3 liter med effekt fra 55 til 65 hk. Egenvekten var såpass lav som 880 – 950 kg, avhengig av modell, men noen rakett var dette ikke. Oppgitt toppfart var 152 km/t, og akselerasjon 0-100 km/t trengte den 18 sekunder på.
Produsert i ti land
Girkasse i samtlige versjoner fra innstegsmodellen GSpecial via Club til Pallas var 4-trinns manuell. En tretrinns halvautomatisk girkasse var også tilgjengelig, men med denne var det bare parkeringsbremsen som holdt bilen stille. Dette ble endret med GSA, der denne girkassen hadde fått en egen P-posisjon som låste forhjulene.
Fjæringen var hydropneumatisk, og Citroën GS kunne by på svært god kjørekomfort. Bilen hadde skivebremser på alle hjul, noe som slett ikke var en selvfølge på begynnelsen av 1970-tallet. En av bilens sterkeste sider var ellers det ekstra store bagasjerommet (465 liter), som var blitt mulig fordi man hadde flyttet reservehjulet foran, under panseret.
Bilen ble levert både som personbil med stor bakluke og som stasjonsvogn, foruten et par andre varianter, og ble produsert i ti land i Asia, Afrika, Sør-Amerika og Europa.
Plast i stedet for rustfritt stål
I 1973 prøvde Citroën seg med en modell med wankelmotor, men salget av denne var katastrofalt dårlig. Under 900 biler ble solgt.
Citroën GS 1971 var 4,12 m lang og 1,61 m bred. Akselavstanden var 2,55 m. Bensinforbruket ved blandet kjøring var oppgitt til 0,81 l/mil.
De som husker tidligere modeller av Citroën GS, husker sikkert også det spesielle speedometeret, nærmest en skive som roterte under glass. Det kunne ligne litt på en badevekt, og var standard i alle GS-modellene til 1976. Fra 1976 til 1979 hadde bilen tradisjonelt speedometer, og i 1979 ble GS etterfulgt av GSA, som var en mer moderne bil. Den hadde blant annet fått støtfangere i plast i stedet for rustfritt stål, og ble levert som femdørs kombi eller stasjonsvogn.
Denne bilen var en sensasjon da den kom
Video: Bård driver en godtebutikk av en bilforretning