Ford Escort med tidstypisk GT-ratt. Foto fra Momo.
Ford Escort med tidstypisk GT-ratt. Foto fra Momo.

Her fikk pengene fra ekstrajobben bein å gå på

Det var gjerne ikke et spørsmål om – men når!

Vi i Broom har tatt en liten titt i bakspeilet for å se hva som rørte seg på bilfronten for rundt 20- 30 år siden. Ikke selve bilene, men alt tilbehøret som mange av oss hadde i eller på bilen den gang. Nå har mye av det kanskje gått i glemmeboken. Derfor tenker vi det er på sin plass med et gjensyn!

I dag ser vi nærmere på det som pyntet opp innvendig på mange biler: Nemlig de såkalte GT-rattene.

GT-ratt kalte vi dem og det var nærmest et obligatorisk tilbehør i alt av ungdomsbiler på 70- og 80-tallet.

Akkurat når de dukket opp vet vi ikke helt. Men trolig på 60-tallet. I løpsbiler, sammen med sportsseter eller "bucket-seats" – seter med bedre sidestøtte. Igjen, først og fremst beregnet på løpskjøring.

BMW med GT-ratt i sort skinn, med hvit kontrastsøm og aluminiums-eiker med
BMW med GT-ratt i sort skinn, med hvit kontrastsøm og aluminiums-eiker med "lette-hull". Tøft så det holdt, men hvor ble det av original-rattet?

Poenget med mang en ungdomsbil har vært å få den til å se tøffere og mer sporty ut. Helst på en enkel og billig måte. Ekstrajobb på det lokale Samvirkelaget etter skoletid, med 15 kroner timen i lønn, satte jo noen begrensinger ...

Enkle og relativt billige grep var derfor populært: Ekstralys, fjerne hjulkapslene, montere bakrutesjalusi, GT-ratt og en Wunderbaum i speilet, var innenfor rekkevidde, med lønna fra ekstrajobben.

GT-rattene kostet gjerne 300-400 kroner om man ikke gikk for de aller dyreste typene, som Momo og Nardi. Dessuten kunne du få tak i brukte til rundt 200 kroner. Sistnevnte tilsvarte 13 timers jobb på samvirkelaget. Men da hadde man ikke bensinpenger, den uka ...

Lykken var stor den dagen man sto der med ratt på enten 13 eller 14 tommer, i ekte skinn og med synlige sømmer som kanskje til og med var sydd med rød tråd.

Forskjellen på den store, tynne og steinharde bakkelitt-kringla som var originalmontert i bilen var enorm. På godt og vondt....

Hvem kjøpte dette?

95 prosent må ha vært menn under 25 år på 70- og 80-tallet. Om bilen var en VW 1200 med 34 hestkrefter eller en Ford Cortina 1300 med fire dører spilte ingen rolle. GT-ratt måtte man ha. Slik var det bare...

Les også: Derfor er alle de små prikkene der

Hvilke biler passet dette best til?

Dette fikk man til alle kurante biler. Rattene var jo universale. Det var om du fikk tak i rattnavet som passet til bilen slaget sto. Hadde du VW, Ford, Opel, Volvo, Fiat eller Mazda var du sikret.

Var du skikkelig vill og gal – monterte du kjetting-ratt. Foto fra Grant.
Var du skikkelig vill og gal – monterte du kjetting-ratt. Foto fra Grant.

Du skulle ha en rimelig sær modell om du ikke fikk tak i GT-ratt til disse.

Rattene fantes i mange utgaver. Med tre og fire eiker og i ulike størrelser. Vanligst var 13 eller 14 tommer. Tøffest var nok kanskje sorte ratt med tre aluminiumsfargede eiker med sporty "lettehull" i eikene.

Noen råskinn, gjerne de med amerikansk bil, dro det enda lengre og monterte krommede kjetting-ratt fra Grant. Disse var gjerne enda mindre og på enten 11 eller 10 tommer og bortimot ubrukelige på biler uten servostyring. Hvilket ikke var veldig vanlig på Volvo Amazon og Opel Kadett.

Hva skulle det være godt for?

Det var nok, som nevnt, den sporty looken man primært var ute etter. Dessuten var de tykke og gode å holde i, sammenliknet med mange originalratt. I tillegg var det liksom en helt obligatorisk greie. Det var sjelden spørsmål OM man skulle ha det. Det var mer snakk om NÅR. Det ble bestemt av når studielånet ble utbetalt, eller når man hadde jobbet nok timer ...

Det ble nok, sett med dagens øyne, begått en del synder her. En kompis med en gul Saab 96 heiv ut et originalt Saab Monte-Carlo ratt i nydelig treverk, og satte inn et 13-tommers GT-ratt av billigste sort i stedet. Samme skjebne led et originalt ratt fra en Volvo Amazon 123 GT. Ut med det – og inn med et billig tilbehørsratt til 349 kroner. I dag selges bare tute-knappen (Nei, ikke hele rattet...) fra originalrattet for 7.500 kroner...

Sjekk ut: Dette har du trolig ALDRI tenkt over...

Var det noen ulemper?

Jepp! Særlig for de av oss som hadde gammel Volvo og andre biler med gammeldags styresnekke. Om man da kombinerte et lite GT-ratt med både brede felger og dekk, ble bilene så tunge på rattet at det nesten ikke var mulig å svinge i det hele tatt. Men brydde vi oss om det? Nope ...

Ofte dekket disse mindre rattene for speedometeret også, slik at man ikke så hvor fort man kjørte.

Men mange hadde jo en turteller ettermontert oppe på dashbordet. Man kunne bruke den. Hadde man for eksempel 3000 o/min i fjerde gir, så visste man at farten var 85 km/t.. Problemer er jo til for å løses.

Det var heller ikke alltid at man fikk horn-knappen til å virke på de billigste rattene, eller at den automatiske returen til blinklyset funket. Men det var kun snakk om en vanesak, og ikke noe man hengte seg opp i så lenge det så tøft ut.

Les også: Må du gjøre dette ofte – da har du et problem

GT-rattene finnes den dag i dag i mange ulike varianter, men disse er ikke først og fremst beregnet på alminnelige familiebiler. Vi snakker primært løpsbiler og klassikere. Foto fra Momo
GT-rattene finnes den dag i dag i mange ulike varianter, men disse er ikke først og fremst beregnet på alminnelige familiebiler. Vi snakker primært løpsbiler og klassikere. Foto fra Momo

Har dette noe for seg i dag?

Nei – GT-rattene er nok en saga blott på nyere biler. Rattet har jo i enda større grad blitt en del av bilens interiørdesign de siste par tiårene.

Dessuten er de jo fulle av ulike funksjoner, som betjening av stereo, cruise-control, telefon, autopilot og vi vet snart ikke hva. For ikke å snakke om airbager.

Men på gamle og klassiske biler har disse rattene fortsatt noe for seg. De har blitt en liten, men viktig flik av en bilkultur som vi neppe får oppleve igjen.

Les også: Derfor er nesten ingen biler «daukjørt» lenger

Video: Mimre litt til? Da kan du se denne Porsche-videoen!