Bruktbilsøk på Broommarked:

Søk Detaljert søk
Broommarked
Bruktbilguiden
Biltester
Spør Benny
Eierne mener
Broomguiden

Ikke den billigste – men kanskje den kuleste

Erkebritiske Mini og veldig amerikanske Miami har en god del fellesnevnere.
Erkebritiske Mini og veldig amerikanske Miami har en god del fellesnevnere.
MIAMI (Broom/TV 2): – Ideen er langt bedre enn jeg trodde.

– Hæ? Test av nye, elektriske Mini Cooper SE i Miami, Florida. Gir det noe mening da?

Jeg gnir meg i øynene og leser invitasjonen en gang til. Men, jo da. Det er Florida og det er Miami. Pussig.

Mini som bilmodell, ikonisk sådan, rundet 60 år i fjor. En alder det definitivt står stor respekt av. Selv om modellen naturlig nok har utviklet seg en god del gjennom årenes løp. I motsatt fall hadde den ikke bestått.

Den største endringen var i 2000. Da kom retro-utgaven og tok over stafettpinnen fra Sir Alec Issigonis opprinnelige og geniale konstruksjon fra 1959. En konstruksjon og en bil som har blitt kåret til den mest innflytelsesrike bilen etter T-Ford. Respekt.

I mitt enkle hode deler jeg Mini, litt grovt opp, i to bolker. 1959-1999 som den opprinnelige BMC-Minien. Og etter 2000 som BMW-Minien – altså retro-utgaven.

Skummelt å bo i 33. etasje

Kjøreruten er spektakulær, men ikke på den måten at man fikk testet bilen skikkelig.
Kjøreruten er spektakulær, men ikke på den måten at man fikk testet bilen skikkelig.

Nå, etter 60 år, er det altså duket for et nytt kapittel i Mini-boka. Den elektriske, og den skal jeg av gårde å kjøre. Det gleder jeg meg til!

Men ikke blant grå, støvete og litt forfalne industribygg i Miniens hjemsted, Oxfordshire i England. Ofte når bilfabrikantene lanserer nye modeller som det er mye historie knyttet til, spiller de på de historiske strengene. For eksempel i form av "hjemmebane". Slik er det ikke denne gangen. Det er Miami som er arenaen.

Og for all del – det er et spennende sted. Jeg har vært her tidligere på ferie og det blir på ingen måte feil å komme hit igjen.

Selv om Mini denne gangen har lagt igjen alle de historiske strengeinstrumentene hjemme – det finnes ikke én historisk tone på hele turen – har Mini gjort en svært grundig jobb likevel.

Utsikten fra 33. etasje er det ikke noe å si på.
Utsikten fra 33. etasje er det ikke noe å si på.

Har er hele vegger dekorert med malerier av nykommeren. De har satt opp en egne ladestasjoner, for elbiltettheten er ikke veldig stor her, og de har dekorert enhver location vi kommer til fargerikt. De har valgt en smart, spektakulær, men kanskje aller mest effektiv kjørerute for oss journalister. Det hele er egentlig veldig godt på stell.

Unntaket er kanskje å putte en norsk journalist, født og oppvokst ved Mjøsas bredder og med langt framskreden høydeskrekk, i et hotellrom i 33. etasje. For å si det slik; den lille terrassen utenfor rommet blir ikke brukt. Jeg åpner døra og tar et bilde ut – under tvil.

Les om vårt første møte med Mini Cooper SE her:

Skiller seg ut som kul og annerledes

Den elektriske Minien svarer også til forventningene og vel så det. Forutsatt at den puttes inn i riktig kontekst. Ser vi på de tørre fakta, er det ikke rare elbilen vi har med å gjøre her. Relativt høy startpris på 270.000 kroner, forholdsvis lite batteri på 32,3 kWt, det gir igjen en relativt kort rekkevidde på ca 240 km, lav ladehastighet, 50 kWt, på hurtiglader, bare tre dører og ikke veldig mye plass. Det siste gir seg egentlig selv med en bil på 3,85 meter.

Heldigvis er bil, for mange av oss,, ikke bare fakta. Det handler om så mye mer. Om følelser, ytelser, design, noen ganger lyd – men ikke i dette tilfellet, historie, hvor den er laget for å passe inn og ikke minst for hvem.

Ved siden av en RAM pickup blir ikke Minien særlig stor. Her på vei inn i Fort Lauderdale.
Ved siden av en RAM pickup blir ikke Minien særlig stor. Her på vei inn i Fort Lauderdale.

Mini er nok litt elsk, eller hat. Det er en bil få eller ingen er likegyldig til. Selv har jeg alltid syntes den er kul og morsom Ikke minst med tanke på kjøreegenskapene. Men også det lekne designet og det at bilen står tydelig ut blant alle de grå "rosinpuddingene" (les: Yaris, Polo, Fiesta etc)

Ytelsene er det lite å si på. 184 hestekrefter gir elmotoren som er "lånt" fra BMW i3, sammen med batteriet. 0-100 km/t. går unna på 7,6 sekunder, mens toppfarten er 150 km/t. Ikke helt verst, men det holder.

Les hele testen av Mini Coooper SE her:

Babes og beach

Dette er en bil man blir glad av å se på – og enda gladere av å kjøre. Den er en liten motorisert lykkepille. Den presise styringen og det sporty oppsettet i hjulopphenget kjennetegner også denne.

El-utgaven, eller Cooper SE som den egentlig heter, er ikke noe unntak. Selv om Mini har valgt en flat, og fra et biltest-perspektiv, litt kjedelig og lite utfordrende rute. Nesten uten svinger og med en snittfart på rundt 50 kilometer i timen. Gunstig for strømforbruk og rekkevidde. Det var vel det de ville vil skulle rapportere hjem om.

Men det er i alle fall en del ting å se på. Vi kjører forbi kilometervis med digre hoteller. Det må være titusenvis av rom her... Palmene vaier vinden i den varme sommerbrisen når vi kjører langs legendariske Miami Beach

Se og bli sett gata over alle, Ocean Drive. Selv om det er fult av kule biler og babes i gater og på fortau, må du heller ikke glemme å se på arkitekturen.
Se og bli sett gata over alle, Ocean Drive. Selv om det er fult av kule biler og babes i gater og på fortau, må du heller ikke glemme å se på arkitekturen.

Miami er vel stedet du enten ser eller blir sett. Det er babes, det er strand og det er fete biler og raske båter. Samtidig som stedet også byr på en særegen arkitektur. Særlig i se og bli sett gaten over alle, nemlig Ocean Drive med alle de gamle kjempe-kule Art Deco-hotellene som ser ut som noe midt i mellom et gammelt flipperspill og en bløtkake. De er fantastiske!

Mini Coooper SE

  • Motor: Elektrisk.
  • Batteri: 32,3 kWt.
  • Effekt: 184 hk / 270 Nm.
  • 0 -100 km/t: 7,6 sek.
  • Toppfart: 150 km/t.
  • Rekkevidde: 232 km.
  • Forbruk: 1,48 - 1,68 kWt / mil.
  • L-B-H: 385, 173 og 143 cm.
  • Bagasjerom: 211 liter.
  • Pris fra: 269.000 kr.

Ved litt nærmere ettertanke er det kanskje ikke helt tilfeldig at Mini valgte Miami som lanseringssted likevel.

Les hele testen av den nye Mini Cooper SE her:

Den kuleste?

Bilen og byen har faktisk en god del fellesnevnere. Begge er livlige, smårampete, fargerike og pulserende. Miami er på samme måte som Mini, en livsstil og en tilstand. Dessuten er design, og da kanskje særlig arkitektur, også en fellesnevner. Her er det både nytt og hipt, kombinert med gammelt og klassisk.

Miami er også et langt på vei optimalt sted for test av elbil. Det er paddeflatt, temperaturen ligger som regel der elbil-batterier trives aller best. Altså mellom 20 og 30 grader. Trafikken er tett og som regel ganske saktegående. Dette gir god rekkevidde for en elbil. De urbane omgivelsen speiler nok også i stor grad det bilen primært er beregnet på. Nemlig kjøring i urbane strøk.

Der passer den til gjengjeld som hånd i hanske. Liten, lettkjørt og kvikk som den er. Så at dette er "hjemmebane" er det liten tvil om, selv om det ikke er England. Ideen med Miami er langt bedre enn jeg trodde.

Overført til norske forhold er dette ikke noen bil som hverken kan eller skal true de store bestselgerne som Tesla, Audi e-ton eller Jaguar I-Pace som familiebil til og fra hytta i Hafjell eller Kvitfjell. Men som en kul småbil for de daglige turene til jobb, skole, butikk, trening og alle disse tingene som utgjør rundt 80 prosent av all kjøring, duger den godt. Og mer enn godt. Den er ikke den billigste elbilen i småbilsegmentet, men kanskje den kuleste... Spørsmålet blir vel om den blir like kul her hjemme som i Miami. La oss håpe på det.

Les også: Mini – bilen som fikk en voksen mann til å kappkjøre

Video: Se mer av den elektriske Mini Cooper SE her

Lik Broom på Facebook