Om nye biler, gamle biler, biler som har gått langt – og om sta kvinnfolk
Broom-året 2019: Slik har bilekspert Bennys år vært.
2019 er over– og vi benytter som vanlig anledningen til å oppsummere og mimre litt.
Nå skal du få lese hva de ulike medlemmene i Broom-redaksjonen husker aller best fra året vi har bak oss.
I dag er det bilekspert Benny Christensen sin tur. Her er hans historie:
– NEEEEI! Pokker ta ... Dette var det siste jeg trengte. Jeg skal på ferie om noen timer og ladelampa lyser lillrødt i mot meg i dashbordet. En liten sjekk med multimeteret bekrefter det jeg frykter. Kaputt dynamo. Hva pokker gjør man da?
Nei, livet med 45 år gammel bil er ikke alltid like enkelt. Mer om det etter hvert.
Begivenhetsrikt år
Nå har det altså blitt den tiden på året igjen hvor vi bremser opp litt. Tar en titt i bakspeilet, mimrer litt og tenker på året vi har lagt bak oss. Som vanlig har det vært et mildt sagt begivenhetsrikt Brooom-år. Igjen.
Det er i grunnen helt okei å stoppe opp litt. Tenke gjennom det man har vært så heldig å få være med på. Før man gir full gass inn i et nytt år.
Mye av det jeg har opplevd har jo dere som følger oss allerede lest om her på Broom. Enten det har vært om å bli overrasket av snøvær under biltest i Spania, om å holde på å fryse ihjel under opptak med elbil-duell for TV 2 Hjelper deg, oppklare mystiske bilfunn, å få snakke med en av sjefene for et helt nytt bilmerke, eller være med på å vinne landskamp i elbilkjøring.
Denne bilen er omtrent som en iPhone
Derfor tenkte jeg å være litt mer privat denne gangen. Fortelle litt om mine egne biler og om utfordringer og gleder som følger med disse.
Jeg har for tiden tre biler. Den fineste, dyreste og den daglige bruksbilen min er en Tesla Model S som nå har passert to år og drøyt 30.000 kilometer. Dette er en bil jeg har vært strålende fornøyd med og som har fungert helt prikkfritt. Fram til fredag før pinse i år ...
Da nektet nemlig håndbrekket å gå av på høyre bakhjul. Det er litt dumt før en langhelg. Dessuten har jo ryktene gått rundt uendelige ventetider og biler som blir stående på verksted i månedsvis. Jeg fryktet det verste.
Men så mange ganger før – bekymringene mine var totalt ubegrunnet. Jeg ringte altså verkstedet på fredag ettermiddag før en langhelg. Innen to timer hadde gått sto en ny Tesla-lånebil på gårdsplassen og min bil på verksted. Lørdag morgen da jeg sto hos bakeren for å kjøpe ferske rundstykker til frokost, ringte telefonen. Det var fra Tesla. Bilen var ferdig reparert. Det var så kjapt at jeg nesten ble litt skuffet. Jeg hadde jo gledet meg til å kjøre ny Tesla noen dager.
Oppdatering gav nedtur
Utover dette er jo bilen nesten som iPhonen min. Den må lades i ny og ned og den trenger noen online-oppdateringer innimellom.
Den siste oppdateringen kunne jeg godt klart meg uten. Helgen før jul skulle jeg en kjapp tur til familie og venner på Lillehammer. E6 oppover dit er jo perfekt autopilot-vei.
Men som vi har skrevet om her på Broom tidligere (les om det her), har EU-innført nye regler for bruk av selvkjøringsfunkjson. Autopiloten er nå en vits av hva den en gang var. Meldingen "Keep your hands on the wheel" kommer opp hvert 15 sekund. Jeg kjente jeg bare ble sint og frustrert, skrudde av hele dritten og kjører nå på gamlemåten. Slik blir det nok en stund framover inntil de dresskledde herrene i Brussel igjen tillater funksjonen.
Låvefunn: Se hva som sto gjemt i skuret
Apropos Tesla ...
I 2019 har det vært lansert og vist en god del nye biler. Én bil tror jeg vi alle husker bedre en de fleste andre. Nemlig Teslas elleville Cybertruck. En bil vi har hørt om i årevis, sett ulike skisser og Photoshop-jobber på. Igjen overrasket Tesla. Voldsomt! I kjent Elon Musk stil ble det furore. Både Facebook og ulike kommentarfelt regelrett kokte over. Dels i beundring. Dels i avsky. Alle her en mening om den bilen. Meg selv inklusive.
Jeg hadde noen fridager og hadde stukket til fjells da bilen ble vist i California. Jeg må innrømme at jeg, som de fleste andre, ble tatt grundig på senga her. Les om mitt førsteinntrykk av bilen her:
Når dette skrives tyder mye på at Tesla Model 3 blir Norges mest solgte bil i 2019. Det er rart. En forholdsvis liten, amerikansk firedørs sedan – attpåtil fra et helt nytt bilmerke som ingen av oss hadde hørt om for 10 år siden. Les vår test av Tesla Model 3 her:
Det sier ikke så rent lite om at den konservative bilbransjen står midt oppe i en omveltning som trolig er større enn de fleste forstår. Og at ting går fort. Fryktelig fort...
Det er både litt morsomt, men kanskje mest skremmende, at Tesla nå er det bilmerket som selv 100 år gamle bilprodusenter har som målestokk og som setter standarden.
Les også: Topp 5 - Biler som bør stå opp fra de døde
Billig og god
Alt handler ikke om elbiler. I alle fall ikke ennå. Slett ikke for meg, heller. Til tross for at jeg eier en. Jeg har heldigvis flere biler. Ikke minst ei gammel diesel-sugge av en Audi, som har gått stygglangt.
Det er snakk om en 2006 modell A4 Avant med 1,9 liters dieselmotor og mer enn 300.000 kilometer klokket inn på telleverket. Altså en skikkelig billig bil.
To nye dekk og nye bremser bak var det jeg så som måtte gjøres før jeg kjøpte den. Det fikk den. Av aller billigste sort. Dekkene som er 17-tommere ga jeg tusen kroner stykket for. Komplette bremser bak med skiver, klosser, monteringssett og frakt, kom på 585 kroner for delene. Det er jo nærmest latterlig billig... Jeg visste jo ikke om bilen gikk til over helgen en gang da jeg kjøpte den.
Men det har den gjort. Rundt 10.000 kilometer har den blitt kjørt nå.
Gammel-Audien med høy kilometerstand og dieselmotor har vist seg å bli en særdeles trofast og lite kravstor kompis. Den bare virker den . Dessuten er den veldig god å kjøre.
Den knattrer i gang uten å mukke, trekker tilhenger, er beskjeden ved dieselpumpa, har gode, men ikke helt rene, sportsseter. Absolutt alt virker, utenom radioen som ikke har DAB og utetemperaturmåleren. Det kan jeg leve med.
Man kan jo si hva man vil om lydløse elbiler uten girkasse etc, men det er noe eget med å clutche, gire selv, høre lyd og kjenne vibrasjoner, kjenne turboen som "dytter på litt ekstra" når man trår til litt. Det er slett ikke noen nedtur å ta denne framfor Teslaen. Jeg har blitt glad i denne bilen jeg – selv om den hverken er fin, flott, går bra, eller er kostbar. Jeg skulle gjerne kjørt den mer, men den er nå midlertidig beslaglagt av sønn og svigerdatter.
I januar venter EU-kontroll. Den vil avgjøre bilens videre skjebne. Den må nok ha nye bremser foran også, men om mangellappen ikke blir for stor og kostbar, så tror jeg jammen Audien blir beholdt. Selv om det ikke helt var planen. Den skulle bare være en midlertidig sjaue-bil. Men når den ikke svikter meg, så kan jo ikke jeg svikte den. Slik må det være.
Les også: Nesten alle biler hadde dette – så ble det borte
Ferie-turen som hang i en tynn tråd
Den var vel så vidt nevnt under årsoppsummeringen min i fjor også. For rett før jeg skrev den da, hadde jeg dratt til gards en 45 år gammel Volvo.
Nærmere bestemt en knall oransje Volvo 142 E. Amerikansk utgave med blant annet aircondition, servostyring, automatgir, farget glass og innsprøytingsmotor. Den har stått på et museum i USA og er helt rustfri, hel pen og fin på alle måter. Men litt stiv og støl i knea har den blitt etter årene i stillstand på et museum.
Det var på tide å bruke den litt. Ferietur til Sverige var planlagt. En kjapp gjennomgang med ny olje og diverse små-fiks ble gjennomført. Like så polering og shining. Det siste jeg gjorde var en liten kveldstur ned til den lokale bensinstasjonen for å fylle luft i dekkene. Det var da ladelampa som jeg beskrev innledningsvis begynte å lyse. Kaputt dynamo der altså...
Det er så rart med det som er bestemt. Vi hadde absolutt andre biler å bruke, men det å kanskje ikke kunne kjøre Volvoen likevel, føltes som en voldsom nedtur. Pokker ta... Nå var gode råd dyre. Ny dynamo finnes å kjøpe, men var ikke på lager og måtte bestilles. Det tar fort noen dager. Altså måtte en brukt bli alternativet.
Reisefølget, Mona, er en driftig dame. Hun ble satt på saken og etter ett par timer var hun tilbake med tre ulike Volvo-dynamoer i bagasjerommet. Ingen av dem passet ...
Nå kan du kjøpe et unikt oransje bil-ikon
Innerst på loftet ...
Stemningen i garasjen var mildt sagt litt trykket. Vi var litt oppgitte begge to. Så utspinner følgende samtale seg:
Mona: Benny, har ikke du en del Volvo-deler liggende på garasjeloftet over her?
Meg: Jo ...
Mona: Kanskje du skulle gå opp å se om du har en dynamo?
Meg: Ingen vits, jeg har ingen dynamo.
Mona: Er du helt sikker på det?
Meg: Ja, jeg vet jo hva jeg har... Dessuten er det plundrete å komme opp der. Biler må flyttes og jeg må hente en stige og bla, bla, bla ...
Men damer er damer. De gir seg ikke.
Det ender med at jeg, noe motvillig, henter stigen og kommer meg opp på garasjeloftet. Du har kanskje gjettet det allerede. Selvfølgelig hadde Mona rett. Helt innerst på garasjeloftet finner jeg en bærepose fra tiden jeg jobbet på Bærum Bilsenter. Oppi posen er en gammel, møkkete dynamo. Til Volvo. Den passet – og den ladet. Om jeg ble mest overrasket, flau eller glad et jeg fortsatt ikke sikker på. En ting er i alle fall sikkert. Uten Mona hadde jeg ALDRI krabbet opp på loftet – for jeg hadde jo ingen dynamo...
Selvfølgelig ble det Sverigetur. Hundre herlige mil på svingete småveier i Värmland. I gammel Volvo. Det er så bra det!
Hvor den dynamoen kom fra skjønner jeg virkelig ikke. Jeg må jo ha plukket den ut av en bil jeg har hatt. Hvilken? Aner ikke! Det har jeg fundert på hver eneste dag siden ...
Les også: Denne bilen er verdens eneste i sitt slag
Det kommer mer om denne Volvoen
Volvo-eierskapet har definitivt bydd på flere utfordringer og overraskelser. Det og mye annet kan du lese mer om i det kommende VolvoKlassiker-magasinet vi nå går i gang med å lage. Du finner det i butikkene fra midten av mars.
Det fjerde i rekken. Det gleder jeg meg veldig til og januar er for min del satt av til å jobbe med det magasinet.
Om du ikke har fått med deg siste VolvoKlassiker, så har vi noen få igjen.
Der får du 100 sider om kun én ting: Nemlig klassisk Volvo. Fra starten i 1927, og helt opp til 2000-tallet. Reportasjer, intervjuer, bildeserier, småstoff og kuriosa. Det kan jeg i all beskjedenhet anbefale!
10 biler som rett og slett nekter å dø
Bestill via SMS
Du sender VOLVO19 til 2205. Så enkelt er det. Det koster 99 kroner + 15 kroner i porto, det belastes telefonregningen og du får bladet rett hjem i postkassen i løpet av noen dager – og jeg håper du liker det!
Det var litt om meg og mine biler og sorger og gleder med disse. Fortsettelsen er alltid spennende.
Da gjenstår det bare å ønske alle dere som følger oss her på Broom et riktig godt nyttår! Så håper jeg dere blir med oss i det nye året også! Jeg lover på min side å jobbe hardt for å gi deg det bil-stoffet du liker også i året som kommer.
Les også: Volvo laget ett eneste eksemplar – så ble den ødelagt
Video: Mitt første møte med Tesla Model 3 kan du se her: