Dette er de to tingene mange gjør feil i rundkjøringer

Det skjer selv om vi har hatt dem siden 1967.

Rundkjøringene kan være skumle på vinterstid. Her skjer det også mange ulykker, gjengangeren er at man holder for høy fart inn mot rundkjøringen og ikke rekker å bremse ned. Foto: Broom
Rundkjøringene kan være skumle på vinterstid. Her skjer det også mange ulykker, gjengangeren er at man holder for høy fart inn mot rundkjøringen og ikke rekker å bremse ned. Foto: Broom

Har du ergret deg over manglende eller feil bruk av blinklys i rundkjøringer? Da er du i godt selskap, for dette er tydeligvis fremdeles gåtefullt for svært mange bilister – mer enn 62 år etter at den første rundkjøringen ble tatt i bruk her i landet. Den ble åpnet 18. august 1957 som en del av den nye brua over Glomma i Fredrikstad, og var – og er – en stor rundkjøring, med diameter på hele 85 meter.

Rundkjøringen i Sinsenkrysset kom like etterpå, og det er også denne som blir regnet som den første moderne rundkjøringen i landet da den fikk dagens vikepliktregler rundt 1980. Før dette var reglene forskjellige, og generelt gjaldt som oftest høyreregelen.

2.600 rundkjøringer

Fart i utbyggingen av rundkjøringer ble det for alvor fra midt på 1980-tallet. De første 1.000 ble passert ved årtusenskiftet, og i dag opplyser Norsk Vegdatabank at det finnes nesten 2.600 rundkjøringer på riks- og fylkesveier. Hvor mange flere det er på kommunale veier er uvisst, men det er sikkert ikke få her heller.

I alle år har det vært en stadig kilde til diskusjon hvordan man skal bruke blinklyset i rundkjøringer.

Den verste rundkjøringen jeg kjenner, er den rundt Triumfbuen i Paris. Bildet er noen år gammelt, men kaoset er i hvert fall ikke blitt mindre med årene! Foto: istock/yak62
Den verste rundkjøringen jeg kjenner, er den rundt Triumfbuen i Paris. Bildet er noen år gammelt, men kaoset er i hvert fall ikke blitt mindre med årene! Foto: istock/yak62

Stort forbedringspotensial

– Asker og Bærum Trafikksikkerhetsforening gjennomførte sist sommer sin årlige registrering av hvordan bilistene bruker blinklys i rundkjøringene i de to kommunene. Litt over 2.000 biler ble registrert. Flinkest var de som skulle til høyre. Her brukte 62 prosent blinklys. Av bilister som skulle til venstre, blinket 55 prosent til venstre ved innkjøring i rundkjøringen, og like mange blinket til høyre ved utkjøring. Forbedringspotensialet er med andre ord stort, og neppe bare i Asker og Bærum, mener Øyvind Årbogen, fagkonsulent i Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund (ATL).

– Det er nok grunn til å tro at resultatene fra Asker og Bærum er ganske representative for landet generelt. Litt rart er det jo at tallene ikke er bedre. Vi har hatt rundkjøringer lenge her i landet, og spesielt de siste par generasjonene har fått god opplæring i riktig kjøring i rundkjøringer. Dette gjelder også dagens trafikklærere, så vi må jo ha et håp om at det blir bedring etter hvert.

Dette er vi nordmenn alt for dårlige på

Tenk vanlig kryss

– Hva er de vanligste feilene som gjøres?

– Det har vi ingen spesiell telling på, men det vi får mest spørsmål om er blinklysbruk og vikeplikt. Langt fra alle tenker på å blinke til venstre inn i rundkjøringen, selv om mange husker å blinke mot høyre ved utkjøring.

– Er det lov å skifte fil inne i rundkjøringen?

– Dette med vikeplikt inne i rundkjøringen er også en kilde til usikkerhet. Men det er ikke verre enn at vanlige vikepliktregler gjelder. Dersom man klarte å tenke på rundkjøringen som et vanlig kryss i forhold til å gi tegn, ville vi ha kommet et godt stykke på vei.

Og ja, man kan selvsagt skifte fil hvor som helst også inne i en rundkjøring, så lenge man følger de vanlige reglene for vikeplikt og signalbruk, fastslår Øyvind Årbogen.

Også i tunneler fungerer rundkjøringer meget effektivt. Foto: istock/sergioboccardo
Også i tunneler fungerer rundkjøringer meget effektivt. Foto: istock/sergioboccardo

Raskere trafikkavvikling

– Nye rundkjøringer popper stadig opp. Hvorfor satses det så mye på disse?

– Det er flere store fordeler med rundkjøring. Utnyttet riktig, er dette en svært effektiv form for trafikkavvikling. Senker man farten i god tid før man kjører inn, blir flyten bedre, og man kan ofte passere rundkjøringen uten stans. Jo større rundkjøringen er, jo bedre blir trafikkflyten og jo lettere blir det å finne riktig filvalg.

Undersøkelser som er gjort, viser at med en timetrafikk på 500 – 2.000 biler er det 15 sekunder kortere ventetid med rundkjøring enn med et signalregulert kryss, sier han.

God investering

– Det uten sammenligning viktigste argumentet for rundkjøringer, er likevel den kraftige reduksjonen de gir i ulykkestall. Det viser seg alltid at når et vanlig kryss bygges om til rundkjøring, så går ulykkestallene merkbart ned. Det kan bli en mindre økning i små bulkeskader, men det blir langt færre dødsfall eller alvorlige skader.

Erfaringstall viser en nedgang i antall drepte på 60 – 70 prosent, og en reduksjon av personskader med 40 – 50 prosent. Når man vet at ombygging koster rundt 6 millioner kroner, mens et dødsfall i trafikken har en total kostnad på 35 – 40 millioner, og en alvorlig skade 11 – 12 millioner, så er det ikke vanskelig å se hvorfor rundkjøringer er et godt valg, slutter Øyvind Årbogen i ATL.

Dette irriterer vi oss mest over i trafikken

Lavpris-elbilen kommer fra Kina, se krasjtesten under: