Mini 60 Years edition er tro mot det opprinnelige Mini-konsptet. På godt og vondt.
Mini 60 Years edition er tro mot det opprinnelige Mini-konsptet. På godt og vondt.

Du kan ha det veldig moro i liten bil

Nå er det 61 år siden bil-ikonet kom. Bli med på test:

Midt på 50-tallet måtte Storbritannia innføre bensinrasjonering som et resultat av Suez-krisen, som reduserte tilgangen på olje. Salget av store biler stupte. Men allemanns-bilismen var på vei opp og fram, og man så etter alternative løsninger.

Sir Alec Issigonis skisserte en liten, genial bil på en serviett. En bil som forandret bilproduksjon og konstruksjon og som gjorde alle andre biler gammeldagse.

Tverrstilt motor, forhjulsdrift og ett hjul i hvert hjørne. Grei plass i forhold til fysisk størrelse og gode og underholderne kjøreegenskaper. Det er selvfølgelig Mini vi snakker om.

I 1959 rullet den første Mini-en ut fra fabrikken i Oxford, England. Altså for 61 år siden. Bilen ble den et ikon og et symbol på populærkulturen som vokste frem på 1960-tallet.

Gammel og ny. 61 år har gått mellom de to bilene.
Gammel og ny. 61 år har gått mellom de to bilene.

Hva er dette?

Den originale Mini-oppskriften har blitt kopiert av en rekke bilprodusenter gjennom årene og Mini har definitivt satt sitt preg på nyere kulturhistorie.

Inn i en ny tid, feires jubilanten med en egen modell: Mini «60 Years edition». Den har vi tatt plass bak rattet i.

Til Norge er det snakk om 15 biler av jubileumsmodellen, alle som tredørs Cooper S med automatgir og villige 192 hestekrefter under det korte panseret.

Prisene starter på rett under 400.000 kroner.

Blant standardutstyret er British Racing Green metallic lakk, «60 Years» panserstriper, tak og speilhus i fargen «Pepper White», 17" aluminiumsfelger i «60 Years»-design, Mini Yours Leather Lounge «60 Years»-interiør i fargen Dark Maroon (inkludert sportsseter), «60 Years» interiørlister, «60 Years» sportsratt og «60 Years»-emblemer på bilens sidepanel og innstegslister samt «60 Years»-logo innstegslys i dørene.

Få biler har provosert mer enn denne

Interiøret i Mini er frodig kaotisk.
Interiøret i Mini er frodig kaotisk.

Hvordan er den å kjøre?

Mini gjorde seg tidlig bemerket med morsomme kjøreegenskaper. Gjennom motorsportlegenden John Cooper, fant også Mini tidlig veien til racingbanen og også til rallyløypene. Den lille bilen var slett ikke så uskyldig som den så ut som. Den satte uttrykkelig på plass både dyrere, større og mer motorsterke biler, med blant annet flere seire i Rally Monte Carlo.

Arven med gode, sporty kjøreegenskaper har den fortsatt med seg. Den er rett og slett morsom og letthåndtert å kjøre. Med direkte styring og fast understell. De 192 hestekreftene og en litt grov eksoslyd er mer enn nok til å lokke fram smilet. Særlig der svingene kommer litt tett.

At jubileumsutgaven i tillegg er svært velutstyrt, trekker heller ikke ned. Her får man nærmest Jaguar-assosiasjoner innvendig. Det gjorde man definitivt ikke i originalen fra slutten av 50-tallet. Den var ikke bare enkel, men svært enkel, på grensen til simpel.

Den særegne bilen har også satt sitt preg på en rekke filmer og TV-serier gjennom tidene. I 1969 var tre Mini-er svært sentrale i filmen «The Italian Job» sammen med skuespillere som Michael Caine, Noël Coward og Benny Hill i hovedrollene.

Allikevel er det nok én serie som stor grad assosieres med den klassiske Mini-en: Komiserien «Mr. Bean», med skuespiller og bilentusiast Rowan Atkinson. Den gule Minien med det sorte panseret var et velkjent syn på TV-skjermer og videospillere på 90-tallet.

Les også: Når du er millionær – men vil kjøre Mini

Leken med fartsstriper på panseret og kontrastfarge på taket.
Leken med fartsstriper på panseret og kontrastfarge på taket.

Hvordan er plassen?

Den siste klassiske Minien ble produsert så sent som høsten 2000. I 2001 overtok BMW Group eierskapet og re-lanserte bilmerket som det første premium-merket i småbilsegmentet. Med ny, men gjenkjennelig design og ny teknikk, men tro mot den historiske arven, har MINI siden den gang stadig utviklet seg for en mer moderne tid.

Det gjelder også plassen. I forsetene er den raus alle veier. Men baksetet er ikke stort. Det er nærmest som et nødsete for barn å regne. Bagasjerommet imponerer heller ikke med sine 211 liter. Men noen handleposer får man da med seg. Er du ute etter mest plass for pengene, er dette neppe bilen for deg. Her er det andre ting som er prioritert.

Det skal da i rettferdighetens navn sies at Mini finnes i en rekke andre og større varianter også. Både som en lengre femdørs, som Clubman (stasjonsvogn) og ikke minst Countryman. Sistnevnte leveres også med firehjulsdrift. Så alternativer finnes for den som har behov for en større Mini.

Les også: Vår test av Minis ladbare hybrid her

Ingen andre biler ser slik ut. Dette er Mini.
Ingen andre biler ser slik ut. Dette er Mini.

Går den bra?

Ja, Mini Cooper`n biter absolutt fra seg. Dette er nok det nærmeste man kommer en god, gammeldags GTI-bil fra 80-tallet. både på størrelse, ytelser og kjøreglede.

Motoren er en 2-liter bensin og effekten er på 192 hestekrefter. Det gjør at 0-100 km/t nås på bare 6,7 sekunder. Mens toppfarten er 233 km/t.

Om vi sammenligner med 1959-utgaven, bare for moro skyld, så bød denne på 26 hestekrefter fra en 850 ccm. motor. 0-100 km/t tok 28 sekunder og toppfarten lå på rundt 120 km/t.

Mini anno 1959, som var første året for modellen.
Mini anno 1959, som var første året for modellen.

Den var også hele 80 cm kortere og nesten 30 cm smalere og den veide 597 kilo. Dagens utgave veier over 1.200 kilo. Felgstørrelsen har også økt. Mye. Fra 10 til hele 17 tommer.

En ting er tørre fakta. En annen ting er opplevelsen og følelsen. Sammen med en lang historie med dype røtter. Det er nok kombinasjonen av dette som skaper den største kjøregleden og på som på mange måter er bilens styrke.

Bensinforbruket er oppgitt til 0,53 l/mil ved blandet kjøring. Det er absolutt godkjent.

Bilens sportsautomat-girkasse passer motoren fint og bidrar til økt komfort og enkel betjening. Deilig, men den spiser allikevel litt av bilens iboende kjøreglede.

Men alt i alt så er dette en veldig god drivlinje som yter bilen rettferdighet.

Les mer om Minis nye elbil her:

Brune skinnseter med grønn pinstriping er nok litt elsk eller hat.
Brune skinnseter med grønn pinstriping er nok litt elsk eller hat.

Finest utenpå eller inni?

Som allerede nevnt er ikke Mini så mini som den engang var, med tanke på fysisk størrelse. Men den er fortsatt, med moderne øyne, en liten bil. Mini-designerne har vært flinke til å ivareta det ikoniske designet på en moderne måte.

Jubileumsutgaven er lakkert i klassisk British Racing Green metallik lakk, har «60 Years» fartsstriper over panseret, mens tak og speilhus er i fargen «Pepper White» og den har 17" aluminiumsfelger i eget design. Den ser både litt bøs og litt klassisk ut. Men mest av alt innbydende og leken.

Et lite eksempel er hvordan Union Jack-mønsteret som tidligere ofte ble brukt over hele taket, nå på en elegant måte er designet inn i bilens baklykter.

Mini var en liten bil. Det er den fortsatt, selv om den er hele 80 cm. lengre enn originalen fra 1959.
Mini var en liten bil. Det er den fortsatt, selv om den er hele 80 cm. lengre enn originalen fra 1959.

Man er liksom ikke i tvil når man ser denne. Det er bare en bil som ser slik ut. Mini!

Mini Cooper S:

  • Motor: 2 liter bensin.
  • Effekt: 192 hk/ 280 Nm.
  • 0-100 km/t: 6,7 sek.
  • Toppfart: 233 km/t.
  • Forbruk: 0,53 l/mil.
  • L - H - B: 385, 141 og 172 cm.
  • Bagasjerom: 211 liter.
  • Pris fra: 252.500 kr.
  • Pris testbil: 460.500 kr.

Innvendig er det et herlig og frodig sammensurium av brytere, instrumenter og knapper. Alt annet en fornuftig og ergonomisk. Til og med i taket finner vi brytere. Infotainment-systemet er heller ikke det beste vi har sett, men igjen – retro-design og en annerledes lekenhet gjør at vi velger å overse det.

De brune skinnsetene med grønn (!) pinstriping utfordrer. Dette er elsk eller hat. Vi liker det, men hadde nok kanskje likevel valgt en annen kontrastfarge, om det hadde vært mulig.

Bilens rause utstyrsnivå, den grønne lakken og de brune setene, og vissheten om det britiske opphavet, gjør at man nærmest får litt klassisk Jaguar-assosiasjoner her.

British Racing Green-fargen, en farge alle racingbiler fra Storbritannia hadde i den internasjonale motorsporten under æraen på 1950- og 1960 tallet, sammen med det hvite taket og brune skinninteriøret, gjør at designen er en vellykket blanding av det historiske og moderne DNA-et til Mini.

Råtøff småtass – men prisen er drøy

Bilen er full av lekne og kule design-detaljer. Slik som Union Jack-mønsteret i baklampene.
Bilen er full av lekne og kule design-detaljer. Slik som Union Jack-mønsteret i baklampene.

… og konklusjonen er?

Med testbilens prislapp på over 460.000 kroner er ikke dette verken mest eller mest fornuftig bil for pengene. Stikk i strid med det opprinnelige konseptet. Det skulle være en smart, romslig og økonomisk bil for familien.

Vi skal dog forte oss og legge til at man får mye billigere Mini enn denne utgaven vi her kjører.

Uansett har Mini blitt mer livsstils-bil enn familiebil, men likevel med klare og tydelige hint til den opprinnelige. Først og fremst på design og kjøreglede. Verden har jo forandret seg mye på 60 år. På godt og vondt.

Mini har klart å følge med på – og å oppgradere bilen(e) i takt med tiden. Bilen er, til tross for at den er splitter ny, ett ikon. Den er ikke prangende og vulgær som en sportsbil, men byr allikevel på mye kjøreglede. Man gleder seg litt til hver tur og man kan absolutt ta en omvei, gjerne en svingete en, på vei hjem med denne Cooper S-en.

Her er det i stor grad snakk om å legge det meste av fornuften bort til fordel for eierglede og kjøreglede.

60-åringen har blitt en bil av tiden vi lever i. Vi vet at den kommer til å leve videre. Lenge. Eventyret om bilikonet er på ingen måte over enda.

Les også: Se hva de som faktisk eier en Mini mener om bilene sine her:

Video: Nå kommer den elektriske Mini-en