Frank Williksen er veteranen i Broom-redaksjonen. Han har jobbet som biljournalist i over 50 år og har testet et stort antall biler i inn- og utland.

Noen biler husker han bedre enn andre. Nå deler Frank minnene med alle Brooms lesere.

Denne gangen handler det om BMWs legendariske M1, bilen som innledet M-eventyret mot slutten av 1970-årene.

BMW har en lang og imponerende historie som leverandør av motorsterke og raske biler med fremragende kjøreegenskaper. Dette var et passende bakteppe da vi ble invitert med til München for å oppleve den nye BMW M1 på slutten av 1970-tallet - jeg mener det må ha vært i 1979.

Her vi fikk virkelig oppleve at fabrikken tok et nytt kvantesprang på området – fantastiske BMW M1 skilte seg virkelig ut i mengden, forutsatt at man fikk øye på den; ekstremt lav som den var.

For oss som nå fikk se og prøvekjøre denne utrolige bilen var dette noe helt nytt, og det nærmeste de aller fleste av oss hadde vært en så vaskeekte sportsbil i gateversjon.

Denne BMW-klassikeren er rå!

Toppfart: 262 km/t

Bare kreftene – hele 277 hk fra en midtmontert rekkesekser på knappe 3,5 liter – ga store forventninger, før man ålte seg ned bak rattet i den bare 1,14 meter høye bilen.

Forventningene ble innfridd! BMW oppga 262 km/t som toppfart, og det kan bekreftes at de i hvert fall ikke overdrev! Akselerasjon fra 0 til 100 km/t på spenstige 5,6 sekunder var også hinsides noe jeg hadde opplevd før – og det gjorde inntrykk deretter!

Med disse ytelsene var da også bilen fra første dag den raskeste sportskupéen i sitt slag bygget i Tyskland.

Så du denne i speilet, var det ike greit å legge seg ut til høyre først som sist... Foto: BMW
Så du denne i speilet, var det ike greit å legge seg ut til høyre først som sist... Foto: BMW

I dag: Familiebiler med samme ytelser

Så har det gått litt tid, drøyt 40 år, for å være nøyaktig – og i dag finnes det familiebiler som har tilsvarende, eller høyere effekt, og ytelser som absolutt måler seg med hva M1 presterte den gang. BMW er selv et av de beste eksemplene på dette, men også mer folkelige merker nærmer seg ytelsesnivået, både i sedan- og SUV-utgaver.

En modell som Volvo V60 CC T8 er en stasjonsvogn med masse plass, søkklastet med utstyr og med flotte veiegenskaper. Den har over 100 hk mer enn hva M1 kunne skryte av, og slår sportscoupeen fra 1979 med rundt sekundet fra 0 til 100 km/t!

M1 er av noe av det vakreste BMW har signert hittil (og det sier ikke så rent lite!). Foto: BMW
M1 er av noe av det vakreste BMW har signert hittil (og det sier ikke så rent lite!). Foto: BMW

Knallhard markkryper

Samtidig er det naturligvis også et lite poeng at BMW oppga et gjennomsnittlig bensinforbruk for M1 på 2,1 liter pr. mil, så en bensintank som slukte 113 liter var desidert på sin plass. For å trekke linjene til 2019-Volvoen igjen, så snakker vi der om et forbruk ved blandet kjøring på rundt 0,8 l/mil. Noe har skjedd!

Den nye toseteren fra BMW i 1979 var en relativt stor bil, 4,36 m lang og 1,83 m bred. Akselavstanden var 2,56 m, og egenvekten var 1.300 kg kjøreklar. Kjøreegenskapene var av aller ypperste klasse, her snakket vi virkelig om en knallhard markkryper i ordets rette betydning! Men så var også bilen eslet for motorsport, der den satte sterke spor etter seg gjennom flere sesonger.

Førerplassen bar også bud om sportslighet. Foto: BMW
Førerplassen bar også bud om sportslighet. Foto: BMW

Tre raske dager!

I løpet av et kort pressearrangement var det begrenset hvor mye kjøretid hver av oss rakk å få, men det holdt absolutt til svært imponerende førsteinntrykk av en fenomenal bil.

For å utdype bekjentskapet noe mer, reiste kompis og kollega Arne Bru (som dessverre ikke lenger er blant oss) og jeg til München ett års tid senere, og hentet en M1 som vi kunne hygge oss med på Autobahn i samfulle tre dager. Det ble tre raske dager, bokstavelig talt. Her gjaldt det å utnytte tiden mest mulig effektivt – les: kjøre bil fra morgen til kveld.

Utsnitt av en hekk som ble lagt merke til. Foto: BMW
Utsnitt av en hekk som ble lagt merke til. Foto: BMW

Masse adrenalin

Den gangen var det fri fart på langt større deler av Autobahn-nettet enn tilfellet er i dag. Samtidig var trafikken mye mer sparsom, og til sammen ga dette atskillig handlingsrom for bilgale motorjournalister med testosteron helt opp til øregangene!

Det ble veldig mange mil i løpet av disse dagene, rundt omkring i Sør-Tyskland, med München som base. Toppfart over 260 km/t fikk vi testet ut gang på gang, begge to.

Det ble frigjort mye adrenalin disse dagene!

Og litt spennende var det jo også, mest da Arne la albuene på rattet og stappet den evindelige pipa – mens det sto 250 km/t på speedometeret.

Om jeg var redd da?

Nei, jeg hadde heldigvis kjent Arne lenge!

Pass opp - bakfra kommer verdens raskeste

Se video: Dette er moderne morobil fra BMW