«Alle» vet at et dekk er laget av gummi, og det er for så vidt sant. I hvert fall halvveis. For det er faktisk bare snaut halvparten av et dekk som faktisk er gummi – og selv mesteparten av gummien er igjen syntetisk.

Ifølge Michelin, en av verdens største dekkprodusenter, er det mer enn 200 forskjellige ingredienser som skal kombineres for å lage et moderne bildekk.

Så hva består egentlig et dekk av? I følge den skandinaviske dekk- og felgorganisasjonen STRO er dette bestanddelene av et gjennomsnittlig personbildekk:

  • 48% gummi
  • 22% silisiumdioksid/carbon black
  • 15% metall
  • 5% tekstiler
  • 1% sinkoksid
  • 1% svovel
  • 8% additiver

Nøyaktig miks varierer naturligvis fra dekkmodell til dekkmodell, og er avhengig av mange faktorer som hvem som produserer dem, hvilken type dekk det er, hva slags kjøretøy de skal brukes på, sommer- eller vinterdekk og så videre.

Her tappes gummitreet, Hevea brasiliensis, for lateks. Den er hvit, og er grunnen til at dekk i gamle dager var hvite.
Her tappes gummitreet, Hevea brasiliensis, for lateks. Den er hvit, og er grunnen til at dekk i gamle dager var hvite.

Dette er gummien

Naturlig gummi kommer fra planten Hevea brasiliensis, også kjent som gummitreet. Som navnet hinter til kommer treet opprinnelig fra Amazonas-regnskogen, men etter at gummitreets egenskaper ble oppdaget plantet man store plantasjer i sørøst-Asia. Det er herfra mesteparten av den naturlige gummien kommer fra, og utvinnes ved å tappe gummitrærne for flytende lateks.

I tillegg til naturgummien brukes en rekke syntetiske gummistoffer. Disse produseres i stor grad ved bruk av råolje. I de senere år har flere dekkprodusenter forsket på mer miljøvennlige måter å høste naturlig gummi på. Ifølge Michelin er rundt 60 prosent av gummien som brukes i dekkproduksjon syntetisk.

Kanskje mest kjent er Taraxagum-prosjektet til Continental, som går ut på å lage gummi av løvetann. Du har kanskje selv merket av løvetannen har en melkeaktig, litt seig saft i stilken? Denne saften bruker Continental nå i masseproduksjon av dekk, høstet fra digre løvetann-plantasjer.

Bridgestone på sin side har benyttet seg av planten guayule (Parthenium argentatum) til produksjon av naturgummi.

Fordi syntetisk gummi har sine fordeler, driver dekkprodusentene også med utvikling av materialer produsert ved hjelp av andre typer olje, som blant annet solsikke- og appelsin-olje.

Audi viser frem ny konseptbil, som skapt for Norge.

Continental har digre løvetannplantasjer for å lage gummi av. Her fra testplantasjen hos Fraunhofer-instituttet.
Continental har digre løvetannplantasjer for å lage gummi av. Her fra testplantasjen hos Fraunhofer-instituttet.

Dekk er svart/hvitt

Du vet kanskje at dekkene i gamle dager pleide å være hvite? Fun fact: Michelin-mannen – eller Bibendum, som han egentlig heter – er hvit av nettopp den grunn. Vel, den nest største bestanddelen i et dekk er det som gjør moderne dekk sorte: Carbon black

Michelin-mannen, eller Bibendum som han egentlig heter, er hvit fordi dekkene i gamle dager var hvite.
Michelin-mannen, eller Bibendum som han egentlig heter, er hvit fordi dekkene i gamle dager var hvite.

Carbon black, som av Wikipedia omtales med det uttrykket kjønrøk på norsk, tilsettes for å øke slitestyrken på dekket. Også dette er et materiale som etter hvert må vike for mer miljøvennlige alternativer, som silisiumdioksid (silica).

Når dekket produseres, utsettes gummien for en vulkaniseringsprosess, en intens varmebehandling som gjør at gummien sammen med carbon black (og et par andre tilsetningsstoffer som blant annet sinkoksid) blir fast og solid.

Volvo begrenser topphastigheten til 180 km/t

Tekstiler?

Ja, det er faktisk en ikke ubetydelig andel tekstiler i et dekk også, og det er ikke stoffposen sommerdekkene lagres i på vinteren vi snakker om her. Faktisk er nylon en viktig sikkerhetsdetalj for moderne dekk.

Langs slitebanen til dekket, det vil si der hvor mønsteret sitter, går det nylonbånd på kryss og tvers. Dette bidrar i stor grad til at dekket holder seg rundt og fint, og dermed blir både komfortabelt og levedyktig over tid.

Noen dekk har også mer eksotiske stoffer integrert. Om du studerer et Nokian-dekk vil du kanskje se det stå «Aramid» et sted på sideveggen. Det er fordi dekket er forsterket med en syntetisk fiber kalt aramider.

Et av aramid-stoffene er kevlar. Der kanskje mest kjent som stoffet i en skuddsikker vest, men dekkprodusenter har også sett fordelen av det syntetiske stoffets lave vekt og slitestyrke.

Fikk du med deg hvilken bil som ble Årets bil 2019?

Dette er et tverrsnitt av et typisk bildekk. Under slitebanen ligger det mange lag av nylon og metall for å øke slitestyrken på dekket.
Dette er et tverrsnitt av et typisk bildekk. Under slitebanen ligger det mange lag av nylon og metall for å øke slitestyrken på dekket.

Andre stoffer

Metall utgjør en ganske betydelig del av vekten på et dekk, og uten metallet hadde nok dekket hengt på felgen som et dårlig knytt slips. Langs kantene av dekket, der hvor dekket møter felgen, sitter metallvaiere for å sørge for stivhet.

Metall brukes også i beltet langs slitebanen, sammen med nylonbeltene.

Akkurat som vi mennesker har heller ikke dekk godt av å bli utsatt for sollys hele tiden. Derfor har også dekkene fått en slags «rynkekrem» innblandet i gummiblandingen sin. Antioksidanter og antialdrings-miksturer er en del av denne skjønnhetspakka, det samme er midler for å hindre påvirkningen UV-strålingen fra sola har på gummien.

Med andre ord: Ta en ekstra kikk på dekkene dine neste gang, og tenk litt på hvor mye som bakes inn i disse sorte ringene – det var kanskje mer enn du trodde?

Denne snertne elbilen blir en liten prisbombe

Her er en bil som virkelig krever gode dekk - Mercedes' nye drømmecab!: