Bruktbilsøk på Broommarked:

Søk Detaljert søk
Broommarked
Bruktbilguiden
Biltester
Spør Benny
Eierne mener
Broomguiden

Plutselig kom det deisende ned en diger Mercedes

Corsa har vært en viktig modell for Opel. Dette er toppmodellen GSi fra 1987, året yngre enn den langt mer beskjedne modellen jeg kjørte på hjemvei fra Tyskland i 1986.
Corsa har vært en viktig modell for Opel. Dette er toppmodellen GSi fra 1987, året yngre enn den langt mer beskjedne modellen jeg kjørte på hjemvei fra Tyskland i 1986.
Autobahn-turen tok en uventet vending!

Frank Williksen er veteranen i Broom-redaksjonen. Han har jobbet som biljournalist i over 50 år og har testet et stort antall biler i inn- og utland.

Noen biler husker han bedre enn andre. Nå deler Frank minnene med alle Brooms lesere. Denne gangen handler det om en beskjeden Opel Corsa fra 1986, og møtet med en flygende(!!) Mercedes 250 mellom Hamburg og Kiel denne høsten.

For den som ikke vet det, har Opel produsert sin småbil Corsa helt siden 1982. Bilen – som også har vært solgt som Vauxhall, Chevrolet og Holden – ble fra starten bygget i Zaragoza i Spania, senere også i Tyskland.

Corsa har vært produsert i flere versjoner, men mest kjent for oss er 5-dørs kombi. De aller første var 3-dørs kombi og 2-dørs sedan. 4- og 5-dørs modeller ble lansert i 1984. Sedan-modellene (TR) var mest populære i Spania og Portugal, mens resten av Europa foretrakk kombi-modellene, og i stigende grad med fem dører.

Mens sedanen sto for bare 10 prosent av Corsa-salget i Frankrike i løpet av det første halvåret den var i salg, tok den drøyt halvparten i Spania.

Ny regel: Nå kan du spare mye på drømmebilen

Fra 10 års levetid til 8 år

Grunnversjonen het fra lanseringen enkelt og greit bare Corsa, fulgt av Luxus, Berlina og den mer sportslige Corsa SR. Den sistnevnte hadde spoiler rundt bakruten, lettmetallhjul, spesielle setetrekk og en litt friskere motor med 70 hk mot grunnmodellens beskjedne 40.

Bilen gjennomgikk en ansiktsløftning i 1988, mens det kom en helt ny generasjon først i 1992/93. På denne tiden hadde en bilmodell vesentlig lengre levetid enn nå. Første generasjon Opel Corsa holdt altså i hele 10 år. Den fikk en ansiktsløftning (facelift) først etter 6 års produksjon, og den var attpåtil ganske moderat.

I vår tid har bilmodeller ofte en levetid på rundt seks år, og ansiktsløftningen kommer gjerne etter tre års salg. Utviklingstakten er intens, sammenlignet med hvordan det var den gangen Corsa så dagens lys.

Corsa var en viktig satsing for Opel. I Zaragoza i Spania bygde selskapet en egen fabrikk for den nye modellen.
Corsa var en viktig satsing for Opel. I Zaragoza i Spania bygde selskapet en egen fabrikk for den nye modellen.

1989 beste året i UK

Som Vauxhall Nova fikk modellen en hektisk karriere i Storbritannia. Navnet Nova fikk den fordi Corsa lignet for mye på «coarser» (grovere), som ikke nødvendigvis var noen positiv betegnelse på en bil.

Den ble lansert på øya i april 1983, og først etter en syv måneder lang arbeidskonflikt som kom fordi britiske arbeidere var forbannet for at bilen ikke ble produsert i UK. Samtidig fikk britisk-bygde biler svi med høye importavgifter i Spania i forkant av EU-medlemsskapet.

Bilen avløste den utdaterte Chevette, som gikk ut av produksjon i januar 1984. I løpet av det neste tiåret ble det solgt nærmere 500.000 Nova i Storbitannia.

Veteranbil Opel Ascona C: Drømmedama forsvant i en sky av ryk og støv

Kraftig vekking!

Hva er det så som får meg til å huske denne bilen, nærmere bestemt en 1986-modell? Jo, det knytter seg til en opplevelse jeg aldri vil glemme, på Autobahn mellom Hamburg og Kiel, en nydelig høstdag dette året.

Et biluhell på hjemvei fra bilutstilling i Paris gjorde at jeg måtte leie bil i Hannover for turen videre hjem. Leiebilen ble altså en Opel Corsa, en 3-dørs LS med 1,3 liters motor med 70 hk. Sammenlignet med den bilen jeg måtte etterlate, var dette tamt inntil det søvndyssende. Bilen klarte litt i overkant av 160 km/t – og det fikk den gå, det meste av veien.

Men altså, nydelig vær med ettermiddagslav sol, lite trafikk og en søvndyssende dur fra dekk og asfalt gjorde at undertegnede ble mer og mer søvnig.

I datidens biler var det ingen «pling» fra dashbordet med visning av en rykende kaffekopp og teksten «På tide med en pause», men jeg ble usedvanlig effektivt vekket fra dvalen omkring fem mil nord for Hamburg.

Mercedesen banket ned på alle fire!

Farten lå som nevnt på drøyt 160 km/t, da jeg et stykke forut så en stor mørk firkant oppe i lufta kanskje 8 - 10 meter over bakken på det meste. Jeg bremset ned rolig, for sikkerhets skyld, i tilfelle objektet skulle lande i min kjøreretning.

Først trodde jeg det var en sponplate som hadde blåst av en lastebil, men jeg kom jo raskt nærmere – og da ser jeg at det er undersiden av en bil som kommer mot meg der oppe, med eksosanlegg, hjul og det hele.

Farten min var nede på litt under 60 km/t, da en Mercedes 250 banket ned i asfalten på alle fire hjul i venstre fil i min kjøreretning.

En slik Opel Corsa var det jeg satt i da jeg møtte luftfartøyet fra Stuttgart sør for Kiel.
En slik Opel Corsa var det jeg satt i da jeg møtte luftfartøyet fra Stuttgart sør for Kiel.

Helt våken – helt til Kiel

Jeg lå lengst mulig ut mot høyre, men så alt som i langsom film: Først nedslaget, så det sprutet rundt bilen av møkk fra innerskjermer og en og annen pyntelist, og så det virkelig forbløffende: Fordørene går opp på begge sider, og ut stiger to synlig forvirrede herrer; «Hva i all verden skjedde nå?» antar jeg kan ha vært den første bevingede kommentaren!

Selv satte jeg langsomt fart igjen etter at jeg hadde sett at det ikke så ut til å være alvorlige skader – dette var en jobb for Autobahn-polizei, og de elsker ikke glanere som stopper opp når noe har skjedd!

Men man kan fastslå at jeg etterpå var lys våken helt til Kiel. Den tanken som virkelig brant seg fast er hva som kunne ha skjedd om Mercedesen ikke hadde tatt et fjellstøtt – og knallhardt – nedslag på alle fire, men landet sideveis og rullet kast i kast. Da ville jeg i min lille Corsa virkelig vært ille ute…

Og bilen? Joda, Opelen spant lunt og trivelig, den, fortsatt så fort den klarte å gå…

Her er bilen jeg burde kjøpt i 1964!

«Småbil-ener»

Helt tilfeldig var det ikke at jeg valgte en Opel Corsa som leiebil. Noen år før hadde jeg i Vi Menn rapportert ganske begeistret om mitt møte med en toppmodell i serien, Corsa SR, og selv om jeg her fikk en vesentlig enklere modell, så var de i alle fall i slekt.

«Småbil-ener!» var tittelen på artikkelen om Corsa SR i Vi Menn nr. 42 i 1984, og i ingressen fortalte jeg at «Opel har skutt innertier i småbilklassen med sin nye Corsa, som har fått en usedvanlig begeistret mottakelse overalt. Vi Menn har vært på veien med Corsa SR, flaggskipet i serien, med bøtteseter, lettmetallfelger og 70 hk under panseret. Det ble et hyggelig bekjentskap!»

Blomster til kjørekomforten

I teksten videre utdypet jeg inntrykkene, og fortalte blant annet om at Opel her hadde skapt en småbil som var «mer enn vanlig vellykket».

Forsetene brukte jeg litt ekstra plass på: «Virkelig glimrende sportsseter av bøttetype med topp støtte av både lår og rygg. Eksemplarisk løsning som virkelig er et effektivt bidrag til uanstrengt langkjøring.» Førerplassen fikk ellers mye skryt i tillegg til godt sete, og «på veien er Corsa SR en fryd… Kapasiteten til hurtige og presise unnamanøvre i relativt høy hastighet er imponerende bra, og retningsstabiliteten generelt av god klasse.

Kjørekomforten fortjener også noen ekstra blomster: Det er ikke dårlig å pakke en tilnærmet storbilfølelse inn i en største lengde på 3,63 meter!» mente jeg blant annet.

Slik så oppslaget i Vi Menn om Opel Corsa SR ut i 1984.
Slik så oppslaget i Vi Menn om Opel Corsa SR ut i 1984.

Første diesel i 1987

Og 1984-Corsaen var virkelig en småbil, 3.622 millimeter lang, 1.532 bred og 1.365 mm høy. Akselavstanden var 2.343 mm, egenvekten 765 kg og tillatt totalvekt 1.230 kg. Bilen klarte 0-100 km/t på 12,5 sekunder og hadde en oppgitt toppfart på 166 km/t (SR).

Prisene startet på rundt 60.000 kroner for grunnmodellen, mens den mer påkostede SR endte på 78.950 kroner høsten 1984.

Første generasjon Opel Corsa kom med fire forskjellige bensinmotorer – 1,0 liter/45 hk, 1,2/ l/55 hk, 1,3 l/70 hk og 1,4 l/75 hk. Alle disse motorene hadde forgasser, bensininnsprøytning kom senere for de tre største.

En dieselmotor på 1,5 l med 50 hk ble introdusert i 1987 på bilutstillingen i Frankfurt. Den dukket blant annet opp i «avleggeren» Isuzu Gemini.

Fortsatt med – som Corsa Premium

I 1985 dukket det opp en spesiell Corsa-versjon, Sport, som siktet mot rallysporet. Bilene var hvite, svært enkelt utstyrt, og hadde en 1,3 liter motor med to Weber-forgassere. Toppfarten var 180 km/t, og 0-100 km/t klarte den på 8,9 sekunder. Dette er uten sammenligning den mest sjeldne modellen av Corsa – bare 500 eksemplarer ble produsert, så den som har en slik i dag er heldig!

Med alder nok til å bli registrert som veteran nå, ble toppmodellen GSi med 101 hk (98 hk med katalysator) lansert på bilutstillingen i Frankfurt i 1987, god for en toppfart på 186 km/t.

Senere har generasjon avløst generasjon, og Corsa har gjennom rundt 37 år vært en populær modell på det europeiske småbil-markedet. I Norge tilbys bilen i dag som Corsa Premium med en direkteinnsprøytet turbo bensinmotor på 1,0 liter med 90 hk.

Toppfarten på dagens modell er 180 km/t, og akselerasjon fra 0 til 100 km/t krever 11,9 sekunder. Opel oppgir et gjennomsnittsforbruk ved blandet kjøring på 0,5 l/mil, og prisen er fra 239.900 kroner.

Som du skjønner: Det har skjedd noen ting på alle disse årene!

Opel Monza: Luksus-coupé på billigsalg

Se video: Dette var luksus fra Volvo

Lik Broom på Facebook