Bruktbilsøk på Broommarked:

Søk Detaljert søk
Broommarked
Bruktbilguiden
Biltester
Spør Benny
Eierne mener
Broomguiden

– Den var så stygg at jeg bare MÅTTE kjøpe den

Broom-Benny med sin siste nyervervelse på bilfronten, en Volvo 142e fra 1974 som har stått på museum i USA. Foto: Øivind Samuelsen.
Broom-Benny med sin siste nyervervelse på bilfronten, en Volvo 142e fra 1974 som har stått på museum i USA. Foto: Øivind Samuelsen.
Dette er Broom-Bennys tilbakeblikk på et begivenhetsrikt 2018.

2018 er snart over – og vi benytter anledningen til å oppsummere og mimre litt.

Nå skal du få lese hva de ulike medlemmene i Broom-redaksjonen husker aller best fra året som har gått.

I dag er det vår egen bilekspert Benny Christensen sin tur:

Så er det den tiden på året igjen. Da det bare er snakk om dager før det gamle året ebber ut og et nytt spennende år ligger foran oss alle.

Det er med andre ord tid for å bremse ned litt og ta en titt i bakspeilet for å både mimre, huske og dele litt av minnene fra året som har gått, men også fortelle litt om hva som har skjedd på bilfronten helt privat også.

Alt før man atter gir gass inn i et nytt Broom-år. Et år som jeg vet blir hektisk, men som jeg gleder meg til å ta fatt på!

- Den var så stygg at jeg bare MÅTTE kjøpe den

Provoserende bilkjøp

Det skjedde vel strengt tatt i 2017, det at jeg svelget et par skikkelig store kameler ved å kjøpe meg elbil. Jeg innrømmer at det satt langt inne, for en som er oppvokst med gamle Volvoer med doble Weber-forgassere og kamakseler med høye løft. Men etter å ha vurdert den ene bilen etter den andre, falt altså valget på en Tesla Model S.

Reaksjonene på bilvalget mitt uteble ikke – for å si det pent. Det overrasket meg. Mye. Jeg er en alminnelig mann med det som etter hvert er en ganske alminnelig bil. Men dette tillot folk seg å mene mye om. Da vi publiserte saken om bilkjøpet og begrunnelsen her på Broom våren 2018 eskalerte det ytterligere.

Mange var rett og slett lynende forbanna. Rare greier, synes nå jeg. Men jeg har nå kjørt rundt i denne bilen et drøyt år og er strålende fornøyd! Absolutt null feil, ingen rekkeviddeangst og ei heller store drivstoffregninger. Det er egentlig bare fryd og glede alt sammen.

Les om hva jeg vurderte og hvorfor valget falt på en Tesla her:

Men det er allikevel noe med gamle sirkushester og sagmugg. Så Teslaen har fått selskap i garasjen. Denne gangen av en eldre Volvo. Mer om det siden...

Årets mest eksotiske tur:

Med Toyota Landcruiser oppover et uttørket elveleie i Namibia.
Med Toyota Landcruiser oppover et uttørket elveleie i Namibia.

Årets mest eksotiske tur gikk til Afrika og Namibia, for å sette en Toyota Landcruiser på skikkelig prøve på et av stedene der en slik bil virkelig hører hjemme. Vi kjørte i ørkenen, sov i telt, så elefanter, forserte elver, og fikk ikke tisse i bushen alene på grunn av fare for å bli angrepet av løver.​

Slik begynte min sak og oppsummering fra den turen: – Ut med lufta i dekkene. Ned til ca. 1,5 bar. Dekktrykklampa inne i bilen kommer til å lyse, men det får vi bare drite i. Her handler det om å komme fram.

– Hva du enn gjør; ikke stopp. Da kan du bli sittende fast og få problemer. Hjelpen vil ikke komme fram hit før i morgen – om du har flaks. Og tro meg – du ikke lyst til å tilbringe natten her ute alene …

Det er guiden vår Danie som sier disse ordene, før vi i skal kjøre oppover et tørt elveleie med bare løs sand, i villmarken i Namibia.

Les resten av saken her:

Benny med drømmebilen Mercedes G500 på test i Frankrike.
Benny med drømmebilen Mercedes G500 på test i Frankrike.

Eneste bil de neste 10 årene?

At vi som er en bil-redaksjon innimellom (ganske ofte, faktisk... ) snakker om biler på kontoret, overrasker neppe noen. Forleden dag ga vi hverandre følgende hypotetiske utfordring: Om du skulle hatt bare en eneste bil, som du skulle bruke til absolutt alt året rundt, de neste ti årene, hva hadde du valgt da?

Jeg tror jeg var den som svarte aller først. Og svaret var som følger: En helt ny Mercedes G500.

En bil jeg mener på det nærmeste er komplett. I alle fall for meg som liker litt store biler, som er glad i komfort og mye utstyr og som trenger god plass. I tillegg byr V8 bensinmotoren på hyggelige 422 hestekrefter og den firkantede doningen gjør unna 0-100 km/t. på bare 5,9 sekunder og på toppen av det hele har den en framkommelighet som bare er helt rå. Det fikk jeg gleden av å teste under lanseringen av bilen tidligere i år. Det er pokker meg helt vilt hvordan den bilen klorer seg fram.

Les testen av Mercedes G-klasse her:

Til tross for at G-Klasse er splætt ny, fra ytterst til innerst, ser den nesten ut som en veteranbil. For meg som liker klassiske biler er det mer et pluss enn et minus.

Selvfølgelig gikk det bare 0,4 sekunder før dette tilleggsspørsmålet kom: Hæ, ikke AMG-en?

Nei. Rett og slett fordi den bråker for mye og har for hard fjæring – vi snakker jo hverdagsbil og året-rundt bil de neste 10 årene. Dessuten ser G63 AMG hakket for vulgær ut, for meg. Diskresjon er en hederssak! Så gammel her jeg blitt...

Les mer fra kjøreturen i G63 AMG her:

Det er jo et slit med alle denne jobbinga, så Mats og jeg tar en velfortjent te-pause.
Det er jo et slit med alle denne jobbinga, så Mats og jeg tar en velfortjent te-pause.

Årets grombiler

Men apropos vulgær SUV... En av de aller, aller morsomste bilene jeg har kjørt i år er Lamborghini Urus. Da snakker vi det som i mine øyne både er vulgært og litt Bærums-harry. Men fy fillern så morsomt! Herregud – for en bil. Den er egentlig vanskelig å beskrive og forklare.

Da tror jeg videoen i linken under kanskje er bedre på å formidle det jeg føler når jeg kjører dette beistet av en spinnvill SUV. Klikk her:

En annen bil som jeg både fikk kjøre og som også gjorde stort inntrykk i året som snart er omme var av det litt mer aristokratiske slaget. Nemlig en gedigen Rolls-Royce Wraith til 4,5 millioner kroner. Se video her:

Vi kjørte Audi e-tron ned legendariske Pikes Peak, som noen av de første i verden.
Vi kjørte Audi e-tron ned legendariske Pikes Peak, som noen av de første i verden.

Den beste elbilen

Noe av det som har preget nyhetsbildet for oss motorjournalister i 2018 er omveltingen fra fossile biler til elbiler. Usikkerheten har vært stor for både importører, forhandlere og ikke minst for kundene. Men det har vel også blitt klarere og klarere ettersom 2018 skred fram; elbilene kommer for å bli. I alle fall i overskuelig framtid. Nyhetene har vært mange, og enda flere vil følge på de neste årene.

En av de aller viktigste, kanskje den aller viktigste også, nyheten i så måte er den nye el-SUV-en Audi e-tron. En bil jeg har hatt stor glede av å følge tett i året som snart er over.

Jeg mener at Audi har gjort en skikkelig god jobb på alle områder med denne bilen, og at den per i dag er den aller beste elbilen på markedet. Enkelt og greit.

Mitt første møte med bilen var på legendariske Pikes Peak, en fjelltopp på 4.302 meter over havet. Opp til toppen går det vei med 156 hårnålssvinger, og veien er legendarisk både innen motorsport og for turister, med spektakulær natur, storslått utsikt og luftige partier.

Les mer om denne turen og bilen her:

Prinsesse Märtha Louise og Benny møttes til rygge-duell – med hestehenger.
Prinsesse Märtha Louise og Benny møttes til rygge-duell – med hestehenger.

Prinsesse-møte

Hun er prinsesse, har drevet med hest og ridning siden hun var liten. Og nå kjører hun egen bil og hestehenger rundt til både trening og stevner.

Han er bilekspert. Elsker alt som broomer (og noen ganger stille og elektrisk). Han har fint liten erfaring med hester og påstår selv at han ikke er særlig god til å rygge med henger.

Da er deltakerne presentert: Den første av dem heter Märtha Louise og er prinsesse av Norge. Den andre heter Benny. Han er hele Norges bilekspert!

Slik startet vi saken der jeg skulle rygge om kapp, med hestehenger mot selveste prinsessen. Rygging med tilhenger er ikke akkurat noen paradegren for meg, det visste jeg. Men at jeg så til de grader skulle klare å kløne det til hadde jeg ikke trodd. Ikke akkurat årets stolteste øyeblikk, men jeg slo i alle fall prinsessen...

Se rygge-duellen her:

Den hvite Teslaen har fått selskap av en veldig oransje Volvo med fryktelig store støtfangere.
Den hvite Teslaen har fått selskap av en veldig oransje Volvo med fryktelig store støtfangere.

I garasjen nå

Som jeg nevnte innledningsvis har jeg kjøpt gammel Volvo. Kanskje ikke akkurat det peneste eksemplaret av arten. Snarere tvert i mot. Dette er en 1974-modell og den minst populære årsmodellen. Grunnen er de store støtfangerne som ofte omtales som "park-benker". I tillegg har bilen en farge som synes godt, om man skal si det litt diplomatisk. Den er nemlig så knall oransje som du kan få den.

Og ikke bare utenpå. Den er jammen meg like oransje innvendig. Dørtrekk, tepper, hattehylle, seter selv om sistevnte har noen tidsriktige brune striper. Det er mildt sagt ikke pent.

Men nettopp alt det "stygge" gjorde at jeg falt for den. Litt på samme måten som man kan få sympati for en liten lurvete, puslete og rar valp eller kattunge. Jeg tok rett og slett til meg Volvoen, jeg.

Veldig oransje både utenpå og inni.
Veldig oransje både utenpå og inni.

Jeg hadde egentlig bestemt meg for å bytte ut interiøret mot et ditto i svart skinn og har vurdert å montere de mindre støtfangerne fra en 1973 modell. Da ville bilen plutselig bli fin. Eller ville den det?

Etter en kjapp runde i tenkeboksen, fant jeg ut at det var å frarøve bilen dens identitet. Så den skal forbli original. Det er forresten en 142e, amerikansk utgave med blant annet aircondition, servostyring, automatgir, farget glass og innsprøytingsmotor. Den har stått på et museum i USA og er helt rustfri, hel og fin, men ikke helt strøken. Så noe småtterier skal fikses underveis.

Selvfølgelig har jobben med det årlige magasinet, VolvoKlassiker, vi utgir inspirert meg til å bli Volvo-eier igjen. Det er en god stund siden sist. Og forrige Volvo var en 1967-modell Amazon.

Send SMS med: VOLVO18 til 2205
Send SMS med: VOLVO18 til 2205

Rett over nyttår går vi i gang igjen med et nytt VolvoKlassiker. Det tredje i rekken. Det gleder jeg meg veldig til. Så mye faktisk at jeg nok kommer til å tyvstarte med den jobben i romjula.

Om du ikke har fått med deg siste VolvoKlassiker, så har vi noen få igjen.

Der får du 100 sider om kun én ting: Nemlig klassisk Volvo. Fra starten i 1927, og helt opp til 2000-tallet. Reportasjer, intervjuer, bildeserier, småstoff og kuriosa.

Bestill via SMS

Du sender VOLVO18 til 2205. Så enkelt er det. Det koster 99 kroner + 15 kroner i porto, det belastes telefonregningen og du får bladet rett hjem i postkassen i løpet av noen dager – og jeg håper du liker det!

Da gjenstår det bare å ønske alle dere som følger oss her på Broom en riktig god jul og et godt nyttår! Så håper jeg dere blir med oss i det nye året også!

​Les også: Broom-Benny har eget bilverksted på kjøkkenbordet

Video: Her kan du være med Benny på elbil-messe i Sverige

Lik Broom på Facebook