Topp 7: Derfor er det et ork å ta bussen!
– Har du lite strøm? Pell deg bort fra trafikken og sett bilen på lading!
Brooms redaksjonssjef Vegard Møller Johnsen har gått på en smell. I sommer mistet han førerkortet, og har det siste knappe halvåret blitt ufrivillig godt kjent med offentlig transport.
Det har gjort han noen erfaringer rikere – på godt og vondt.
I dag tar han for seg ulempene, slik han ser det, med å måtte ta bussen:
La meg aller først starte med å si at tiden uten førerkort i enda større grad har gjort meg oppmerksom på hvor avhengig jeg (og mange med meg) er av bilen.
Politikere bosatt i Oslo, med egne sjåfører og landets best utbygde kollektivnettverk på dørstokken, kan ønske bilen nord og ned så mye de vil. Faktum er at mange av oss som bor utenfor de store byene er mer eller mindre fortapte uten bil. Og vi er skikkelig lei av at våre egne folkevalgte forsøker å gjøre det så forbasket vanskelig å skulle komme seg fra A til B, uten å bli flådd til beinet av bompenger på veien.
Buss skal være et alternativ til bil. Og for en del kan det faktisk funke. Også utenfor byene. De som planlegger godt, legger inn sikkerhetsmargin og back up-planer, de får det til å fungere.
Men for oss andre? Her er syv grunner til at jeg fortsatt mener bilen er et langt bedre alternativ:
Ikke for det – bil kan være ganske frustrerende, det også ...
1. Lukk døra når det er kaldt ute!
La oss rydde unna det mest banale med en gang. Lukk døra i kulda! Nå i det siste, når vinteren har begynt å gjøre seg mer og mer gjeldende, er det én ting jeg ikke fatter at det skal være mulig å slurve med: Åpne bussdøra bak, når du skal slippe inn passasjerer foran. En stakkar rekker jo å fryse på seg dobbeltsidig lungebetennelse og kronisk gåsehud i den gjennomtrekken!
Her er det stor variasjon fra bussjåfør til bussjåfør. Men de fleste tar heldigvis hintet når en hutrende passasjer spør om det mulig å stoppe gjennomtrekken.
Så enkelt styrer du unna rushkøen
2. Elbiler som hypermiler
Du har hørt om det, men har du opplevd det? Tro meg, inntil du har opplevd det, så aner du ikke hvor irriterende det kan være. Fenomenet skjer vanligvis på ettermiddag og kveldstid. Da skal elbilisten hjem etter endt arbeidsdag. Kanskje har han eller hun ikke fått ladet på jobben, fordi alle andre i hele Norge også har elbil nå.
Så da må en klare seg med den lille strømmen som er igjen. Og for all del: Du må ikke finne på å kjøre til siden og hurtiglade! Neida, legg på noen tepper, slå av klimaanlegget og varmen i setet – og hutre avgårde i 30 km/t, mens bussene ligger bak og stanger. Ødelegg dagen til 50 andre, like greit det.
At ikke bussjåførene irriterer på seg magesår og det som verre er, er mer enn jeg kan fatte. Jeg har et middels stort magesår selv, på vegne av bussjåførene!
Har du lite strøm? Pell deg vekk fra trafikken, og lad. Eller la være å legge ut på tur i det hele tatt!
Slik er det å sitte inni en buss som blir påkjørt
3. Dårlig samordning
Min pendlerute går fra Vikersund – via Hokksund til Oslo S – og tilbake. Her er det både buss og tog. Det betyr at jeg er avhengig av den ene, for å rekke den andre. Særlig hjem, kan det skape trøbbel. Bussene er nesten alltid i rute. På minuttet. Vel og bra, det.
Men NSB blir jo fort 10 minutter forsinket så snart det er antydning til minusgrader, der ute. Signalfeil er også et begrep jeg har blitt godt kjent med dette halvåret.
Og hva skjer når toget blir forsinket på vei hjem? Jo, jeg ankommer kanskje Hokksund stasjon 3 minutter for sent til å nå bussen. For bussen, den drar presis. Uansett.
I beste fall betyr det en times venting på neste buss. Så livlig er ikke Hokksund en vanlig tirsdagskveld, at det er noe å trakte etter – og henting på SFO er for lengst utopi!
Er du uheldig, kan det være TO timer til neste avgang. Da begynner det å bli skikkelig leit.
I verste fall er det ingen ny buss før dagen etter! På kvelden går nemlig siste buss fra Hokksund stasjon til Vikersund 22.06. Går du glipp av den, får du pent vente til 00.17 – da kommer heldigvis Bergensbanen forbi. Det ENESTE passasjertoget som faktisk stopper i Vikersund ...
Knuser myten om at elbil erstatter buss
4. Bråbremsing
Det aller meste negative med bussturer er utenfor sjåførenes makt. De synes jeg veldig ofte gjør en svært god jobb. Min erfaring er at de svarer på spørsmål og hjelper passasjerer så godt de kan – og ikke lar seg provosere av folk som kan irritere på seg en gråstein.
Men én ting er det en del som slurver med: Bråbremsing! Dette er rett og slett et av de mest irriterende elementene med å ta bussen. En skulle jo tro at man visste hvor fartshumpene og busstoppene var, etterhvert. Men likevel virker det innimellom som om de kommer som julekvelden på kjerringa. Øynene holder på å fly ut av hodet, og man blir veldig godt kjent med baksiden på setet foran.
Unødvendig og irriterende.
5. Sikkerhetsbeltet
Ja, det er fornuftig med påbud om sikkerhetsbelte i busser, akkurat som biler. Det mener jeg faktisk. Og jeg forsøker å være flink til å bruke disse. Ikke fordi jeg frykter en bot, men fordi det kan hjelpe meg om det oppstår en ulykke.
Dessverre er det mange av disse sikkerhetsbeltene som er så dårlige, at de knapt har en funksjon lenger.
Hvis man virkelig mener at det er viktig med sikkerhet for passasjerene, så bør man også være nøye med at sikkerhetsbeltene er i ordentlig stand. Det gjelder sikkert flere, men min erfaring er med Nettbuss. Skjerpings!
6. Folk som ikke ordner seg billett via Appen
Ja, jeg er blitt en av dem som blir irritert på de som ikke henger med på utviklingen her. Særlig nå på vinteren. Da står vi der da, i kulda og hutrer, mens vi venter på bussen. Den er god og varm – og alle passasjerene stiller seg opp for å komme inn. Det flyter fint – helt til det er han som ikke har betalt med Appen sin tur!
Neida, her skal det betales og skrives ut billett og styres og ordnes. Ekstra tungvint fordi det ikke går an å betale med kort! Ja, du leser riktig! Du må enten betale med App (slik som ungdommen gjør) – eller med kontanter (slik enkelte bakstreberske pensjonister gjør).
Det graves i lommer og lommebok og blant småpenger, og så skal det gis kvittering og veksel. Innen alt er på plass, har halvparten av de som står og venter istapper hengende ned fra nesa og skjelver som en nyfødt kalv.
Det er ikke sunt å bli så oppjaget for så lite, men jeg er helt sikker på at jeg ikke er den eneste av de som står utenfor og tripper, som har alt for høy puls.
7. Fartshumper!
Modum er såvidt jeg kan forstå Norges fartshump-hovedstad. Her må det minst være én fartshump per innbygger – og vi bikket nylig 16.000 under siste folketelling.
Det kan virke som om politikerne har tenkt omtrent slik: Hmmmmm. Vi har ikke råd til ny skole. Hva om vi heller bygger 400 fartshumper, det er jo bra!
Uansett. På turen til Hokksund rekker jeg å bli kastet rundt som ei filledukke i den grad at jeg føler meg som en overmoden milkshake ved ankomst Hokksund stasjon.
Og det er altså bare én tur! Stakkars sjåfører, som må sitte og humpe gjennom disse hele arbeidsdagen sin. Hver uke – hele året! Dere har min dypeste medfølelse!
Dessuten: Helt på slutten tror jeg jammen jeg slenger på et ekstra punkt. Gjelder i bysentrum, der bussene trenger litt ekstra plass for å komme seg fram i enkelte av kryssene. Da gjelder det at bilene stopper slik at det er mulig for bussen å komme forbi. Dessverre er det mange som synder, og skaper unødvendig mange kronglete situasjoner med køer og ekstra stress for bussjåførene og andre bilister. Se eksempel under. Skjerpings!
Enig? Uenig? Del gjerne synspunkter i kommentarfeltet under:
Kappløp: Vi testet Tesla mot toget