Som liten guttunge syklet jeg gjerne bort til den lokale bilopphuggern for å titte på de gamle bilene som var vraket.

Man kunne få sitte inni dem og liksom-kjøre og vri på rattet. Motorlyden måtte man lage selv ...

Jeg og kompisene mine kunne bruke timer inne på høgger-tomta. Kanskje fant vi et fint emblem, eller en bilnøkkel eller noe annet småtteri vi puttet i lomma og tok med hjem.

De ansatte der kjente vi jo etter hvert. De smilte bare og lo litt av oss møkkete smågutter.

Vraker 150.000 biler hvert år

Min favorittbil var en blå Rover. Med flott emaljert emblem foran, skinnseter og dashbord i treverk. Jeg kunne ikke helt skjønne hvorfor noen hadde vraket en så fin bil.

Det var noe eget fredfylt over det å kunne gå blant alle de gamle, rustne og bulkete bilvrakene.

Det synes jeg fortsatt. Nesten 50 år senere. Men en ting har forandret seg, om ikke annet så i hodet mitt. Bilene hos høggern i dag er ikke gamle mer. Tidligere i høst var jeg med og kastet en Peugeot hos Lier Bil Gjennvinning – en Peugeot som var på sin sist reis. Som alltid når jeg er hos høggern, måtte jeg ha den sedvanlige runde for å se på alle bilene.

Hvert eneste år vrakes det, av ulike grunner, rundt 150.000 gamle og ikke fullt så gamle biler i Norge. Det er sånn cirka nesten like mange som det selges nybiler.

Disse bilene leveres til godkjente mottak for gamle biler og det utbetales en vrakpant på 3.000 kroner.

Les også: Politiet skal kontrollere bruktbilselgerne

Denne Audi A1-en har fått en smell og endt sine dager hos bilopphøggeren. Noen gammel bil er den ikke.
Denne Audi A1-en har fått en smell og endt sine dager hos bilopphøggeren. Noen gammel bil er den ikke.

Bruk og kast

Mye av bilen gjenvinnes og blir til helt andre ting, mens en del brukte deler selges videre til andre trengende.

Men ting har endret seg. Det er ikke lengre lov å gå og plukke/skru av deler selv. Nye HMS-krav har satt en stopper for det. Slutt er det også at bilene står blant gress, løvetann og brennesle, som i guttedagene. Nå er det er krav om fast dekke, om kildesortering og streng håndtering av spesialavfall.

Sikker tbåde miljøvennlig, effektivt og smart, men noe av sjarmen har blitt borte i alle regler og krav.

Men en ting er i alle fall som i guttedagene. Jeg overraskes fortsatt over hva som vrakes. Bil er dyrt i Norge. Selv tilsynelatende små skader er svindyre å reparere om man bulker. Og har man en 10- 15 år gammel bil som trenger ny registterreim, ny clutch og nye dekk og noe annet småtteri, så er det ofte billigere å kaste den og kjøpe en ny.

Se alle bildene fra vårt besøk i bildekarusellen under:

En ganske nye BMW 3-serie med liten skade i fronten
VW Up! er ikke noen gammel bil, men hadde allikevel havnet her.
Denne Audi A8-en hadde måttet donere en del motordeler til andre biler.
En eklektisk Kia Soul hadde fått seg en smell bak og var tydeligvis ikke lønnsom å fikse.
En nyere Ford Focus hadde endt sine dager her.
Mercedes er sammen med Volvo en av bilene med lengst liv. Denne E-Klassen trekker nok snittet noe ned.
Foran en elektrisk Citroen C-Zero og bak en nesten splitter ny Toyota Proace
Audi A1 som har fått en smell både foran og langs siden. Det er ikke mange årene sine denne hadde blitt rettet opp og kunne levd videre.
Toyota IQ - som så helt i orden ut, men den ventet på "pressa" den også ...
Den røde er en Jaguar - intet mindre! I Forkant en ganske ny Toyota Avensis stv.
Ikke noen kjempeskade på denne Citroen C3-en heller akkurat. Men den endte sine dager her.

Les også: Bilkjøper: Selger "glemte" å fortelle om noe veldig viktig

Video: Slik viste Volvo fram luksusbilen da den var ny.