Fraværskrisen i grunnskolen:

– Vil koste samfunnet over fem milliarder kroner

Aldri før har så mange 10.-klassinger avsluttet grunnskolen uten å fullføre. Bare den voldsomme økningen de siste åtte årene koster Norge 5,4 milliarder kroner.

FULLFØRER IKKE: Rekordmange elever fullførte ikke grunnskolen i år - det koster enorme beløp for det norske samfunnet. Foto: Christian Roth Christensen / TV 2
FULLFØRER IKKE: Rekordmange elever fullførte ikke grunnskolen i år - det koster enorme beløp for det norske samfunnet. Foto: Christian Roth Christensen / TV 2

Det viser en utregning gjort av en av Norges mest anerkjente samfunnsøkonomer, professor ved NTNU, Torberg Falch.

– Det er jo et ganske stort tall, sier Falch.

Falch har jobbet mye med utdanningsøkonomi og har tidligere blant annet stått bak rapporten «Kostnader av frafall i videregående opplæring» fra 2009.

På spørsmål fra TV 2 har professoren nå sett på den samfunnsøkonomiske kostnaden av at stadig flere barn ikke fullfører grunnskolen på grunn av økende fravær.

SKREMMENDE REGNESTYKKE: Samfunnsøkonom Torberg Falch har utført beregninger som viser at «frafallet» fra grunnskolen vil koste samfunnet flere milliarder kroner. Foto: Anneli Isaksen/TV 2
SKREMMENDE REGNESTYKKE: Samfunnsøkonom Torberg Falch har utført beregninger som viser at «frafallet» fra grunnskolen vil koste samfunnet flere milliarder kroner. Foto: Anneli Isaksen/TV 2

Rekordøkning

Som TV 2 tidligere har fortalt var det i vår rekordmange elever som forlot ti år med obligatorisk skole med såkalt manglende grunnskolepoeng.

Det vil si at elevene mangler standpunktkarakterer i mer enn halvparten av fagene på vitnemålet sitt.

Sist skoleår gjaldt det 5107 elever eller 7,8 prosent av alle 10.-klassingene.

Antallet elever som «ikke fullfører» grunnskolen er nesten fordoblet siden 2015.

Frafallet koster milliarder

Og det er denne økningen som ifølge professor Torberg Falch vil koste det norske samfunnet 5,4 milliarder kroner i tapt verdiskapning.

Med andre ord: 10. klassingene som gikk ut av grunnskolen i vår (2023) vil bidra med 5,4 milliarder kroner mindre til Norge enn de som gikk ut i 2015.

Årsaken er at gruppen med elever som ikke fullfører grunnskolen har en vesentlig større sannsynlighet for å falle utenfor arbeidslivet enn dem som fullfører.

– Noen av disse elevene vil det selvsagt gå bra med. Mens andre høyst sannsynlig vil få store utfordringer – og bli uføretrygdet, sier Falch.

Falch har beregnet at en elev som ikke fullfører grunnskolen i gjennomsnitt vil stå for en verdiskapning som er 2,2 millioner kroner lavere i løpet av livet enn en elev som fullfører grunnskolen.

«Den forventete samfunnsøkonomiske kostnaden for den nye gruppen med «frafall»” i grunnskolen vurderes til å være på 2,2 millioner kroner per elev», skriver Falch.

Ikke optimistisk for framtiden

Dette er basert på økt sannsynlighet for utenforskap og manglende videregående utdanning.

– Beløpet er ganske stort per individ. Men det handler om at sannsynligheten for utenforskap og lavere kvalifikasjoner er betydelig når en ikke fullfører grunnskolen, sier Falch.

Se bakgrunnen for beregningene og hele regnestykket her

– Når du ser en så stor økning vil også totalsummen for samfunnet bli stor, sier Falch.

Samfunnsøkonomen er heller ikke optimistisk for framtiden.

– Utvikling går i feil retning, og vi risikerer at problemet blir enda større hvis vi ikke får snudd trenden, sier Falch.

FLYKTER SKOLEN: Mange elever som gikk ut 10. klasse i vår hadde så mye fravær at de gikk ut med manglende grunnskolepoeng. Foto: Christian Roth Christensen / TV 2
FLYKTER SKOLEN: Mange elever som gikk ut 10. klasse i vår hadde så mye fravær at de gikk ut med manglende grunnskolepoeng. Foto: Christian Roth Christensen / TV 2

Professoren i samfunnsøkonomi understreker at det så langt er gjort lite forskning på hvordan det går med gruppen som ikke «fullfører» grunnskolen – og at hans beregninger derfor er forbundet med usikkerhet.

Fraværskrisen

TV 2 har tidligere skrevet flere saker om det økende fraværet i grunnskolen - det mange omtaler som skolevegring eller ufrivillig skolefravær.

I en spørreundersøkelse gjort av Utdanningsdirektoratet i 2021 oppga skoleledere og skoleeiere høyt fravær og/eller utfordringer med psykisk helse som årsaker til at elever som ikke følger tilrettelagt opplæring ikke får beregnet grunnskolepoeng.

Med andre ord er det mye som tyder på at fraværskrisen i grunnskolen er hovedårsaken til økningen.

Samfunnsøkonom Torberg Falch er bekymret for utviklingen.

BEKYMRING: NTNU-professor Torberg Falch mener det er grunn til bekymring når vi ser utviklingen på grunnskolen. Foto: Anneli Isaksen/TV 2
BEKYMRING: NTNU-professor Torberg Falch mener det er grunn til bekymring når vi ser utviklingen på grunnskolen. Foto: Anneli Isaksen/TV 2

– De store utfordringene for velferdsstaten handler jo om utenforskap. Velferdsstaten er bygd på at folk jobber og så stiller staten opp dersom noen får utfordringer. Hvis store grupper blir stående utenfor vil det bli vanskelig å opprettholde velferdsstaten.

Store personlige konsekvenser

I tillegg til de samfunnsøkonomiske konsekvensene har den økte sannsynligheten for utenforskap også store konsekvenser for den enkelte på det personlige planet.

I sin i forbindelse med sine beregninger av den samfunnsøkonomiske kostnaden ved manglende utdanning skriver Falch at det også kan «være en rekke andre ulemper for individet som bør betraktes som en samfunnsøkonomisk kostnad, slik som redusert helse, ensomhet, kriminalitet etc».

– Jeg er bekymret for økt utenforskap, og her har vi en ny trend som kan tyde på at økende grad av utenforskap vil fortsette, sier Falch.