Titusenvis av pulter står tomme i norske klasserom

Et sterkt økende antall elever som holder seg hjemme og ikke er i klasserommet er det store samtaleemnet blant lærere og rektorer i skoler over hele landet nå som skoleåret nærmer seg slutten.

TV 2 har tidligere fortalt om Nittedal ungdomsskole, der en av fem elever nå har et bekymringsfullt høyt skolefravær. Ifølge rektor Sverre Johannessen forteller kolleger han snakker med andre steder i landet om det samme:

Skyhøyt og økende fravær.

Ingen vet eksakt hvor stort problemet er.

– Uforståelig

For mens Utdanningsdirektoratet hvert år samler inn statistikk for fravær i den videregående skolen og for avgangselevene på ungdomsskolen, er det ingen som har oversikt over hvor stort fraværet fra 1. til 9. trinn er på skolene i Norge.

Det gjør at vi ikke aner hvor mange elever som hver dag sitter hjemme i stedet for å være på skolen.

– Det er uforståelig, sier forsker Jo Magne Ingul.

Han er førsteamanuensis ved NTNU, utdannet psykolog og spesialist i klinisk psykologi for barn og unge. I 2014 tok han doktorgrad med fokus på ungdom med sosial angst og skolefravær.

Ingul er regnet som en av Norges fremste eksperter på området.

Han mener mangelen av en nasjonal fraværsstatistikk er problematisk.

– Vi famler i blinde. I alle fall med hensyn til omfang, sier Ingul.

En god indikator

Ingul og hans forskerkolleger har i flere sammenhenger og i flere år tatt til orde for at vi i Norge både trenger en felles forståelse av hvordan skolene skal registrere fravær, og en nasjonal oversikt over omfanget av fraværet i grunnskolen.

Uten at noe har skjedd.

Han mener høyt skolefravær er en veldig god indikator på at noe kan være galt i et barns liv.

Fravær er også en god indikator på klassenivå om dette er en klasse der elevene har det bra og trives. Det samme gjelder på skolenivå.

– Men når verken kommunepolitikere eller nasjonale politikere vet hvor stort dette problemet er, hvordan skal de da kunne angripe det og sette inn de nødvendige tiltak? spør Ingul.

– Dette hadde trengt en sentral strategi – og starten bør være et register som gjør at vi kunne finne ut litt mer av det, sier han.

– Når det blir så diffust blir det lettere å ikke ta tak i det.

Problem allerede før pandemien

I 2018 gjorde fagbladet Utdanning et forsøk på å kartlegge hvor mange barn som hadde et bekymringsfullt høyt fravær i grunnskolen.

De fikk tall bare fra 32 kommuner, men tallene derfra viste at det i gjennomsnitt var 3,7 prosent av elevene som hadde et så høyt fravær at det ble vurdert som bekymringsfullt.

Da bladet brukte dette gjennomsnittet for å regne seg fram til en oversikt på landsbasis, fant de at det utgjorde 22.000 elever.

Men dette var før pandemien. Fra skoler i hele landet meldes det om at problemet har økt betydelig etter nedstengningen av skolene.

Mange sier at fraværet har eksplodert.

Mangedobling

En av de som har sett dette, er rektor Sverre Johannessen ved Nittedal ungdomsskole.

Han forteller om mellom tre- til firedobling etter pandemien i det de karakteriserer som alvorlige skolefraværssaker der flere kommunale instanser er inne i bildet.

Dette dreier seg om elever som enten er lite på skolen eller ikke på skolen i det hele tatt.

Johannessen kaller det økende fraværet ved norske skoler en krise.

På Nittedal ungdomsskole har nå 80 av 400 elever, altså hver femte elev, et fravær som karakteriseres som bekymringsfullt. Mer enn 15 elever møter sjeldent på skolen eller ikke i det hele tatt.

Og rektoren vet at skolen han leder ikke er unik.

– Jeg tenker at vi står overfor et paradigmeskifte i norsk skole, sier Johannessen.

– Blindsone

Rektoren ønsker seg et større politisk fokus på problemet i grunnskolen, og han synes det er utrolig at det ikke finnes nasjonal statistikk på fraværet.

– Det er veldig merkelig at vi ikke har statistikk på kanskje de aller viktigste tallene i skolen. Det vi bør bry oss om aller mest på nasjonalt nivå, nemlig fraværet, sier Johannesen.

– Vi er opptatt av nasjonale prøver, vi er opptatt av elevundersøkelsen. Men dette er en blindsone.

Også Utdanningsdirektoratet peker på at manglende statistikk på området er en utfordring.

I en kommentar til Fafo-rapporten «Kunnskapsstatus om bekymringsfullt fravær i skolen», som kom i april i år, skriver de:

«Udir vet at flere elever har bekymringsfullt fravær, noe som kan ha store faglige og sosiale konsekvenser for dem. Bekymringsfullt skolefravær er også en påkjenning for familiene det gjelder (…). Vi mangler nødvendig statistikk for å ta ordentlig tak i kompleksiteten i problemstillingen.»

Ingen oversikt i Oslo

TV 2 har vært i kontakt med de 20 mest folkerike kommunene i landet og bedt om fraværstall fra grunnskolen fra sist skoleår – og ti år tilbake i tid for å kunne se på utviklingen.

Ingen av disse kommunene har kunnet levere en fullstendig oversikt over dette.

I Oslo, med over 65.000 elever i grunnskolen, får TV 2 opplyst at de ikke har noen oversikt over fraværet i 1.- 9. trinn – verken fra i år eller årene tilbake i tid.

– Vi har det ikke nå, men jobber for å få på plass et system, skriver pressekontakt i Utdanningsetaten, Linda Sørfjord.

I Fredrikstad har kommunen gjort en innsamling av de tre siste års skolefravær i grunnskolen etter forespørselen fra TV 2.

Tallene viser nesten en tredobling på to år. Fra 48.743 fraværsdager i skoleåret 2019/2020 til 135.097 fraværsdager i skoleåret 2021/2022.

– Vi ser at økningen er stor, og den gir oss grunn til å se nærmere på tallene, sier Linda Hellingsæther, konstituert etatssjef skole i Fredrikstad kommune.

Et helt årskull kan falle fra

I Trondheim kommune er grensen for det som vurderes som bekymringsfullt fravær 10 prosent, slik det er i de fleste kommuner.

I vår spurte skoleavdeling i kommunen alle rektorene på byens grunnskoler om hvor mange elever de er bekymret for basert på fravær og utenforskap.

Opptellingen viste at det er nå er om lag 1000 elever i byen som har så høyt fravær at rektorene vurderer det som bekymringsfullt – og at det er fare for frafall.

Det utgjør i underkant av fem prosent av de rundt 21.000 elevene i grunnskolen i Trondheim.

Dersom dette er representativt for resten av landet, er det i dag over 30.000 barn som har et så alvorlig skolefravær at de står i fare for å falle helt ut av skolen.

– Det at 30.000 elever kan stå i fare for å falle fra i grunnskolen er jo en tragedie, sier forsker Ingul.

Han tror imidlertid dette er et veldig forsiktig anslag, og at det reelle tallet kan være langt høyere.

– Det er vanskelig å si, men at det fort kan være det dobbelte ser jeg ikke bort fra, sier han.

– 60.000? Det er jo et helt årskull?

– Ja.

Har bedt om mer informasjon

Både Ingul og TV 2s regnestykke blir bare beregninger. For til tross for at det har vært et ønske i årevis, har vi fortsatt ikke nasjonal statistikk på skolefravær i grunnskolen.

– Jeg skulle jo ønske meg at de som er ansvarlig for skolen, hadde satt i gang et arbeid for å finne ut litt mer om dette. Sånn at vi kunne gitt det en retning. Fordi det mangler vi, sier Ingul.

– All den tid dette blir litt utydelig, så er det mulig å se en annen vei.

TV 2 har forsøkt å få en avtale om et intervju med kunnskapsminister Tonje Brenna i tre uker om utfordringene i norsk skole og ufrivillig skolefravær.

Det har hun så langt ikke hatt anledning til.

Vi har også spurt skriftlig om hvorfor det ikke fins en nasjonal oversikt over fravær i grunnskolen og hvorfor kunnskapsministeren ikke har tatt initiativ til å skaffe slik fraværsstatistikk.

I en e-post skriver fungerende kommunikasjonssjef i for kunnskapsministeren Hanne Roald:

«Vi har i dag begrenset nasjonal informasjon om fravær i skolen, og ingen nasjonal statistikk utover 10. trinn og videregående skole. Kunnskapsdepartementet har derfor gitt Utdanningsdirektoratet et oppdrag om å utrede ulike forhold knyttet til skolefravær. Noe av det direktoratet skal se på, er hvordan vi kan få bedre informasjon om fraværet på alle trinn i skolen. Direktoratet vil levere sine vurderinger etter sommeren og deres anbefalinger vil være viktige for hvordan departementet følger opp dette videre.»