Det var bare en vanlig sykkeltur med kompiser som var like spreke som han selv. På vei nedover bakkene i Volda gikk det galt.

– Jeg kjente i starten at det vibrerte i sykkelen og tenkte at det var litt ujevn asfalt. Men så klikket det i styret og det ble som gelé. Da hadde jeg asfalten, autovernet eller grøfta å velge mellom. Jeg valgte grøfta fordi jeg tenkte at der var det mykest, sier Trond Hammer stille. Men i grøfta lå en stein og den traff han med full tyngde.

Høyrebeinet lå i en forvridd stilling, og alt fra livet og ned føltes som om det lå og fløt over bakken, beskriver han.

Jeg kjente at lungene var punktert, og hadde nesten ikke pust igjen. Jeg begynte å miste synet på det ene øynet først, så det andre. Jeg skjønte at kroppen var i ferd med å mettes ned. Da tenkte jeg at det var slutt.

Men ambulanselyden i det fjerne, ga Trond et håp om å overleve.

Tenkte livet var ferdig

Noen timer etter at sykkelen sviktet under pappaen deres, satt Nora (8) og Sofie (13) sammen med moren ved sykesengen og ba til høyere makter om at han ville overleve.

Trond hadde skader i flere organer og tegn på indre blødninger. Han var det legene kaller multitraumatisert, som betegner personer med skader i flere deler av kroppen.

HARDT SKADD: Trond ble multitraumatisert og lam fra livet og ned etter ulykken. Foto: Privat
HARDT SKADD: Trond ble multitraumatisert og lam fra livet og ned etter ulykken. Foto: Privat

Trond overlevde ulykken, men ble lam fra livet og ned.

– Det raste ekstremt mange tanker i hodet mitt. Jeg tenkte livet var ferdig og lurte på hva som var poenget med fortsette sånn.

Men kona klarte å snu tankegangen og sette Trond i det han kaller «rett modus».

HAMMER-TEAM: Familien kom seg gjennom ulykken sammen. Foto: TV 2
HAMMER-TEAM: Familien kom seg gjennom ulykken sammen. Foto: TV 2

– Hun sa "dette her skal vi klare sammen – vi er Hammer-Team".

– Det verste er ikke at jeg aldri kan gå på egenhånd

Som de aller fleste andre, hadde ikke Trond heller noengang tenkt tanken om at han skulle bli lam. Men nå som det har skjedd, så er ikke det viktigste for ham å kunne gå igjen.

– Mange vil tro at det man savner mest er å kunne gå. For meg er det så mange følgefeil med det å bli lam. Det å få kontroll på blære og tarm, betyr mye mer for meg enn å skulle opp og gå igjen.

– Fantastisk å se folk i øynene

Takket være Sunnaasstiftelsen har Trond fått muligheten til å prøve roboten Exoskeleton, som er et «utenpåskjelett » festet til ryggen og til beina.

I dag gikk Trond for første gang på tre år, noen få skritt som betydde mye for ham.

Se Trond gå i videovinduet øverst i saken.

– Det å komme seg opp i stående, rette opp kroppen og kunne se folk rett i øynene var helt fantastisk.