Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I sin studie fant professor Monica Melby-Lervåg, ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO, fra at barn som har foreldre med lesevansker eller dysleksi, har 45 prosent risiko for selv å utvikle lesevansker.

Viktig å kartlegge tidlig

Melby-Lervåg er opptatt av at man kan sette inn tiltak som fremmer læring, om barnet både har foreldre med dysleksi og andre kjennetegn på lese- og skrivevansker.

– Man behøver ikke å ha diagnose for å sette inn tiltak.

Desto tidligere man setter inn tiltak og hjelp, desto enklere er det å få en god prognose, sier Melby-Lervåg.

PROFESSOR: Monica Melby-Lervåg fant i sin studie ut at barn som har foreldre med dysleksi har 45 prosent risiko for å få det selv.  Foto: Privat
PROFESSOR: Monica Melby-Lervåg fant i sin studie ut at barn som har foreldre med dysleksi har 45 prosent risiko for å få det selv.  Foto: Privat

– Det er mange effektive tiltak som for eksempel arbeid med å automatisere sammenhengen mellom lyd og bokstav og språklydbevissthet, forklarer professoren til God morgen Norge.

Tre generasjoner

Dysleksivennlig skole:

En dysleksivennlig skole:

-har et inkluderende og aksepterende miljø

-kartlegger alle elevenes leseferdigheter systematisk

-har et registreringssystem som viser leseferdigheten hos alle elevene

-følger opp leseutviklingen hos de elevene som trenger det

-benytter varierte metodiske kurstilbud og teknologi i forhold til de vanskene elevene strir med

-sørger for at lærere har kompetanse i tilpasset undervsining for elever med lese- og skrivevansker, språkvansker og mattevansker.

Ettersom en dysleksivennlig skole jobber systematisk med å sørge for at ingen elever faller av, har det vært påpekt at en dysleksivennlig skole er en god skole for ALLE elever.

For å bli en dysleksivennlig skole må skolen sende en søknad til Dysleksi Norge. Søknaden skal redegjøre for hvordan skolen arbeider med hvert av de 10 kriteriene for dysleksivennlig skoler.

Les mer på dysleksinorge.no

Anette Beichmann (52) har både mor Hedvig (82) og sønn Johan (17) som har dysleksi.

– Johan valgte bort et språk til på ungdomsskolen. Det ville krevd mye tid og energi og gått utover de andre fagene hans. Nå går han yrkesfag og slipper det.

Norsk og engelsk

Beichmann mener at alle trenger norsk og engelsk.

– Men de som er hardt rammet av dysleksi skal kunne fritas fra et tredje språk.

MOR OG SØNN: Anette (52) og sønnen Johan (17) leser lekser sammen. Foto: Privat
MOR OG SØNN: Anette (52) og sønnen Johan (17) leser lekser sammen. Foto: Privat

Dysleksivennlige skoler

Anette er aktiv i Dysleksi Norge og veldig glad for at Bystyret i Oslo vil ta de som sliter på skolen på alvor.

– Dysleksi Norge har sertifisert dysleksivennlige skoler i ti år.

Varierende kvalitet på hjelp

Vi har vært rundt i hele Norge og ser at det er veldig store forskjeller på hvor gode skolene er på å fange opp og følge opp de med vansker, forklarer Beichmann.

Hun oppfordrer alle skoler til å søke om å bli sertifisert. Det koster hverken mye tid eller penger. Det handler om å implementere et godt system.

– I en sertifisering ser vi på hva skolene er gode på og hva de kan gjøre for å oppfylle et sett kriterier. I denne prosessen lærer de om vanskene og gode metoder og hjelpemidler som gir elever med vansker godt læringsutbytte.

Tilsvarende forslag som i Oslo bystyre skal også opp på Stortinget på torsdag.

Du møter Anette Beichmann og professor Monica Melby-Lervåg sammen med sønnen Johan og mor Hedvig i God morgen Norge, tirsdag 9. februar kl. 08.10.