Rekordsommerens vinnere og tapere

REKORDVARME: Varmen i sommer har vært til glede for noen og til byrde for andre.
REKORDVARME: Varmen i sommer har vært til glede for noen og til byrde for andre.
Det er store forskjeller i hvordan årets varme har blitt mottatt i det ganske land. Hvem er så årets vinnere og tapere?
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Den etterlengtede varmen har skapt mye glede for sommerglade nordmenn, men den har samtidig sørget for den verste tørken siden 1947.

Hittil har fem fylker fått nye varmerekorder, og temperaturen var bare én grad unna å slå norgesrekorden fra 1970.

Bryggerier og iskremfabrikker har jublet, men bønder og brannmenn har jobbet døgnet rundt.

– Det er helt unikt

Hos Diplom-is har de hatt den beste sommeren i iskremens historie. I mai omsatte isfabrikken for nesten en kvart milliard kroner, og satte dermed tidenes salgsrekord.

– De salgstallene vi har hatt i sommer har vi aldri opplevd før. Både i mai, juni og juli har vi hatt en vekst på gjennomsnittlig 26 prosent, sier Rita Kristin Broch, administrerende direktør i Diplom-Is.

Ikke overraskende har været mye å si for is-salget. Bare den korte perioden med kjøligere vær i juni gjorde at det ble måneden med dårligst salg hittil i sommer.

– Men det har gått helt fantastisk likevel. Bare Krone-Is har hatt 60 prosent salgsvekst, og vi har allerede solgt over 28 millioner stykk. Medarbeiderne har virkelig stått på for å få ut alle produktene, sier Broch.

På kontoret til Diplom-is koser de seg derimot med is året rundt, og feirer årets salgsrekorder med – ikke uventet – mer is.

REKORD: Diplom-is har hatt den beste sommeren i iskremens historie. Foto: Gerd-Marie Velde Marthinsen
REKORD: Diplom-is har hatt den beste sommeren i iskremens historie. Foto: Gerd-Marie Velde Marthinsen

– Tidenes sommer

På Ringnes Bryggeri er de godt fornøyde med årets sommer. Ølsalget har steget med 25 prosent sammenlignet med i fjor, og vannsalget har økt 25 til 35 prosent.

– Salget av alkoholfritt øl har steget med ti prosent. Vi selger mer drikkevarer når det er pent vær, det er ikke tvil om det, sier kommunikasjonssjef Nicolay Bruusgaard.

Internt på bryggeriet har det vært litt dramatikk i kulissene, til tross for gode salgstall. Tidligere i sommer var det mangel på CO2, og det måtte en knallhard prioritering til for å få de viktigste varene ut i butikkene.

– Det har vært et år med veldig godt salg, til tross for en periode med krevende produksjonsutfordringer. Sannsynligvis hadde salget vært høyere om vi hadde unngått det, sier Bruusgaard.

ØKONOMISK: Caféen Anne på landet har hatt en krevende, men økonomisk god sommer. Foto: ByAxel
ØKONOMISK: Caféen Anne på landet har hatt en krevende, men økonomisk god sommer. Foto: ByAxel

Positiv utfordring

Caféen Anne på landet ligger i Hvervenbukta i Oslo, og har også hatt en svært god sommer økonomisk.

– Det er lurt med strandrestaurant når det er sol, sier Bendik Romstad, Annes ektefelle.

I år åpnet de en ny filial i Frognerparken, som mildt sagt fikk en pangstart. Den har allerede blitt like stor som caféen i Hvervenbukta. Romstad sier målet med bedriften ikke er å tjene raske penger, men å ha en hyggelig arbeidsplass. Akkurat dét har vært en utfordring i varmen.

– Det har blitt mye jobbing på de ansatte. Både vi og de ansatte liker å være på stranda, men nå har vi måtte brukt finværsdagene på å lage mat til neste dag, sier Romstad.

Caféen har hatt 20 til 30 prosent i overskudd sammenlignet med 2016. I fjor var det mye regn, og de har klart å dekke fjorårets underskudd i år.

– Det har vært mye overtid

Brannsjef Trond Joar Kjenstadbakk i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen sier det har vært en spesiell sommer. Geografisk er Kjenstadbakk brannsjef for det største brannvesenet i Norge, som dekker over 18.000 kvadratkilometer.

– Vi har hatt spesielt mange utrykninger i Trysil og Åsnes. Der har det vært skogbranner som virkelig kunne blitt store, og innsatsen pågikk i flere døgn, sier Kjenstadbakk, og legger til:

– Det er mannskapskrevende. Det har vært en avgjørende samhandling med sivilforsvaret. De er en viktig aktør som har vært veldig raske på stedet.

OVERTID: For brannmennene Mikael J. Kristiansen (venstre) og Øyvind Jachwitz (høyre) har det blitt mye overtid. Foto: Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS
OVERTID: For brannmennene Mikael J. Kristiansen (venstre) og Øyvind Jachwitz (høyre) har det blitt mye overtid. Foto: Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS

Ettersom det er fire måneder igjen av året, har de enda ikke det totale tallet på årets branner. Likevel skiller allerede antall branner seg drastisk fra i fjor. I 2018 har brannvesenet rykket ut til 35 gressbranner og 39 skogbranner. I hele 2017 rykket de ut til 13 gressbranner og ti skogbranner.

Heldige likevel

Til tross for den store faren for brann i området med tørken og varmen, mener Kjenstadbakk at de har vært heldige. Mye av grunnen er publikum, som har vært flinke til å etterkomme påleggene og forbudene.

– Folk har vært forsiktige, og de har hatt lav terskel for å si ifra. Kombinert med at vi har flinke folk på arbeid, så har dette gått bra, sier Kjenstadbakk.

Årets skrekkscenario har vært å få flere skogbranner samtidig over et lite område. Det er én brannstasjon i hver kommune, og nabokommuner hjelper ofte hverandre.

– Da sliter vi med ressursene. Man går med litt hevede skuldre hele tiden. Vi er sårbare når vi er i aksjon, og det har heldigvis gått bra i år, sier Kjenstadbakk.

– Svært utfordrende

Tørkesommeren har sørget for at Sør- og Østlandet nesten ikke har fått regn, og temperaturen har vært unormalt høy. For bøndene i disse områdene har det fått alvorlige konsekvenser.

MATPRODUKSJON: leder i Norges Bondelag Lars Petter Bartnes sier årets tørke utvilsomt vil gå utover matproduksjonen.
MATPRODUKSJON: leder i Norges Bondelag Lars Petter Bartnes sier årets tørke utvilsomt vil gå utover matproduksjonen. Foto: Audun Braastad / NTB Scanpix

– Det har vært svært utfordrende for bøndene. Konsekvensene er at mange bønder har opplevd en betydelig avlingssvikt, sier lederen i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes, til TV 2.

Nye beregninger viser at avlingsskadene kan koste over en milliard kroner. Det viser en ringerunde avisa Nationen har gjort til landbruksavdelingene hos Fylkesmannen i de ulike delene av landet.

Den totale erstatningssummen er så langt beregnet til å bli på 1.083.700.000 kroner for skade på korn, grovfôr, frukt, bær, grønnsaker og poteter.

Tallene fra Møre og Romsdal var ikke klare onsdag, mens Hordaland og Finnmark ikke har beregnet erstatningssum. Dermed blir trolig erstatningssummen enda høyere, melder NTB.

– Tapet øker for hver dag som går uten regn. Det medfører også store ekstra kostnader for blant annet grønnsaks- og potetprodusenter som har måttet vanne og vanne og vanne, sier Bartnes til TV 2.

Mangler fôr

Uten ferdigstilte tall, kan han fortelle at kornprodusenter opplever fra halvparten og ned til ti prosent av normale avlinger. Det er likevel husdyrprodusentene som har de aller største problemene.

– Beitene er brunsvidde og bonden må fôre med det lille han eller hun har fått høstet til nå – fôr som egentlig skulle vært brukt til vinteren, sier Bartnes.

Med tørken som er nå, så vokser ikke gresset tilstrekkelig. For mange bønder betyr det kanskje at de må kjøpe inn fôr til vinteren. Ifølge Bartnes koster det mye sammenlignet med å dyrke selv, ettersom det er lite fôr å oppdrive både i Norge og ellers i Nord-Europa.

– Dette er en psykisk belastning for mange. Alternativet er å slakte ned deler av besetningen, sier Bartnes, og legger til:

– Små avlinger og trusselen om nedslakting i husdyrproduksjonen vil utvilsomt gi lavere matproduksjon i Norge. Hvordan det vil slå ut på sikt, er enda for tidlig å si.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook