OMKOM. Søndag kom nyheten om at Vibeke Skofterud er gått bort etter en vanscooterulykke.
OMKOM. Søndag kom nyheten om at Vibeke Skofterud er gått bort etter en vanscooterulykke. Foto: Pedersen, Terje

Selv om hun var den tøffeste jenta, var hun tøff nok til å fortelle om at hun var sårbar

Nyheten om at den livsglade Vibeke er borte gjør vondt.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Vibeke Skofterud tilhørte verdenstoppen i langrenn i mange år, men klarte aldri å vinne noe renn individuelt i verdenscupen eller i mesterskap.

Derimot ble hun både olympisk- og verdensmester i stafett.

Men, det er ikke langrennsløperen jeg kommer til å savne. Det er den «gærne» Vibeke – hun som ikke var like strømlinjeformet i væremåten som de andre på landslaget.

Vibeke kunne for eksempel sette de lyseblå øynene rett i meg og si:

«Hvis jeg ombestemmer meg, så blir det deg!»

Vibeke hadde selvironi og humor, var morsom og hun var åpen til meg om det meste – alt fra kvinnelige kjærester, kontroverser i skimiljøet og til egne vektproblemer. Selv om Vibeke var den tøffeste jenta, så var hun tøff nok til å stå frem og fortelle åpent om at hun var sårbar.

Hun slet i perioder med både vektproblemer og et dårlig selvbilde. Her er noe av hvordan hun selv beskrev livet sitt, hentet fra Vibekes hjemmeside, brutalt ærlig:

«Ditt beste i alt du gjør er godt nok. Å være den beste utgaven av meg selv til enhver tid holder i massevis! Det er ikke så lett å overbevise seg selv om det, alltid. Jeg har strebet mye etter det perfekte. Uten å vite hva det perfekte er, har jeg fortsatt å lete i det uendelige. Kroppen, vekten, utseende. Prestasjonene. Jeg har gått i mange feller og det er ikke alltid like lett å akseptere at ting ikke er slik man drømmer om».

«Jeg har kastet bort minst fem år av livet mitt på å fordømme meg selv. Være for streng. Hate kroppen min og etter hvert slutte å menge meg med andre. Jeg glemte helt å sette pris på hva jeg klarte å utrette. Glemte å gi meg klapp på skuldra. Glemte å være stolt av prestasjonene mine. Glemte å si til meg selv at «Faen, i dag var jeg rå». For jeg var det. Mange ganger. Faktisk én av de beste. I VERDEN»

Jeg hadde mange samtaler med Vibeke underveis og etter skikarrièren. Det var givende. Det gjør oppriktig vondt at hun nå er borte.