Selv om hun var den tøffeste jenta, var hun tøff nok til å fortelle om at hun var sårbar
Nyheten om at den livsglade Vibeke er borte gjør vondt.
Vibeke Skofterud tilhørte verdenstoppen i langrenn i mange år, men klarte aldri å vinne noe renn individuelt i verdenscupen eller i mesterskap.
Derimot ble hun både olympisk- og verdensmester i stafett.
Men, det er ikke langrennsløperen jeg kommer til å savne. Det er den «gærne» Vibeke – hun som ikke var like strømlinjeformet i væremåten som de andre på landslaget.
Vibeke kunne for eksempel sette de lyseblå øynene rett i meg og si:
«Hvis jeg ombestemmer meg, så blir det deg!»
Vibeke hadde selvironi og humor, var morsom og hun var åpen til meg om det meste – alt fra kvinnelige kjærester, kontroverser i skimiljøet og til egne vektproblemer. Selv om Vibeke var den tøffeste jenta, så var hun tøff nok til å stå frem og fortelle åpent om at hun var sårbar.
Hun slet i perioder med både vektproblemer og et dårlig selvbilde. Her er noe av hvordan hun selv beskrev livet sitt, hentet fra Vibekes hjemmeside, brutalt ærlig:
«Ditt beste i alt du gjør er godt nok. Å være den beste utgaven av meg selv til enhver tid holder i massevis! Det er ikke så lett å overbevise seg selv om det, alltid. Jeg har strebet mye etter det perfekte. Uten å vite hva det perfekte er, har jeg fortsatt å lete i det uendelige. Kroppen, vekten, utseende. Prestasjonene. Jeg har gått i mange feller og det er ikke alltid like lett å akseptere at ting ikke er slik man drømmer om».
«Jeg har kastet bort minst fem år av livet mitt på å fordømme meg selv. Være for streng. Hate kroppen min og etter hvert slutte å menge meg med andre. Jeg glemte helt å sette pris på hva jeg klarte å utrette. Glemte å gi meg klapp på skuldra. Glemte å være stolt av prestasjonene mine. Glemte å si til meg selv at «Faen, i dag var jeg rå». For jeg var det. Mange ganger. Faktisk én av de beste. I VERDEN»
Jeg hadde mange samtaler med Vibeke underveis og etter skikarrièren. Det var givende. Det gjør oppriktig vondt at hun nå er borte.