Eldre får sterke bivirkninger
Ny studie viser at pasienter med demens får legemidler hvor bivirkningene er større enn den medisinske nytten, og pasientene selv klarer ikke å si i fra.
Hvordan ville du opplevd å få medisiner som gjør deg kvalm, svimmel, forvirret eller påfører deg smerte?
Og hvordan ville du reagert dersom du ikke var i stand til å kunne gi beskjed om dette, og måtte fortsette å ta medisinen?
Ny forskning har avdekket at mer enn halvparten av sykehjemspasienter med demens som deltok i et forskningprosjekt måtte slutte med medisinen de fikk i løpet av prosjektperioden.
Årsaken var at man underveis avdekket betydelige bivirkninger av en type medisin som ble undersøkt.
Problemet i dag er at man vet alt for lite om hvilke bivirkninger ulike typer medisin gir for den enkelte pasient. Og når personer med demens ikke klarer å kommunisere med helsepersonell, risikerer man at svært mange tar medisiner som gir store bivirkninger – og som i mange tilfeller heller ikke har noen reell effekt.
– Som å bli pint
Jan Kenneth Bøe frykter at faren som har Alzheimers skal lide på grunn av feilmedisinering og slite med uutholdelige bivirkninger, uten at faren er i stand til å gi uttrykk for dette slik at medisineringen kan trappes ned, stoppes eller endres.
– Det er jo som å bli pint. Det er sikkert mange som sliter med bivirkninger som virkelig plager dem, som de ikke klarer å sette ord på, sier Bøe til TV 2.
Åtte av ti sykehjemspasienter har en eller annen form for demens, og det rammer stadig flere. Demens er et begrep for sykdommer som ødelegger hjernen og sørger for tap av intellektuelle funksjoner.
Trussel mot folkehelsen
De ulike hjernesykdommene er blitt en så stor trussel mot folkehelsen, at helsemyndighetene har utpekt demens til å være en av vår tids største folkehelseutfordringer.
– Det er ikke mer enn to år siden han var med på hytta. Da var han veldig oppegående og kvikk. Men i fjor merket vi at han gradvis ble mer apatisk, satt mye i ro, så på nyhetene, men fikk egentlig ikke med seg noe. Og etterhvert så ble også morgenstellet dårligere, forklarer Bøe.
Bildet av faren, Brynjulf Bøe, ligger på bordet foran ham. Det er to år gammelt og viser en livskraftig mann. Men så opplevde Bøe at faren brått ble rammet av Alzheimers, som er en form for demens.
– Det er rart, veldig rart, når han forsvinner mer og mer. Jeg føler at han glipper ut av livet vårt.
På ganske kort tid gikk forverret symptomene seg.
– Det finnes dessverre ingen medisiner i dag som kan stoppe demenssykdommer eller som virker særlig effektivt, sier Bøe.
For pårørende som opplever det samme som Bøe, er erfaringene ofte svært tøffe.
– Det blir som å miste en mentor i livet. Nå er rollene snudd om, nå er det ikke han jeg søker råd hos, nå må han søke råd og hjelp hos meg. Så det er jo en skummel sykdom. Det er som folk sier, man mister sine kjære to ganger, sier han.
En fersk studie viser at store bivirkninger er mye vanligere blant disse pasientene enn man har trodd. Sterke medisiner kan ha større bivirkninger enn positiv effekt i denne gruppen.
– Mer enn halvparten hadde bivirkninger
Det er Senter for alders- og sykehjemsmedisin ved Universitetet i Bergen som har undersøkt bivirkninger av buprenorfin, et smerteplaster av morfintype.
– Vi fant at mer enn halvparten som fikk medisinen hadde bivirkninger, og majoriteten av bivirkninger ligner på typiske demenssymptomer, forklarer stipendiat og forsker Ane Erdal ved Senter for alders- og sykehjemsmedisin ved Universitetet i Bergen (UiB).
– Hvilke former for bivirkninger har dere funnet?
– For eksempel at de fikk økt forvirring, de ble trettere, vi så personlighetsforandringer, mer angst og mer uro, forklarer Erdal.
Måtte slutte med medisinen
Den placebo-kontrollerte studien ga alarmerende resultater:
Halvparten måtte avslutte behandling på grunn av plagsomme bivirkninger. Psykiatriske og nevrologiske bivirkninger var særlig hyppig, og dette er bivirkninger som lett kan forveksles med demenssymptomer og dermed ikke fanges opp av helsepersonell.
Demente fra hele landet har blitt sjekket for bivirkninger ved bruk av en type mofinpreparat.
– Vi har funnet at bivirkninger av sterke smertestillende legemiddel hos personer med demens kan forveksles med vanlige demenssymptomer, sier Erdal.
– Hvilken utfordring gir det?
– Det betyr at det kan være vanskelig å avgjøre om en pasient som opplever en forverring av demenssymptomer får det på grunn av en bivirkning eller om det ville ha skjedd uansett, som konsekvens av demenssykdommen, forklarer Erdal.
Dement 86-åring slått 56 ganger for å ha spist muffins
Med andre ord vet man i dag alt for lite om balansen mellom nytteeffekt og skadelige bivirkninger for personer med demens.
– Hva overrasket deg mest når dere gjennomførte studien?
– Vi brukte jo et smerteplaster i veldig lav dose, tilsvarende cirka to Paralgin forte per døgn, så det er det mildeste legemiddelet en kan starte på i plasterform, og det brukes av veldig mange. Likevel fant vi at så mange måtte avslutte behandlingen på grunn av bivirkninger, sier Erdal.
– Setter vår lit til legene
Jan Kenneth Bøe kikker i fotoalbumet og mimrer tilbake. Det er bare noen år siden de alle var på farten. Nå er situasjonen snudd på hodet. Og Bøe frykter at faren skal lide under feilmedisinering – uten å kunne gi uttrykk for dette.
– Hva om din far må ha nye medisiner?
– Vi må nesten sette vår lit til legevitenskapen, for de er utdannet og kan dette. Vi må bare stole på den, det er ikke så mye jeg kan gjøre. Vi kan håpe at all forskning gir en videre pekepinn på hvor man skal gå, sier han.
