HAR OPERERT ANKELEN: – Jeg har ikke tid til å ligge i ro, forteller Moan.
HAR OPERERT ANKELEN: – Jeg har ikke tid til å ligge i ro, forteller Moan. Foto: Pedersen, Terje

– Jeg har fortsatt til gode å våkne uten smerter

Magnus Moan er fortsatt ikke smertefri etter ankeloperasjonen. – Jeg håper ikke det vil hemme VM-sesongen, sier kombinertveteranen.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Den meritterte 34-åringen står utenfor A-landslaget foran Seefeld-VM. Han har vært gjennom en tre uker lang og tøff treningsperiode i italienske Livigno.

– Jeg har trent smart, men ligget på limit for hva foten tåler etter operasjonen i april. Jeg har hatt en klar plan. Den første uka lå jeg over 25 treningstimer, de to neste på 22 og 23 timer. Det har gått i rulleski og to lange sykkelturer. En til Stelvio og en til St. Moritz. Jeg har hatt fire hardøkter. Det kan høres lite ut, men de har vært i 2.45 timer. Det er lange økter for å få mengde og påvirkning på hjerte og lunger, sier Moan.

Våkner med smerter

Hver morgen merker Moan at han i våres måtte igjennom en operasjon i ankelen.

– Jeg må ha i bakhodet at jeg tyner foten til det ytterste. Jeg har fortsatt til gode å våkne uten smerter. Jeg føler at jeg har kontroll. Det er ingen dager der jeg våkner og ser på foten at jeg må ta det med ro, men jeg kjenner at foten enkelte dager er veldig sliten. Jeg har ikke tid til å ligge i ro med foten. Da gjør jeg heller aktivitet som jeg føler og vet at foten tåler, sier trønderen.

Etter langrennsfokus i Italia handler det meste om hopp når Moan snart kommer hjem fra familieferie.

– Jeg har fortsatt ikke hoppet mer enn fire hopp på ei økt. Når jeg nærmer meg hopp tre og fire, blir det en del smerter rundt ankel og hæl. Det er fortsatt litt hovent og hoppskoen er trang. Skoen klemmer og det blir smerter. Jeg håper det begynner å slippe mer og mer. Jeg trenger tid etter det som var en ganske kraftig operasjon. Det er ingen tvil om at foten må få tid, sier Moan.

Første konkurranse for sesongen blir 16. august under Toppidrettsveka i Knyken.

Vann og kavring

Moan har lenge poengtert at det er i hoppbakken han må ha framgang for å kunne konkurrere med de aller beste.

– Med det vekthysteriet som er, må jeg jobbe hardt med vekta. Det er noe jeg må prioritere. Og det gjør jeg. Det blir den største endringen jeg gjør. Jeg må ned så lavt som mulig i vekt, men samtidig ha kontroll og energi til å stå en 10 kilometer, sier Moan.

– Det er nye BMI-regler for hva du må veie sammenlignet med skilengde. For min del kan jeg veie 74,6 kilo med utstyr. Det betyr at kroppen kan ligge på rundt 72,5. Klarer jeg det, har jeg gode forutsetninger. Da er det ikke vekta som skal ødelegge. Nå ligger jeg på 75 kilo, sier kombinertveteranen.

– Det høres ut som du er litt kjedelig å reise på ferie med for familien?

– He he. Jeg har vært flink i lang, lang tid. Det er noe når du drar på åra, for før spiste og drakk jeg det jeg ville. Det kan jeg ikke gjøre lenger. Nå blir det vann og kavring framover. Ingenting er forbudt, men med sunn fornuft, sier Moan.

(©NTB)