Nicholas (28) fikk PTSD etter miliærtjeneste i Afghanistan:

– Vurderte flere ganger å bare avslutte det hele

Nicholas Dreyer (28) forteller om hvordan det er å leve med posttraumatisk stresslidelse, og hvorfor han overhodet ikke er overrasket over at få ber om profesjonell psykisk hjelp.
Nicholas Dreyer (28) forteller om hvordan det er å leve med posttraumatisk stresslidelse, og hvorfor han overhodet ikke er overrasket over at få ber om profesjonell psykisk hjelp. Foto: Ivar Lid Riise
Hele 72 prosent av militærveteranene som sliter med psykiske lidelser ber ikke om hjelp, fordi det er tabu og skambelagt. – Ingen vil være den svake i troppen, sier Nicholas Dreyer (28).

Ved første øyekast er det nesten umulig å se at han sliter psykisk. Nicholas Dreyer jobber kjapt og ivrig når skonnerten «Svanen» skal lastes med mat og vann for ti dagers seilas.

Det går likevel ikke lang tid før man skjønner at 28-åringen bærer på tung mental bagasje.

I 2011, da han var 21 år, vervet han seg til militærtjeneste i Afghanistan. Turen gikk blant annet til Meymaneh, som maskingeværskytter på bil i en av forsvarets bombekaster-tropper.

– Jeg var med på flere alvorlige trefninger med Taliban. En av dem varte i over tolv timer, og nå i ettertid ser jeg at disse episodene har satt veldig store spor, sier Nicholas.

– Turte ikke si at jeg var sliten

28-åringen betegner forsvaret som sitt hjem – en institusjon der han lærte betydningen av samhold, vennskap og verdien av å ha en jobb der han følte tilhørighet. Samtidig var det ingen tvil om at det ikke var lett å være ung soldat i en verden der skarpe militæroppdrag var en del av hverdagen.

– Jeg var bare 21 år, og turte vel egentlig ikke å si at jeg var sliten på et tidspunkt. Man ville jo ikke skuffe laget, og derfor ble det gjerne til at man bare pushet på videre, sier han.

I regi av Veteranforbundet SIOPS er Nicholas og nesten 30 andre veteraner i disse dager på seiltur til Trondheim med skonnerten «Svanen». Målet er å finne godfølelsen i fellesskap med andre veteraner. Foto: Ivar Lid Riise
I regi av Veteranforbundet SIOPS er Nicholas og nesten 30 andre veteraner i disse dager på seiltur til Trondheim med skonnerten «Svanen». Målet er å finne godfølelsen i fellesskap med andre veteraner. Foto: Ivar Lid Riise

Da Nicholas kom hjem, ble han hjemsøkt av opplevelsene fra utenlandstjenesten.

– Jeg fikk høre at det var normalt å skvette litt av høye lyder. At det er vanlig å ha litt mareritt og våkne om natta. Jeg tenkte at det kom til å gå over, så jeg brydde meg ikke så mye om det, sier han.

Men tiden gikk, og marerittene gav seg ikke. Nicholas forteller at han til slutt fant andre måter å sovne på, og at alkohol var en av dem. En dag sa det imidlertid stopp.

Livet med posttraumatisk stresslidelse

– Jeg kollapset på kontoret på Rena der jeg jobbet. Jeg lå i fosterstilling og grein, for det var rett og slett bare nok, sier han.

Dette ble vendepunktet for Nicholas. 28-åringen ble oppdaget av en leder som skjønte hva han slet med. Den tidligere Afghanistan-veteranen fikk diagnosen posttraumatisk stresslidelse (PTSD), og fikk behandling. I dag er han likevel 100 prosent ufør, og sliter med ettervirkningene.

Hvordan er det å leve med PTSD?

– For meg er det som at kroppen alltid er i høygir. At den alltid er klar til å gå i strid, hvis det kan gi mening uten å høres helt «Rambo» ut. Adrenalinet er påskrudd jevnt og trutt, og så har man jo alltids marerittene, sier han.

Nicholas forteller at han i perioder har vært redd for å sove. I enkelte perioder sov han ikke i det hele tatt, og i det lengste har han gått fire dager uten søvn.

– Det første året var jeg ganske langt nede, og det var vel tre ganger jeg sterkt vurdere å bare avslutte det hele. Hadde jeg ikke hatt en sjef som så hva jeg slet med, så kunne det gått mye verre, sier han.

Rådgiver Ruth Helen Thorheim i Veteranforbundet SIOPS tilstede på årets sommertreff. Hun sier det er vanskelig for mange veteraner å snakke om psykiske lidelser. – Dette er staute mennesker som har vært vant til å være de beste av de beste, sier hun. Foto: Ivar Lid Riise
Rådgiver Ruth Helen Thorheim i Veteranforbundet SIOPS tilstede på årets sommertreff. Hun sier det er vanskelig for mange veteraner å snakke om psykiske lidelser. – Dette er staute mennesker som har vært vant til å være de beste av de beste, sier hun. Foto: Ivar Lid Riise

72 prosent ber ikke om hjelp

Nicholas sin historie er sterk, men langt ifra unik. Over 100 000 norske menn og kvinner har deltatt i internasjonale operasjoner, og for noen år siden kartla forsvaret den psykiske helsen til soldatene som tjenestegjorde i Afghanistan mellom 2001-2011.

De aller fleste rapporterte at de ikke slet med psykiske ettervirkninger etter endt tjeneste, men for de fem prosentene som gjorde det, viste undersøkelsen at hele 72 prosent lot være å be om hjelp.

Hvorfor er det slik?

– Det skyldes stigma. Dette er ofte staute og uovervinnelige folk som har dratt i krigen, og når de kommer hjem så begynner de plutselig å slite. Det kan til og med gå flere år før de begynner å kjenne på plager som de ikke er i stand til å sette ord på, og da kan de plutselig sitte der med kjempestore problemer, sier Ruth Helen Thorheim.

Nicholas Dreyer (28) sier han forstår godt hvorfor mange lar være å be om hjelp. – Ingen vil være den svake, sier han. Foto: Ivar Lid Riise
Nicholas Dreyer (28) sier han forstår godt hvorfor mange lar være å be om hjelp. – Ingen vil være den svake, sier han. Foto: Ivar Lid Riise

Hun er rådgiver i Veteranforbundet SIOPS, og deltar i organiseringen av årets sommerseilas for veteraner som Nicholas også er med på. Turen går fra Bergen til Trondheim, og hun forteller at disse treffene er en viktig arena for psykisk skadde veteraner som trenger å finne fellesskap og godfølelse.

– Mange av disse har vært vant til å være de beste av de beste. Når man da plutselig ikke fungerer som man skal, så er det mange som føler at det er tabu og forbundet med skam, sier hun.

– Jeg skjønner dem godt

Nicholas sier han ikke er overrasket over at hele 72 prosent av veteraner med psykiske lidelser prøver å ordne opp selv.

Ordfører Marte Mjøs Persen og flere titalls veteraner tilstede på Veteranforbundet SIOPS sitt sommertreff i Bergen før seilasen.
Ordfører Marte Mjøs Persen og flere titalls veteraner tilstede på Veteranforbundet SIOPS sitt sommertreff i Bergen før seilasen.

I tillegg til stigmaet, er det også mange som vegrer seg for å erkjenne lidelsene i frykt for å skade mulighetene for en fremtidig karriere i forsvaret. Nicholas forteller også om store vanskeligheter med å få økonomisk støtte fra det offentlige, noe også flere av veteranene TV 2 har snakket med nevner.

– Jeg skjønner dem godt. Ingen vil være den svake i troppen, og hvis jeg ikke hadde knekt sammen så hadde jeg aldri bedt om hjelp.

Så du måtte møte veggen for å innse alvoret?

– Ja, hvis jeg ikke hadde hatt en sjef som så hva jeg slet med, så hadde jeg fortsatt i samme sporet til jeg hadde ødelagt enda mer. Da hadde det sagt stopp på andre måter. Det er jo krigens pris, dette. Medaljens bakside.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook