Inne på møtet var det ingen som ga uttrykk for noen motforestillinger mot erklæringen, forteller statsminister Erna Solberg (H).

I oppkjøringen til toppmøtet var det stor nervøsitet for konfrontasjoner mellom USA og de øvrige medlemslandene.

– Vi har uenighet, men det viktigste er at vi har beslutninger som bringer NATO framover, sa NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg på en pressekonferanse onsdag ettermiddag.

Viktig forsvar

Stoltenberg viste til enighet om å styrke NATOs evne til avskrekking og NATO-landenes forsvar, og at mange NATO-ledere har kunngjort nye bidrag.

I den vedtatte erklæringen vises det til artikkel 5 der det heter at ethvert angrep på et NATO-medlem skal anses som et angrep på alle medlemmene i NATO. Dermed står USA fullt ut bak dette sentrale punktet.

USA er imidlertid kritisk til at landet betaler mest av alle medlemmene.

Ønsker 4 prosent

USAs forsvarsbudsjett ligger på 3,57 prosent av landets bruttonasjonalprodukt. Mange NATO-medlemmer ligger under 2 prosent. USAs president Donald Trump har krevd at medlemslandene må forplikte seg til 2 prosent.

Pressesekretær Sarah Huckabee Sanders i Det hvite hus bekrefter at Trump luftet et forslag om at alle NATO-landene skulle binde seg til å bruke 4 prosent av bruttonasjonalprodukt på forsvar.

Det er uklart hvilket tidsperspektiv Trump ser for seg.

Stoltenberg viste på pressekonferansen til at man i fjor hadde kun tre medlemsland som nådde 2-prosentmålet. Nå har ytterligere fem land kunngjort at de skal oppnå dette målet, uttalte NATO-sjefen.

På spørsmål fra pressen svarte Stoltenberg at det er naturlig at NATO bruker mer penger i tider med spenning.