Klinikk hever aldersgrensen:
– Ekstrem økning innen kosmetiske behandlinger
Cosmo Clinic i Oslo ønsker å gjøre det de kan for å minske kroppspress blant unge. Nå har de valgt å heve aldersgrensen for kosmetiske inngrep og behandlinger.
Tidligere denne uken fortalte blogger Anniken Jørgensen til TV 2 at hun skammet seg etter å ha tatt en injeksjon for å forstørre leppene.
Nå håper hun at hun kan hindre andre unge jenter fra å gjøre det samme, ved å dele historien.
Også aktører i bransjen ønsker nå å ta tak for å forhindre kroppspresset blant de unge.
Klinikksjef ved Cosmo Clinic i Oslo, Tomm Bjærke, forteller at de har sett en stor økning av unge som ønsker å få kosmetiske behandlinger.
– Det har vært en ekstrem økning innenfor kosmetiske behandlinger, det har vært en eksplosjon, sier han til TV 2.
Vil minske kroppspress
Nå vil klinikken bidra til at færre unge gjennomfører kosmetiske behandlinger og inngrep, ved å heve aldersgrensen fra 18 til 20 år.
– Vi prøver å bidra med det vi kan gjøre, men kroppspresset kommer jo egentlig ikke fra oss, det kommer fra dere, sier Tomm Bjærke, og retter blikket mot TV 2s reporter, mens han nevner TV-serier som «Keeping up with the Kardashians» og «Paradise Hotel».
Spesialist i kirurgi, Hilde Bjærke, legger til at det er et stort valg å gjennomføre kosmetiske behandlinger eller inngrep, og understreker at man også er mer umoden når man er yngre.
– Man blir påvirket av alt mulig i en mer sårbar alder, og det blir kanskje ikke så gjennomtenkt, sier hun.
Kristine om silikonryktene: – Har vurdert å legge ut bilde av puppene mine
Store lepper og kinnben
Kosmetiske behandlinger er blant annet injeksjoner som fillere og botox. Kosmetiske inngrep dreier seg derimot om operasjoner, som brystforstørrelser.
Hos unge nordmenn er det, ifølge de ansatte ved klinikken, fillere som er vanligst.
– Store lepper, det er det det går i, sier Tomm.
– Og kinnben, legger Hilde til.
Snakker man om kosmetisk kirurgi, er det brystforstørrelser som er mest populært hos de yngre. Videre på listen kommer fettsuging og neseoperasjoner.
– Det er ikke nødvendigvis noe galt å gjøre det, men vi ønsker å sende et signal. Når ting er veldig lett tilgjengelig, er det selvfølgelig lettere å gå gjennom en sånn type operasjon, sier Tomm Bjærke.
Les: Derfor vil «alle» ha slike lepper.
Forskjell på aldersgrupper
Mens voksne kvinner gjerne vil «restaurere kroppen» og få den mer lik som da den var ung, ønsker unge å forandre kroppen ut fra idealer de ser rundt seg, forteller Tomm Bjærke.
– Og det svinger jo veldig etter hva som er trenden, legger Hilde til.
– Nå har det jo vært mye rumpe, er det noe dere har merket her?
– Ja, det merker vi absolutt, sier Tomm, mens overlege Thomas Berg, understreker at det ikke er de yngste som er mest interessert i akkurat dette inngrepet.
– Der er gjennomsnittsalderen vår 30 år, og kanskje til og med over det, sier han.
Les: Norske kvinner betaler opp til 75.000 kroner for å få «kjendisrumpe»
– OK å gjøre dramatiske ting
Sosiolog Lars Grue sier til TV 2 at man har en helhetlig oppfatning av seg selv, et globalt selvbilde, som består av flere forskjellige delselvbilder.
– For mange er det delselvbildet kroppsoppfatning som har sterkest sammenheng med det globale selvbildet, særlig i ungdomsårene, sier han.
Grue har forståelse for at mange unge henger seg opp i utseende, når man stadig eksponeres av personer med utseender som ifølge sosiologen ikke tilsvarer gjennomsnittet i den unge voksne befolkningen.
Og selv om man vet at menneskene man ser på bilder og TV har gjennomført kosmetiske inngrep og behandlinger, påvirker det hvordan man ser på seg selv.
– Jeg tror det er en realitet at en del unge sjeler i tidlig pubertet får en forestilling om at det er OK å gjøre mer dramatiske ting med utseende, som å bruke fillere, for å se litt annerledes ut, sier han.
Gap i forventninger
Dersom det er et stort sprik mellom hvordan man ønsker å se ut, og hvordan man faktisk ser ut, blir det et gap i forventningene, forteller Grue.
– Det blir en forferdelig ting å gå og bære på, for man blir jo aldri fornøyd, sier han, og forteller at mange kan tro at man blir et bedre menneske med et bedre selvbilde, dersom man endrer på hvordan man ser ut.
– Og da tenker jeg at den kosmetiske bransjen har et ansvar for at det er i denne perioden at sårbarheten er størst, sier han.
– Er like mye psykologer
Klinikksjef Tomm Bjærke har sjelden opplevd at folk angrer på behandlinger og inngrep, og Hilde Bjærke understreker at deres viktigste oppgave er å snakke grundig med pasientene på forhånd.
– Vi sier nei til mange fordi vi mener at de ikke egner seg. Mange av dem ville kanskje angret, så utvelgelsen er den viktigste jobben. Det er absolutt ikke alle som kommer inn her, som får operasjon, sier hun.
Hun forteller at de yngste ofte kan ha urealistiske forventninger. Da får de beskjed om å reise hjem igjen og tenke seg godt om.
– Eller vi sier at de ser bra ut. Det sier vi til veldig mange: «du ser veldig bra ut, du trenger ikke gjøre noen ting». Mange av dem er i en sårbar alder og har dårlig selvbilde, og trenger kanskje å høre at de faktisk ser veldig bra ut, sier hun, mens Tomm legger til:
– Vi er like mye psykologer som kirurger.
