Ber ministeren ta grep om skyhøy studiegjeld – Nils Martin (28) har over en million

STUDIEGJELD: Nils Martin Ek (28) har over en million i studiegjeld etter mange års studier i utlandet. Forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø, mener det er viktig at studenter får muligheten til å velge utdanning fritt.
STUDIEGJELD: Nils Martin Ek (28) har over en million i studiegjeld etter mange års studier i utlandet. Forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø, mener det er viktig at studenter får muligheten til å velge utdanning fritt. Foto: Privat // Lise Åserud / NTB Scanpix
Stadig flere norske studenter som utdanner seg i utlandet ender opp med stor gjeld. ANSA mener høyere utdanningsminister Iselin Nybø driver med «uansvarlig gjeldspåleggelse».

Lånekassens statistikk viser at mange norske utenlandsstudenter sitter igjen med høy gjeld når de er ferdige med utdanningen.

Nils Martin Ek fra Fredrikstad ble ferdig med medisinstudiene i utlandet for en uke siden, og sitter nå med en studiegjeld på litt over en million kroner.

– Du hører mange politikere snakke om at det er så bra å studere i utlandet. Men det finansielle følger ikke med, og det føles litt urettferdig, sier Ek til TV 2.

Det var Dagens Næringsliv som først skrev om utenlandsstudenter med høy studiegjeld.

Ny låneordning

I 2017 var gjennomsnittsgjelden ved avsluttet utdanning for norske utenlandsstudenter på litt over 490.000 kroner. Til sammenligning var gjennomsnittsgjelden for ferdig utdannede studenter i Norge på nesten 290.000 kroner.

Til sammen har 309 nordmenn en studiegjeld på over en million kroner, og de fleste av disse er studenter som har valgt å ta utdanningen sin i utlandet.

De siste årene har antallet utenlandsstudenter med høy gjeld økt, og studentorganisasjonen for norske studenter i utlandet (ANSA) mener regjeringen må gjøre grep.

– Når man studerer i utlandet må man ofte betale skolepenger, i motsetning til i Norge. Og etter hvert som det har blitt høyere kostnader for å studere, har ikke stipendene fulgt utviklingen, sier president i ANSA, Ole Kristian Bratset, til TV 2.

I 2017 ble det innført en ny låneordning som gjør at utenlandsstudenter kan låne ytterligere 101.800 i året. ANSA frykter at dette tilleggslånet, som er et rent lån uten stipenddel, vil føre til at enda flere ender opp med studiegjeld på over en million.

– Dersom man tar en master over fem år i utlandet, og er avhengig av fullt og maksimalt lån hvert år, vil man sitte igjen med en gjeld på nesten 1,3 millioner kroner ved endt studietid. Og det er hvis du fullfører alt innen normert tid. Veldig ansvarlige studenter kan ende opp i den situasjonen, og det er bekymringsverdig, sier Bratset.

Vil øke stipendandel

En av dem som har over en million i studiegjeld er altså Nils Martin Ek. Han tok først en bachelor i biomedical sciences ved University of Aberdeen, før han fullførte en seksårig medisin-master i Slovakia.

28-åringen har bevisst ikke valgt de dyreste skolene, men likevel har studiegjelden økt jevnt i hurtig tempo.

– Jeg visste at gjelden kom til å bli betydelig, men ønsket om å oppnå yrkesdrømmen var så stor at jeg tenkte jeg bare måtte ta lånet når det kommer, sier Ek.

Han mener pengestøtten norske utenlandsstudenter mottar, ikke står i stil med at staten ofte oppfordrer studenter om å reise ut.

– De snakker om at det er så bra med internasjonalisering, men pengene følger ikke etter. Det er heller ikke lett for mange å komme hjem og få jobb med en gang, særlig fordi arbeidsgivere kan være usikre på den utenlandske utdanningen.

Ek må nå betale over 5000 kroner i måneden i mer enn 20 år fremover. Han har vært heldig og fått jobb til høsten, men må allikevel bo hos foreldrene i begynnelsen.

– Jeg må nok bo hjemme en periode for å spare opp, og det er jo ikke en ønskelig situasjon når man er 28 år. Det blir nok en stund til jeg får etablert meg ordentlig, sier Ek, og fortsetter:

– Hvis de mener alvor av at de ønsker at flere skal studere i utlandet, bør stipenddelen av skolepengestøtten økes.

– Må legge bedre til rette

At andelen av lånet som omgjøres til stipend skal bli høyere, er også det ANSA ønsker seg. Dersom det ikke skjer noen endring, er president Ole Kristian Bratset redd for hva som kan bli konsekvensene.

– Dette kan fungere som skremsel for folk som vil studere i utlandet, og gjøre at man blir mindre villig til å reise ut. Det er ganske bred enighet om at vi ønsker at flere skal ta utdanning utenfor Norge, men likevel skyver staten regningen over på studenten selv, sier Bratset.

ANSA-presidenten kaller det «uansvarlig gjeldspåleggelse» fra statens side, særlig fordi det gjerne er snakk om unge mennesker som må ta avgjørelsen om egen fremtid rett etter de er ferdig med videregående.

– Hvis man ønsker at flere skal reise ut, er man nødt til å sørge for at det blir mer fordelaktig. Studenter har klart et ansvar selv, men når det begynner å bli så ekstreme summer, har staten et ansvar for å legge bedre til rette.

Bratset foreslår å gradvis innføre større stipenddel i det nye lånet på 101.800, for å ikke ta hele kostnaden umiddelbart.

I et forsøk på å hindre at mange studenter har høye kostnader for skolegangen i utlandet, prøver ANSA også å promotere land hvor utdanningen ikke er like dyr.

– I Tyskland er det for eksempel gratis eller veldig billig som i Norge. Men det er urealistisk at alle som vil studere i USA eller Storbritannia, plutselig skal begynne i Tyskland, sier Bratset.

– En av verdens beste ordninger

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø sier det finnes mange muligheter som student, og at det er viktig å være bevisst på valgene man tar. Når man reiser til utlandet for å ta en hel grad og velger en skole med høye skolepenger, kan du stå igjen med høyt lån, sier statsråden.

– Men det er viktig at studentene får muligheten til å velge fritt, og muligheten til å velge verdens beste universitet om man ønsker det. Samtidig er det viktig å huske på at det er et lån som må betales tilbake.

Nybø forstår veldig godt at ANSA ønsker at større deler av lånet skal bli til stipend, men sier det ikke alltid er rom i økonomien til å gjøre veldig gode ordninger enda bedre.

– I Norge har vi Lånekassen, som er en av verdens beste ordninger for studiefinansiering. Den gir norske studenter fantastiske valgmuligheter, og vi er heldige som har det slik. Er du student i Norge kan du velge å ta gratis utdanning i Norge eller andre land hvor det koster lite eller er gratis, eller du kan velge å studere et sted hvor det koster mye.

– Studenter velger frivillig

Selv om det nye lånet på 101.800 i året får kritikk fra ANSA, ønsker statsråden ikke å ta vekk mulighetene et slikt lån gir. Nybø mener lånet gir en fleksibilitet som hun tror studenter både trenger og er glade for at de har.

– Det er viktig med tilbud som gir ungdom valgene de ellers ikke ville hatt. Og så er det viktig at studentene som tar valget er bevisste, og at de vurderer valget de har tatt underveis.

ANSAs påstand om at staten driver med uansvarlig gjeldspåleggelse, er Nybø ikke enig i. Hun synes det er viktig å understreke at ingen pålegger noen noe som helst.

– Dette er et valg studenter tar helt frivillig, hvor de har et bredt spekter av muligheter å velge mellom. Vi ønsker at flest mulig studenter skal reise ut, for da får de en opplevelse, en litt annerledes kompetanse og et internasjonalt perspektiv som vi trenger.

Nybø sier de planlegger å levere en stortingsmelding om internasjonalisering i utdanningen, for å finne ut hvordan man kan utnytte utenlandsstudenter best mulig, og få flere til å reise ut.

– Passiv statsråd

Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, mener Nybø er altfor passiv til hvordan Norge skal få flere norske studenter til å ta utdanning i utlandet.

Han sier Arbeiderpartiet vil gjøre det enklere å ta utdanning i utlandet uten å blakke seg helt på det.

– Vi har vedtatt i vårt partiprogram at vi vil jobbe for at alle studenter skal ha tilbud om utenlandsopphold som del av en grad. Men i dag blir den økonomiske byrden ofte stor, og det kan gjøre det vanskelig for mange studenter å reise ut, sier Aukrust.

Stortingsrepresentanten sier det meste av ny kunnskap utvikles utenfor landets grenser, og at det derfor er helt avgjørende at Norge tar del i den internasjonale kunnskapsutviklingen.

– Jeg synes regjeringen fremstår som passive og lite interesserte i å legge til rette for at vi skal få flere utenlandsstudenter. Vi mener studentøkonomi må tas opp i den varslede stortingsmeldingen om internasjonalisering. At statsråden ikke vil love at meldingen også skal omfatte studiefinansiering for utenlandsopphold, er ganske absurd. Arbeiderpartiet mener Stortinget må diskutere hvordan flere skal få mulighet til å ta utdanning i utlandet uten å blakke seg helt på det, sier Aukrust.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook