Froome-saken er en skandale

At Froome saken endelig er konkludert er en god nyhet for sykkelsporten og det kommende Tour de France. Men saken har dessverre vært en skandale hele veien og viser behovet for fremtidige endringer i lignende prosesser.

For det første er det en skandale at Froome testet positivt med all den skade det har skapt for han og hans lag.

Vi har flere eksempler på at utøvere tester positivt på salbutamol med de uheldige konsekvenser det medfører på utøvers omdømme og karriere. Helt unødvendig påkjenning gitt at stoffet brukes slik det skal, nemlig for å hjelpe astmasyke utøvere til å prestere best mulig til tross for en kronisk lidelse.

Salbutamol-sakene bør derfor fungere som et varsel til andre astmasyke utøvere på samme medisin om at litt for store doser kan få fatale konsekvenser, og at det derfor kan være en lur forholdsregel å bruke litt mindre i stedet for å ta sjansen på litt for mye.

Skulle aldri blitt offentliggjort

Deretter er det en stor skandale at Froome sitt prøveresultat ble offentliggjort. Froome testet positivt for et særskilt stoff hvor reglene sier at saken skal behandles konfidensielt til ferdig konkludert. At det positive prøveresultatet lekkes til media viser at Det internasjonale sykkelforbundet (UCI) bør rydde opp i egne rutiner for å unngå at lignende lekkasjer skjer i fremtiden med all den skade det har for utøver og sporten generelt.

At saken tar lang tid å behandle viser kompleksiteten i denne typen saker. Dopingsaker er ikke enkelt fordi også en utøver har rett til å forsvare seg mot anklage. Det er nettopp derfor saker rundt særskilte stoffer skal holdes konfidensielt fordi saksgangen krever lang behandlingstid. Fordi det er tvil om den prestasjonsfremmende effekten av særskilte stoffer som salbutamol blir ikke utøvere midlertidig suspendert slik rutinen er ved andre typer stoffer som steroider og EPO.

Av den grunn er det ikke usannsynlig at vi har flere hundre positive dopingprøver fra utøvere som fremdeles konkurrerer som om ingenting har skjedd mens de venter på endelig dom eller frifinnelse. Det er har de rett til i henhold til reglene, og det finnes sannsynligvis en fornuftig forklaring på hvorfor reglene er som de er inntil et eventuelt bedre regelverk er på plass i fremtiden.

Skandale av ASO

Det var en skandale da ASO (arrangørene av Tour de France) tok saken i egne hender, satte seg selv over loven og truet med å utelukke Chris Froome fra årets store sykkelbegivenhet på tross av at han har rett til å delta.

Ja, det er lett å forstå ASOs frustrasjon over at saken kaster en mørk skygge over arrangementet. Det er også lett å forstå bekymringen for fadesen det kan skape om en utøver blir fratatt et resultat grunnet en mulig fremtidig dom. Men ASO må huske at de har anerkjent UCIs antidopingreglement som igjen er på linje med det internasjonale antidopingarbeidet og verdens antidopingbyrå (WADA). Når ASO hever seg over reglene de selv har anerkjent, skapes bare mer forvirring og inntrykk av kaos. Slik gjør ASO det mer komplisert for et publikum som allerede sliter med å forstå kompleksiteten og den juridiske saksgangen i dopingsaker.

At ASO er fortvilet fordi de mener publikum ikke forstår, og fordi de mener at folk flest kun forstår saker som svart/hvitt, skal ikke gå på bekostning av utøvers rettssikkerhet. Det er ikke sikkert Froome er skyldig, og det er ikke hans feil at UCI lekket prøveresultatet som i henhold til reglene skulle vært holdt konfidensielt.

I fremtiden bør ASO derfor forholde seg til hva som faktisk er svart/hvitt, nemlig reglene. Deres oppgave bør være å forklare hvorfor regler og prinsipper om rettsikkerhet er årsaken til at utøvere som Chris Froome har rett til å konkurrere til tross for en pågående dopingsak. I stedet sår de tvil om reglementet de selv har anerkjent og skaper dermed en forvirring som potensielt nører oppunder den stygge trakasseringen av Froome og Team Sky vi har sett triste tilfeller av langs Tour de France løypa.

Det er bra at Tour de France ønsker å bygge et fremtidig sterkt omdømme. Men å skape forvirring, tvil og mistillit er ikke en ansvarlig måte å gjøre det på. Ja reglene kan bli bedre og er i utvikling, men med målet om korrekt saksgang med rettsikkerhet som ideelt prinsipp må man starte i riktig ende. Derfor burde ASO besinnet seg, lagt sine særregler til side og vist at de står bak de regler de selv har anerkjent i det organet man i fremtiden bør satse på at utvikles på en best mulig måte for alles beste. I dette tilfelle er det UCI og WADA, ikke privateide ASO.

Etterlyser åpenhet

Til slutt er det en skandale om det ikke følger mer åpenhet rundt prosessen som bidro til frifinnelsen av Froome. La oss få en mer grundig forklaring på det konkret utslagsgivende for frifinnelsen slik at vi kan forstå hvorfor Froome er uskyldig. Hvorfor har utøvere som har testet positivt for det samme, men med lavere doser blitt straffet og fratatt viktige resultater når Froome frifinnes? Det kan være en god forklaring (?) og forhåpentligvis kan vi se frem til å få dette presentert slik at Froome kan få den tilliten han fortjener med frifinnelsen.

I mellomtiden spekuleres det i hvorfor briten plutselig ble frifunnet på tross av spådommer om at saken ville trekke ytterligere ut i tid, og at den i lys av lignende saker mest sannsynlig ville ende i en eller annen form for dom. Froome- saken er derfor igjen et eksempel fra idretten som synliggjør behovet for mer uavhengighet i antidopingarbeidet for å bygge en styrket tillit til dopingsaker- og utøverne. Det er tragisk for Froome og andre utøvere som frifinnes at deler av publikum fremdeles ikke tror på utøverne fordi de mangler tillitt til uavhengigheten i systemet.

Til slutt vil jeg gratulerer Chris Froome med frifinnelse og ønske ham lykke til i Tour de France!​