Det var mye som stod på spill for norsk romfartsforskning 2. april i år. Det dyreste enkeltinstrumentet som noen gang er bygget av et norsk universitetsmiljøet var pakket og klart, om bord i en av Space Xs Falcon 9-raketter.

Mye kunne gå galt, men to dager senere ankom måleinstrumentet ASIM (Atmosphere-Space Interactions Monitor) Den internasjonale romstasjonen. Det er 89 dager siden.

Først nå tør lederen for Birkelandssenteret for romforskning ved Universitetet i Bergen, Nikolai Østgaard, å si det høyt:

– ASIM er en suksess. En ubetinget suksess, sier han.

14 år og 400 millioner

Det har gått 14 år siden utviklingen av måleinstrumentet startet. Siden den gang har det blitt brukt nærmere 400 millioner kroner, om lag 70 millioner kommer fra norske bidrag.

De siste ukene har forskerne i Bergen undersøkt dataene grundig. Det har knyttet seg stort spenning til hvordan instrumentet ville fungere i de ugjestmilde forholdene som verdensrommet byr på.

– Vi får de dataene vi har forventet og ønsket oss. Alt ser bra ut, og det gir en deilig følelsen, sier Østgaard.

Et sort hull i kunnskapen

ASIM er et måleinstrument som er utviklet for å måle jordiske gammaglimt som oppstår i tordenvær. Første gang slike gammaglimt i det hele tatt ble oppdaget, var på begynnelsen av 1990-tallet. Det betyr at menneskeheten har svært lite kunnskap om fenomenet.

– Nå som vi vet vi at dataene våre er gode, handler neste fase om å analysere disse dataene. Vi får kontinuerlig data fra verdensrommet, og vi har forventninger om at måleinstrumentet vil fortsette å levere disse i minimum to år.

Ved Birkelandssenteret forskes det på mye forskjellig. Foto: Chris Ronald Hermansen.
Ved Birkelandssenteret forskes det på mye forskjellig. Foto: Chris Ronald Hermansen.

Nøyaktig hva denne kunnskapen om gammeglimtene skal brukes til, er ennå uvisst. Ettersom kunnskapsnivået om fenomenet er så lavt, håper man i første omgang å avdekke hvor ofte og hvordan gammaglimtene faktisk oppstår.

Håper på noen svar i høst

Selv om instrumentet trolig vil levere nye data frem til 2020, er håpet at man vil kunne trekke noen konklusjoner allerede høsten 2018.

– Vi håper at vi i løpet av denne høsten kan begynne å publisere noe. At vi kan gå ut og si at dette er slik og slik. Foreløpig vet vi bare at vi har fine data, sier Østgaard.

Østgaard håper ASIM vil bidra til kunnskap som tidligere har vært ukjent for menneskeheten. Foto: Chris Ronald Hermansen
Østgaard håper ASIM vil bidra til kunnskap som tidligere har vært ukjent for menneskeheten. Foto: Chris Ronald Hermansen