stadig mer aktiv rekruttering inn i gjengmiljøene:

– På et eller annet tidspunkt må det også slå inn et selvstendig ansvar

KAN BLI BEDRE: Terje Dahl, leder for etterforsknings-seksjonen ved enhet Øst i Oslo, tror de har et forbedringspotensial når det gjelder å se enkeltpersoner som mennesker og fokusere på de på tvers av etater og ressurser.
KAN BLI BEDRE: Terje Dahl, leder for etterforsknings-seksjonen ved enhet Øst i Oslo, tror de har et forbedringspotensial når det gjelder å se enkeltpersoner som mennesker og fokusere på de på tvers av etater og ressurser. Foto: Thomas Evensen
Politiet er bekymret for at mange unge søker trygghet og vennskap i kriminelle gjenger, fordi de ikke ser noe alternativ.

Mange av disse som lar seg friste inn i et kriminelt miljø er nok på søken etter trygghet, anerkjennelse og tilhørighet.

Det forteller Terje Bechmann Dahl, leder for etterforsknings-seksjonen ved Oslo politidistrikt - enhet Øst. TV 2 møter ham ved Manglerud politistasjon for å snakke om hvorfor flere av hovedstadens ungdom havner i kriminelle miljøer. Spesielt unge gutter som vokser opp på østkanten.

Dahl, som jobber tett på miljøene, mener valget om å delta i kriminalitet ikke alltid er bevisst for de yngste.

I går fortalte TV 2 om Mikal Diego Rojas Bøckman (30), som en periode av livet var i et kriminelt miljø på Hauketo.

30-åringen er bekymret for barna som vokser opp i bydelen i dag, fordi han mener mange av de vokser opp utenfor fellesskapet.

– Denne bydelen er full av barn som ikke reiser på sydenferie om sommeren. På vinteren reiser de ikke på fjellet, eller går en skitur med familien. De blir ikke med på det som ofte er dyre aktiviteter for småbarnsfamilier som bor i små, trange leiligheter med mange unger, sier Rojas Bøckman.

Må gi synlige alternativer

Dahl i Oslo-politiet tror det handler ganske mye om hvilke alternativer man ser rundt seg.

– Hvis man vokser opp som trettenåring og synes det er vanlig å se narkotikaomsetning på gatehjørne, er det klart det har betydning. Hvis man stadig vekk får høre at det er greit å stjele en bil, så vokser man opp i en tilværelse hvor man tenker at dette er kanskje greit, det er ikke så farlig.

Dahl mener en av løsningene er å gi ungdommene synlige alternativer til det de ser rundt seg.

– Man må se gode alternativer for livet sitt, føle at man har innpass i noe annet enn et slikt miljø. Enten det er idrett eller fritidsklubb. Ungdommene må se at det er mulig å ha et miljø bestående av vennskap, godt naboskap og trygghet uten at det trenger å være et kriminelt miljø. De trenger å se at det er dette som er det normale og ikke omvendt.

Ikke bare «utenforskap» alene

Han skjønner godt at mange kan ha opplevelsen av å være sviktet av alt rundt seg.

– At noen kan tenke «kunne ikke noen sett meg bedre i den situasjonen, så kunne det kanskje vært lettere for meg å ta riktigere valg eller hjulpet meg til å se andre valg».

Likevel mener han at en kriminell løpebane ikke kan begrunnes med at man vokser opp under vanskelige forhold.

– Det er sammensatt, og jeg mener at det er nok flere som har opplevd slike omstendigheter i sin oppvekst, uten å bli kriminell. Dette med å bo i en trang leilighet med flere søsken under tøffe økonomiske kår. Likevel blir man ikke kriminell av den grunn alene. På et eller annet tidspunkt må det også slå inn et selvstendig ansvar.

Hjelpen må alltid stå på døren

I fjor var det registrert 151 såkalte unge gjengangere i Oslo. Dahl forklarer at disse er en blanding av gjengmedlemmer og andre ungdommer under 18 år, som gjentatte ganger har utført kriminalitet.

– Opplever dere at noen av disse gjengangerne vil ut?

– Ja, det gjør vi. Det vi kan bli enda bedre på i den sammenheng er å stille spørsmålet. Så kanskje den døra åpnes på gløtt, så skal vi være der å ta tak i det.

Han legger til at når man først blir ung kriminell, trenger man noen som stiller spørsmålet gjentatte ganger.

– Vi må spørre «hva kan vi legge til rette for deg, for å hjelpe deg ut?» Her må vi også bli flinkere til å se de individuelle forskjellene. Det som fungerer for noen, fungerer ikke for alle. Den hjelpen må alltid stå på døren.

Her mener Dahl politiet har et forbedringspotensial.

– Jeg tror vi har et forbedringspotensial når det gjelder å se enkeltpersoner som mennesker og fokusere på de på tvers av etater og ressurser. Vi må se den enkeltes liv og individuelle behov, istedenfor å se på det som en sak eller en arbeidsoppgave for dagen.

Blir låst fast i miljøet

Selv om noen ønsker å komme seg ut, er det ikke enkelt, forklarer Dahl. Blir man først fristet inn i slike miljøer, blir man fort låst fast.

– Det er nemlig det som skjer. I starten kan det kanskje virke spennende og man får anerkjennelse og tilhørighet, attraktivitet, man blir sett og opplever å tjene penger raskt.

Men ved neste korsvei så snur det.

Terje Dahl skjønner godt at mange kriminelle kan ha opplevelsen av å være sviktet av alt rundt seg. Foto:Thomas Evensen
Terje Dahl skjønner godt at mange kriminelle kan ha opplevelsen av å være sviktet av alt rundt seg. Foto:Thomas Evensen

– Det blir tvangsbetont og knallhard håndheving av lojalitet. Man kan bli utsatt for vold og trusler. Gjør man ikke det man får beskjed om kan man få straff. Man kan oppleve at man har gjeld og klarer ikke å se at det finnes en vei ut. Da er man fanget i et liv som jeg tror de aller færreste ønsker seg.

Ser mer aktiv rekruttering

Politiet vil slå hardere ned på rekrutteringen inn i miljøer, forteller Dahl. Dette ser politiet som sin største utfordring i forhold til barn- og ungdomskriminalitet.

– Noe av den uønskede utviklingen vi ser er en mye sterkere og offensiv rekruttering inn i miljøet. Det handler ikke lenger bare om å bli fristet inn på grunn av noe man gjorde en gang eller noe man gjør som enkeltindivid. Man blir rett og slett rekruttert inn mer aktivt. Det er også informasjonen vi har fått fra våre samarbeidspartnere, enten det er skoler, fritidsklubber eller barnevern. Så det er der vi skal inn nå for å ha en styrket innsats.

For de som er godt etablert og igjen fungerer som en negativ ressurs ved å rekruttere nye inn, er det bare en vei å gå, forklarer Dahl.

– Det er noe som vi kommer til å bli ganske håndfaste mot. Mot disse vil vi bygge straffesaker og for noen betyr det å sone i fengsel. Dette er nettopp for å få disse ut av miljøet og for å få redusert muligheten deres til å rekruttere nye inn.

Rekrutteringen de ser er en pågående prosess for å holde kriminelle gjenger sterke eller for å ekspandere, forteller Dahl.

Vi kan jo ikke tillate at noen tar kontroll over enkelte steder av byen og bygger en kriminell atmosfære og et miljø. At det er dominerende, det er ikke riktig vei å gå.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook