HARDFØRE SVIN: Villsvin er kraftige dyr som eter alt de kommer over. Foto: VOLODYMYR BURDYAK/Colourbox.com
HARDFØRE SVIN: Villsvin er kraftige dyr som eter alt de kommer over. Foto: VOLODYMYR BURDYAK/Colourbox.com

Norske forskere slår villsvin-alarm

Bestanden av villsvin kan fordoble seg hvert tredje år framover, advarer forskere.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Villsvin er en uønsket art i Norge. I Sverige regnes derimot villsvin som en naturlig del av faunaen, og bestanden har økt kraftig de siste årene.

Enkelte dyr finner veien over grensen, spesielt i Østfold. Per i dag regner man med at det finnes rundt 1000 villsvin i Norge. Bestanden vil imidlertid øke raskt om det ikke tas grep for å bekjempe arten, mener en gruppe forskere.

«Dersom det ikke settes i verk drastiske tiltak for å kontrollere vekst og utvikling, vil populasjonen sannsynligvis dobles hvert tredje år, og spres i lavlandet langs kysten opp til Trøndelag», heter det i en fersk rapport fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø.

Store skader i Sverige

Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Miljødirektoratet og Mattilsynet. Villsvin fører med seg flere problemer, forteller Eystein Skjerve, professor ved NMBU. Han er en av rapportens forfattere.

– Spesielt på dyrket mark og i hager kan en flokk villsvin gjøre stor skade, sier Skjerve til TV 2.

Villsvin roter opp jorda og spiser opp såkorn og avlinger. I Sverige anslår man at villsvin påførte landbruket skader for 1,5 milliarder kroner i 2015.

Frykter sykdom

Bjørn Gimming, nestleder i Norges Bondelag og gårdbruker i Halden i Østfold, er godt kjent med villsvinets herjinger.

FRYKTER SMITTE: Bjørn Gimming i Norges Bondelag sier den største frykten knyttet til villsvin, handler om potensialet for at tamsvin kan smittes av sykdommer. Foto: Arly Dale/Norges Bondelag
FRYKTER SMITTE: Bjørn Gimming i Norges Bondelag sier den største frykten knyttet til villsvin, handler om potensialet for at tamsvin kan smittes av sykdommer. Foto: Arly Dale/Norges Bondelag

– Heldigvis er ikke jeg en av de som har opplevd direkte skade på mine arealer, men i våres rotet villsvin opp såkornet hos en nabo. I fjor høst hadde vi en situasjon som varte over ganske mange uker i en maisåker. Maisen skulle bli fôr til en melkekubesetning, men der levde en flokk villsvin livets glade dager med både skjul og god tilgang på mat, forteller Gimming til TV 2.

– Men den absolutt største frykten vi har, er knyttet til husdyrsykdommer. Villsvin kan være bærere av sykdommer som også går på tamsvin og som har potensiale til å være virkelig ødeleggende for norsk svineproduksjon og ødelegge den gode helsestatusen vi har i Norge, sier Gimming.

Vil ha tiltak

Bondelaget mener vi trenger en nasjonal plan for å bekjempe villsvin. Hvordan en slik bekjempelse skal foregå, har Gimming foreløpig ikke noe svar på.

– Det er neste punkt på lista. Det primære for oss nå er å få konstatert at villsvin ikke er en ønsket art i Norge, så får diskusjonen komme om hva slags tiltak vi skal sette inn.

Et problem for den norske forvaltningen av villsvin er at Sverige har et motsatt syn på dyret. Riksdagen har definert villsvin som et dyr som hører til naturlig i svensk fauna. Resultatet av det er at bestanden har økt kraftig siden 1970-tallet, og enkelte dyr vil vandre over grensen.

Kan være skummel

Foruten skader på hager og dyrket mark, har villsvin ført til en hel del trafikkulykker i vårt naboland. I 2017 ble ikke mindre enn 6081 villsvin påkjørt i trafikken, ifølge det svenske jegerforbundets villsvinbarometer.

Villsvin kan bli opptil 200 kilo tunge og er sjelden farlige for folk, men det finnes jegere som har blitt angrepet av skadeskutte villsvin.

– I tillegg kan purka, som alle andre dyr, bli aggressiv om man kommer mellom purka og grisungene, sier Eystein Skjerve.