ÅPNER OPP: Raheem Sterling forteller om reisen fra Jamaica til England og om hvordan han ble fotballspiller. Foto: Reuters/Carl Recine
ÅPNER OPP: Raheem Sterling forteller om reisen fra Jamaica til England og om hvordan han ble fotballspiller. Foto: Reuters/Carl Recine

«Jeg kommer aldri til å glemme det å vaske toaletter klokken fem om morgenen»

Raheem Sterling (23) letter på sløret og forteller om oppveksten, veien mot toppen og en datter som er besatt av Mo Salah i The Player's Tribune.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Raheem Sterling, som den siste tiden har høstet kritikk for sin nye tatovering, er det siste tilskuddet av idrettstjerner som forteller sin historie på nettsiden The Player's Tribune.

– Hvis du vokser opp slik jeg vokste opp, så ikke hør på hva visse tabloider vil fortelle deg. De ønsker bare å stjele gleden din. De ønsker bare å dra deg ned.

– Jeg sier det til deg her og nå, England er fortsatt et sted hvor en rampete gutt som kommer fra ingenting, kan leve ut drømmen sin, skriver Sterling retorisk i The Player's Tribune.

For oppveksten til Raheem Sterling var ikke enkel. 23-åringen som er født på Jamaica fikk tidlig oppleve samfunnets brutale sider.

TATOVERING: Denne tatoveringen har skapt sterke reaksjoner: Foto: / AFP PHOTO / OLI SCARFF /
TATOVERING: Denne tatoveringen har skapt sterke reaksjoner: Foto: / AFP PHOTO / OLI SCARFF /

– Da jeg var to år gammel ble faren min drept, det formet hele livet mitt.

Like etter dro moren til England, mens Sterling og søsteren ble igjen på Jamaica. Hun skulle fullføre utdannelsen sin og søskenparet Sterling ble boende hos bestemoren, forteller Raheem.

– Jeg husker jeg så de andre barna med sine mødre og jeg var skikkelig sjalu. Jeg skjønte det ikke der og da, hva moren min faktisk gjorde for oss. Det jeg visste var at hun var borte.

Vasket toaletter
Da Sterling var fem år gammel flyttet han og søsteren til London for å bo med moren. Han forteller at det var en tøff tid i møte med en ny kultur og med lite penger.

– Jeg kommer aldri til å glemme det å våkne opp klokken fem om morgenen før skolen og hjelpe henne med å vaske toaletter på et hotell i Stonebridge.

Når Sterling nå ser tilbake på tiden som ung gutt i London får han også litt dårlig samvittighet.

– Da jeg startet på barneskolen var jeg rampete. Jeg drev trolig moren min til vannvidd. Men det var ikke det at jeg var skikkelig rampete, bare at jeg ikke ville lytte til noen.

– Jeg stirret på klokken på klokken og gledet meg til vi fikk fri. Spise litt mat, for så å dra rett ut. Løpe rundt i gjørma og late som jeg var Ronaldinho. Det var det eneste jeg brydde meg om.

Sterling forteller at på et tidspunkt så kontaktet skolen hans mor og sa at han måtte flyttes til et miljø med mer «oppmerksomhet». Det betydde en spesialklasse med kun seks elever og tre lærere.

– Øyeblikket hvor livet mitt endre seg
Men Sterling skjerpet seg og var snart tilbake i en vanlig klasse. Et vendepunkt sier han selv, men det er et annet øyeblikk som endret livet hans.

– Øyeblikket hvor livet mitt endret seg, var da jeg møtte en fyr som het Clive Ellington. Han pleide å være en mentor for barna i nabolaget vårt, som ikke hadde fedre. I helgene tok han oss på turer rundt i London og viste oss andre sider av livet.

Og en dag stilte denne mannen ett spørsmål som skulle sørge for starten på Sterlings karrière som fotballspiller.

– En dag så spurte han meg: «Raheem, hva elsker du å gjøre?» Et veldig enkelt spørsmål egentlig, men jeg hadde aldri tenkt på det. Det jeg gjorde var å spille fotball i gatene, sykle rundt med vennene mine og bare været et barn.

– Jeg svarte: «Jeg elsker å spille fotball».

Han svarte at han var trener for et lite «Sunday Leauge-laget» og at jeg burde bli med de, forteller Sterling.

– Fulham ville ha meg, Arsenal ville ha meg
Slik ble det. Sterling møtte opp og spilte fotball. Det tok ikke lang tid før unggutten tiltrakk seg oppmerksomhet for sine fotballferdigheter. I 10-11-års alderen siklet både Fulham og Arsenal på den lovende spilleren, husker han.

– Fulham ville ha meg. Arsenal ville ha meg, og når Arsenal vil ha deg, tenker du naturligvis at du skal dra dit. Den største klubben i London. Så jeg løp rundt i gatene og fortalte vennene mine: «Jeg skal til Arsenal!».

Slik ble det ikke. For mor Sterling visste bedre. Hun sa til sønnen sin at hvis du drar til Arsenal, så er det 50 spillere som er like gode som deg. Du blir bare et tall. Du må dra et sted hvor du kan jobbe deg oppover, forteller Sterling.

Så Raheem Sterling havnet i QPR, før veien videre gikk til Liverpool og nå Manchester City.

Mo Salah
Resten er historie. Raheem spiller i Premier League og er en viktig bidragsyter for det engelske landslaget i VM.

Men det er en annen Premier League-spiller som opptar Sterlings datter.

– Hun gir beng i Manchester City, hun er Liverpool tvers igjennom.

Sterling forteller om en situasjon hvor datteren løper rundt i huset, tilsynelatende med helt lik stil som sin far, men hva synger hun?

Mo Salah! Mo Salah! Mo Salah!

Runnin’ down the wing!

Salahhhhh la la la la la la la!

Egyptian king!

– Kaldblodig, kompis.