DØMT TIL DØDEN: Carey Dean Moore har siden 1979 ventet på å bli henrettet. Bildet er tatt før 2004. (AP Photo/Dept. of Corrections via The Lincoln Journal Star)
DØMT TIL DØDEN: Carey Dean Moore har siden 1979 ventet på å bli henrettet. Bildet er tatt før 2004. (AP Photo/Dept. of Corrections via The Lincoln Journal Star)

Carey (60) har ventet på dødsstraffen siden 1979 – nå har myndighetene fått hastverk

Myndighetene i Nebraska prøver å forsere planene om å henrette Carey Dean Moore, men møter sterk kritikk fordi de nekter å fortelle hvor giften kommer fra.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Henrettelse ved injeksjon av gift er kontroversielt fordi det hersker uenighet om hvilke legemidler som skal brukes og i hvor store doser. Rapporter om henrettelser som tok opptil 45 minutter har ført til en stor debatt om denne henrettelsesmetoden i USA.

Nå ønsker myndighetene i Nebraska å gjøre slutt på livet til Carey Dean Moore (60). I 1979 ble han dømt til døden for å ha skutt og drept to drosjesjåfører i Omaha. Moore har altså tilbrakt 39 år med å vente på å bli henrettet.

Nekter åpenhet

Årsaken til myndighetenes plutselige hast i denne saken, er ifølge nyhetsbyrået AP at delstaten etter 10. august ikke lenger vil ha tilgang til et sentralt legemiddel som brukes i giftcocktailen.

Samtidig nekter myndighetene å gi innsyn i hva slags medisiner det dreier seg om og hvor det kommer fra. Mandag krevde en dommer at det legges fram offentlige dokumenter som viser hvilket firma som leverer legemidlene, komplett med fakturaer, fotografier av emballasjen og korrespondanse mellom delstaten og leverandøren.

Begjæringen kom som følge av at to av delstatens største aviser, Omaha World-Herald og Lincoln Journal Star, tok ut søksmål mot delstaten fordi ledelsen i fengselet nektet dem innsyn i dokumenter om legemidlene. Søksmålet støttes av en borgerrettighetsgruppe.

20 år siden forrige henrettelse

Den siste henrettelsen i Nebraska fant sted i 1997. Siden den gang har juridiske utfordringer og mangel på tilgang til legemidler satt en stopper for at flere dødsdommer kan fullbyrdes.

Delstaten gikk bort fra dødsstraff i 2015, men det ble gjeninnført året etter gjennom en folkeavstemning.

– Vi godtar at folk i Nebraska har ulikt syn på dødsstraff, men folkeavstemningen ga ikke politikerne tillatelse til hemmelighold, sier Danielle Conrad i American Civil Liberties Union.

Juridisk tvist

Myndighetene har nektet å utlevere informasjonen fordi de mener det kan bidra til å identifisere personalet som gjennomfører henrettelsen. Deres identitet er beskyttet gjennom delstatens lovverk.

– Vi er med respekt å melde uenige i rettens vurdering rundt dokumentene og planlegger å anke, sier Suzanne Gage, en talskvinne for Nebraskas riksadvokat.

I 2017 avdekket AP at en av leverandørene av legemiddelet som brukes til henrettelsen, ikke var klar over hvordan delstaten planla å bruke stoffet. En talsmann for selskapet sa den gangen at de ikke ønsket at deres produkt skulle brukes til henrettelser og at det ble levert til delstatsmyndighetene fordi en av deres distributører gjorde en feil.

Henrettelsen av Carey Dean Moore er planlagt 10. juli.