Derfor bruker ungdom uttrykket «ei litta»

SPRÅK I ENDRING: Ordforrådet og uttalen til ungdommer i Norge i dag skiller seg ofte fra foreldregenerasjonen.
SPRÅK I ENDRING: Ordforrådet og uttalen til ungdommer i Norge i dag skiller seg ofte fra foreldregenerasjonen. Foto: (Illustrasjon) Kallestad, Gorm/NTB Scanpix
Kj-lyden er på vei ut av det norske språket, mens uttrykket «ei litta» fyker inn. Kjenner du igjen disse språkforandringene?
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Det er for lengst et faktum at kj-lyden er på vei ut av det norske språket. I dag hører mange barn og unge ikke forskjell på kj- og sj-lyden. Det vil si at man uttaler for eksempel kjole som «sjole».

Men dèt er ikke det eneste språklige som den yngre generasjonen ikke mestrer i dag.

Språkforsker Hanne Gram Simonsen ved Universitetet i Oslo peker på særlig to tendenser til utvikling i norsk talespråk.

Det ene er at kj-lyden forsvinner, mens det andre er sammenfallet av såkalt laminal («mørk») og apikal («lys») L til én L; den «lyse» L-en.

– Begge deler ser ut til å spre seg relativt raskt, om enn på litt ulike måter, og høyere og høyere opp i alder, sier hun.

Bør vi gjøre en innsats for å bevare språket, eller skal vi la det utvikle seg fritt? Si din mening på TV 2s Facebook-side.

«Østfold-L»

På folkemunne forklares ofte L-sammenfallet med at vi har begynt å bruke en såkalt «Østfold-L». Men det er feil, sier språkforsker Simonsen.

– Utviklingen i Oslomål er helt separat, og skjer ved at «mørk» laminal L, der hvor man bruker ikke tungespissen, men en del av tungen som er litt lenger bak spissen, stadig får mindre bruksområde, sier hun.

«Ei litta øl»

Har du sett suksesserien «Skam», kan du ikke unngå å ha lagt merke til karakteren Nooras gjentatte bruk av uttrykket «ei litta». Dette er et begrep som er å finne i språket til mange unge i dag.

– Uttrykket fikk mye oppmerksomhet etter «Skam», men eksisterte også før serien, sier språkforsker Eli Anne Eiesland ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Sammen med språkforskeren Guro Fløgstad har hun forsket på bruken av «ei litta». De fant at uttrykket i stor grad brukes i ungdomsmiljøer på Østlandsområdet, i Vestfold, Buskerud og i Oslo. Særlig i Tønsberg, Sandefjord, Drammen og Oslo bruker man uttrykket.

I forskningen fikk unge studenter presentert ulike setninger, med og uten bruk av «ei litta». En av setningene var «Skal vi ta ei litta øl?»

– Vi spurte hva det tilførte å si «ei litta» i stedet for «en liten». Svaret var at «ei litta» ufarliggjør og får noe til å virke mindre truende og formelt, sier Eiesland.

– Det å skulle legge ut «en liten selfie» kan for mange være litt skummelt. Men ved å si at du legger ut «ei litta selfie» kan man virke mer beskjeden og gjøre det hele mindre formelt, fortsetter hun.

Denne typen uttrykk ser man også i andre språk i verden, for eksempel i spansk, ifølge språkforskeren.

«Kjøpe han en gave»

Språkforsker Urd Vindenes ved Universitetet i Oslo peker på at også ordstillingen til norsk ungdom har en tendens til å endre seg.

– Mange unge sier at de vil «kjøpe han en gave», i stedet for å «kjøpe en gave til han». Denne uttrykksmåten er overført fra «gi noen noe», og grunnen til at det sprer seg kan være påvirkning fra engelsk, forklarer hun.

«Yeah right, chill»

At det generelle ordforrådet blir påvirket av engelsk hos mange unge, er heller ingen stor overraskelse.

– I ordforrådet skjer det mange endringer, og vi får ikke bare nye ord for nye duppeditter, som boots, caps og donut. Vi har også lånt inn mange nye interjeksjoner, for eksempel yes, yeah right, sorry, chill og banneordet fuck, sier Vindenes. ​

– På grunn av påvirkning fra engelsk har vi også fått nye flerordsuttrykk, som for eksempel «stå opp for noe» eller «bestemme seg for gå helt grå». Sistnevnte bruker man om for eksempel hårfarge. Det er riktignok fortsatt veldig mange som oppfatter dette som feil eller unorsk, sier språkforskeren.

Dropper dialekten

Vindenes peker også på at flere unge velger å droppe dialekten, og heller snakke nærmere Oslo-dialekt.

– Mange dialekter er i endring, og særlig i østlandsområdet er mange unge fra rurale strøk, for eksempel Numedal og Hallingdal, som velger å snakke en dialekt som ligger nærmere Oslo-mål i stedet for den tradisjonelle dialekten, sier hun.

Kj-lyden

Når det gjelder sammenfallingen av kj- og sj-lyden, er det svært delte meninger om hvorvidt denne utviklingen er grei. Engasjementet for å bevare kj-lyden har vært, og er fortsatt, stort blant mange voksne .

– Det skjer ikke bare i østnorsk, men like mye på Vestlandet og litt nordover, men ser likevel ut til å være et byfenomen. Det startet også som et ungdomsfenomen, men ser nå i visse byer ut til å brukes en god del av folk over 40. Grunnen til at det skjer er nok at både sj-lyden og kj-lyden er litt vanskelige å uttale, sier Simonsen ved Universitetet i Oslo.

– Det er det siste skillet norske barn lærer seg, og slik har det vært lenge. I tillegg er kj-lyden relativt sjelden i verdens språk. For utlendinger er det dermed vanskelig å få med seg dette skillet i norsk, fortsetter hun.

Ifølge språkforskeren er det også en naturlig forklaring på hvorfor sj-lyden «vinner» over kj-lyden.

– Grunnen er nok at sj-lyden er mye mer utbredt og finnes i mange flere ord. Kj-lyden finnes i færre ord, og hadde det ikke vært for at en del av disse ordene er ganske mye brukt – som kjøkken, kjole, kylling og kino – hadde kanskje sammenfallet skjedd enda tidligere enn nå, mener hun.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook