Anmelder politiet for å ha ført domstolene bak lyset da Josof (51) ble utsendt

Politiets Utlendingsenhet (PU) er anmeldt for å ha gitt Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett uriktige opplysninger da de fikk fengslet Josof Ahmed Ismail (51) for retur til feil hjemland etter tretti år i Norge.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– Vi er helt avhengig av å ha et politi vi kan stole på, så dette er svært bekymringsfullt, sier Josof Ahmed Ismails advokat, Arild Humlen til TV 2.

Humlen anklager Politiets Utlendingsenhet (PU) for å ha dumpet Ismail i Tanzania, uten å ha noe bevis for at tanzanianske myndigheter ville ta ham i mot som sin borger.

TV 2 har tidligere fortalt at Ismail oppga at han var fra Somalia da han kom til Norge i 1987, og at PU returnerte ham til Tanzania i februar fordi de påstod at det var hans rette hjemland.

Men da PU forlot Ismail på flyplassen i Tanzania, ble han fengslet og sendt til Somalia. Det endte med at politiet måtte reise til Somalia og ta ham med tilbake Norge igjen.

PU avslår intervju på nytt

Humlen har anmeldt PU til Spesialenheten for politisaker for brudd på straffelovens paragraf 221, for å ha gitt uriktige opplysninger til retten om at de hadde fått aksept fra tanzanianske myndigheter på retur.

– Vi har i ettertid kunne konstatere at de ikke har forklart seg riktig i forbindelse med fengslingen for Oslo tingrett, og i den senere anken til lagmannsretten, for det viste seg ganske raskt når PU overlevert ham til tanzanianske myndigheter, at tanzanianske myndigheter fastslo at dette er ikke en tanzanianer, sier Humlen.

– Vi har mottatt anmeldelsen mot en tjenesteperson i Politiets utlendingsenhet, men har ikke bestemt oss for om den skal etterforskes eller ikke, sier avdelingsleder Knut Wold i Spesialenheten for politisaker, avdeling Øst-Norge.

Ledelsen i PU har fått gjentatte forespørsler fra TV 2 om intervju, som de har avslått:

– Politiets utlendingsenhet (PU) ønsker ikke å stille til intervju til en sak som er til behandling hos Spesialenheten, men vi vil selvfølgelig samarbeide med Spesialenheten og besvare alle spørsmål de har.

Retten trodde på PU

Utsendelsen startet med at Ismail ble pågrepet 7. februar i år. Da satte PU alle kluter til for å få sendt ham ut av Norge.

Han ble brakt rett til Politiets utlendingsinternat på Trandum for uttransport, og dagen etter gikk PU til Oslo tingrett for å få ham varetektsfengslet fram til utsendelse.

PU påstod i retten at de hadde fått de nødvendige bekreftelsene fra tanzanianske myndigheter på at Ismail var tanzaniansk borger og at de aksepterte å ta ham tilbake.

– PU opplyste at de hadde fått aksept for å returnere ham til Tanzania, fordi det var grunnlag for å tro at han var tanzaniansk borger. PU brukte som grunnlag for å varetektsfengsle ham, at man hadde fått aksept for mottak av ham i Tanzania, sier Humlen.

PU framla ingen dokumentasjon på dette for domstolene, og forklarte at det var av hensyn til samarbeidet med et annet land.

Tingretten stolte på PU og varetektsfengslet Ismail. Kjennelsen bygget på «politiets opplysninger om hva myndighetene i Tanzania har gitt uttrykk for».

Humlen anket fengslingen til Borgarting lagmannsrett, der PU vant fram på nytt. Retten bygget igjen på politiets opplysninger «selv om disse ikke er dokumentert, eller det ikke er gitt innsyn i relevante opplysninger av hensyn til diplomatiske prosedyrer», som det står i kjennelsen.

Politidirektoratet grep inn

Da Ismail ble hentet hjem til Norge krevde Humlen å få innsyn i epostene mellom PU og tanzanianske myndigheter.

PU nektet i flere måneder, men etter at Politidirektoratet grep inn, og ba PU gjøre en ny vurdering etter forvaltningsloven, fikk Humlen omsider kopi av korrespondansen.

– Vi har i flere måneder forsøkt å få innsyn og er blitt nektet det, og først når Politidirektoratet griper inn så får vi innsyn, og da viser det seg at det er ingenting som stemmer, så det er helt åpenbart at det har svekket troverdigheten og tilliten til Politiets utlendingsenhet, sier Humlen.

PU benekter i eposten at de har gitt uriktige opplysinger til domstolene:

– Vi viser til tidligere svar om at vi mener PU har gitt riktige opplysninger til tingretten og lagmannsretten om kommunikasjonen med tanzanianske myndigheter i denne saken.

Men i omgjøringsvedtaket til Utlendingsnemda (UNE) 23. april i år blir det slått fast: "PU fikk ikke opplysningene fra tanzanianske myndigheter om at klageren var blitt akseptert og verifisert før de forlot landet".

– Norske myndigheter aldri fått aksept for retur. Det mest bekymringsfulle er at de har lagt uriktige opplysninger lagt fram til norske domstoler, sier Humlen, noe altså PU benekter at de har gjort.

Menneskelig lidelse

Humlen sier han har full forståelse for at politiet ikke kan gi opplysninger i alle saker ut fra samarbeidende forhold, men at det da er det desto viktigere å kunne stole på dem.

– Påstår du at de har løyet?

– At vi ikke har fått innsyn tidligere har vært bevisst, og på den måten har man klart å skjule at det man sier til en domstol ikke medfører riktighet.

– Hva har gjort mest inntrykk på deg i denne saken?

– Det er den menneskelige lidelsen. Ismail ble frarøvet alle rettigheter, havnet på gata i seks år, og ble deretter sendt til et land han ikke har noe forhold til. Han ble fengslet og deretter utvist til hjemlandet Somalia, etter tretti år i Norge. Det er omfanget av den menneskelige lidelsen som gjør mest inntrykk, og så er det jo forferdelig å vite at utlendingsmyndigheten ikke har fortalt sannheten i så sentrale og viktige spørsmål.

Utlendingsnemda (UNE) har tidligere beklaget at det tok så lang tid før det ble fastslått at Ismail var fra Somalia, slik han selv forklarte da han kom til Norge i 1987, men sier de har foretatt en grundig saksbehandling basert på opplysningene de til enhver tid hadde.

Pass-trøbbel

PU startet utvisningssak mot Ismail i 2009 på grunn av ID-tvil. 51-åringen kom til Norge med et tanzaniansk pass tanten skal ha kjøpt til ham, som han ifølge forklaringen til politiet limte sitt eget bilde inn i.

PU påstod likevel at hans ekte navn var Abdulhakim Hassan Ismail, som passet i sin tid ble utstedt på, og i 2012 trakk Utlendingsnemda (UNE) oppholdstillatelsen.

Etter at tanzanianske og somaliske myndigheter understøttet at Ismail var somalier, trakk UNE utvisningen og ga Ismail oppholdstillatelsen tilbake.

«Til tross for at klageren har skapt tvil omkring sin identitet etter sin ankomst i Norge er det ikke klare holdepunkter for at den identiteten han har oppgitt i Norge er feil. Han har etter det opplyste operert med identiteten Josof Ahmed Ismail, (...), borger av Somalia i nærmere 30 år», heter det i vedtaket.

– Hva er grunnen til at du har jobbet pro bono (frivillig, uten betaling) med denne saken siden 2009?

– Jeg så for det første at vedtakene var helt uholdbare, og jo færre rettigheter han satt igjen med, jo mer han ble presset ned i gaten og jo sykere han ble, jo vanskeligere ble det å slippe saken. At sykdom og lidelse skal være tilstrekkelig til at Staten skal komme ut av det med løftet hode var helt uakseptabelt. Vi visste jo at vi før eller siden ville få et gjennombrudd hvis vi bare ikke slapp saken, sier Humlen.​​​