Derfor forsvant Okparaebo plutselig fra idrettsbanen

Ezinne Okparaebo (30) snakker ut om hvorfor hun forsvant fra idretten i fjor.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I nesten ti år var hun en av de største stjernene i norsk friidrett. Men før 2017-sesongen ble Ezinne Okparaebo vraket fra landslaget. Og da sesongen ble en fiasko, forsvant hun både fra banen og offentligheten.

– Jeg mista gleden med idretten. Jeg ble «fed up» og måtte bare ha en pause, sier hun til TV 2.

Tilbake med et smil

På Bislett torsdag løp hun sin raskeste hundremeter på mange år. Tiden 11,21 er drøye tidelet bak persen fra 2012.

Og sesongstarten har vært hennes beste på seks år.

– Jeg bestemte meg bare for å gå ut der å ha det gøy. Nå har jeg funnet tilbake til idrettsgleden, og da løper jeg mer avslappet. Og da går det fortere, sier hun.

– Hva gjorde du da du tok pause i flere måneder i fjor?

– Vil du virkelig høre, alt. Dette er vel daytime TV, er det ikke, ler hun høyt.

– Kom igjen. Alt skal på bordet?

– Neida, vet du hva. Jeg reiste mye. Jeg brukte sommeren på å reise rundt å besøke venner og bare kose meg, spise det jeg ville, og ja, bare leve det "normale" livet. Og ikke idrettslivet.

På reisene fant hun ut at lysten til å satse på idretten fortsatt var der. Men perspektivet har blitt annerledes.

– Noen ganger kan det være sunt å få avstand til ting. Det er jo bare idrett.

Bruker sparepengene

Uten en eneste krone fra Friidrettsforbundet, er det ikke noe fett liv. Hun får dekket noen utgifter fra sin klubb Norna/Salhus.

– Det er ikke så enkelt. Det går mye på at jeg bruker mine sparepenger for å få dette til. Men jeg tenker nå at jeg gjør det som må til, for jeg har ikke lyst til å angre på at jeg ikke prøvde. Så det skal ikke stå på at forbundet støtter meg, eller ikke støtter meg. De får velge hva de ønsker å gjøre. Men jeg støtter meg selv.

Hun har fortsatt noen sponsoravtaler, og har byttet ut Olympiatoppen med Magnat treningssenter i Oslo.

Flere løpetrenere TV 2 har pratet med, mener Ezinne Okparaebo kanskje er tidenes råeste talent i norsk friidrett. Kanskje på linje med Karsten Warholm. Men hun har ikke maktet å ta det siste lille skrittet fra topp ti, til pallen internasjonalt.

Og nettopp dette er grunnen til at hun ikke har lagt opp.

– Jeg føler at jeg har mye mer inne. Og jeg føler at jeg ikke har fått ut potensialet mitt ennå. Talentet forsvinner ikke sånn sett.

Men hun innrømmer at noen har stusset over at hun fortsatt tør å satse videre helt på egenhånd.

– Folk sier «du holder på fortsatt, du har ikke lagt opp ennå», he, he. Nei, jeg er fortsatt her, ler hun.

– Så det er kanskje litt galskap. Hva gjør du på banen der, liksom. Men det er greit. Jeg mener det er verdt det, smiler hun

Tysk trener

Da hun tok opp igjen treningen i fjor høst, var hun sin egen trener.

– Jeg har mye erfaring, så jeg vet hva som fungerer. Dessuten har det gitt meg mye energi å bo hjemme, og være nær familien i hverdagen.

Innendørssesongen var god. Og hun var bare et hundredel fra å gå til VM-finalen på 60 meter hekk. På en middag traff hun tilfeldigvis den tyske treneren Thomas Prange.

– Han inviterte meg på en samling, så da dro jeg å ble med han en ukes tid, forteller hun.

Etter det har ting bare ballet litt på seg.

– Han er på en måte treneren min, men like mye en mentor, en jeg kan sparre med. Det har vært veldig bra for meg å komme inn i en gruppe som er så positiv, og der de er like glade i meg uansett hvor fort jeg løper. Det gir meg masse energi og glede, sier Okparaebo.

Målet for EM ønsker hun ikke å snakke om.

– Å ta kravet i første løp var greit, så slipper jeg å stresse med det. Nå handler alt bare om å trene bra, senke skuldrene, og ha det gøy. Jeg vet at jeg kan løpe fortere utover sommeren, så får vi se.

Latteren sitter så løst hos Okparaebo at hun til og med smiler fra øre til øre når vi snakker om at hun mistet sin norske rekord på 200 meter til Helene Rønningen.

– Nei, det gjør meg ingenting. Jeg er glad å hennes vegne. Hun har jobbet hardt, så det unner jeg henne. Dessuten er det gøy. Nå kan jeg kanskje stille opp på NM og få en skikkelig duell. Det har jeg aldri opplevd, ler hun.