Helt siden fraværsgrensa ble innført i 2016 har den tidvis polariserte debatten rast i Norge. Daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen kunne i fjor avsløre at fraværet hadde blitt kraftig redusert etter innføringen av fraværsgrensa.

Dagsfraværet hos elevene har falt med 40 prosent, mens fravær i enkelttimer har falt med 25 prosent.

Samtidig hadde både antall elever som ikke får karakter i et fag grunnet fravær og antall elever som faller fra gått marginalt ned.

Men bak den overordnet positive statistikken ligger det andre problemstillinger. Én av disse ligger hos landets legekontorer, der engstelige elever har strømmet til for å få legeerklæring på fraværet sitt.

En voksende frustrasjon

I et innlegg på Twitter tar Kaveh Rashidi, fastlege og forfatter av boken «Manus om anus», et kraftig oppgjør med prosessen som syke elever i dag må gjennom for å få dokumentert fraværet sitt.

Rashidi innleder innlegget – eller «legeerklæringen» – på følgende måte:

«Pasient X forteller at han/hun er syk og derfor ikke har vært på skolen i dag. Han/hun kommer ene og alene for å få en legeattest på grunn av fraværsgrensen på 10 prosent. Jeg har som lege ingen måte å bevise at pasienten er syk, så jeg velger å tro at han/hun føler seg syk i dag».

Rashidi skriver at dette er fraværsgrensen sett fra legens perspektiv hver gang det må skrives ut en legeerklæring.

Til TV 2 forteller Rashidi at det er en stadig voksende frustrasjon over at elever må komme til ham kun for å få legeattest på fraværet sitt som gjør at han har valgt å publisere «legeerklæringen».

I fjor viste en rapport fra Folkehelseinstituttet at antall legebesøk for unge hadde økt med 30 prosent etter at fraværsordningen ble innført.

– Fraværsgrensa har jo skapt denne typen konsultasjoner og legeerklæringer. Gjør vi leger noen nytte for oss her, eller gjør vi bare en enkel byråkratisk prosess som godt kunne vært plassert hos noen andre?

– Sender du noen gang ut erklæringer som denne?

– Nei, det ville nok fornærmet noen før eller siden. Som de aller, aller fleste andre fastlegekontor har vi en fast mal for slike erklæringer. Kun én setning som bekrefter at sykdom har holdt eleven hjemme, så skriver vi på dato, signerer og stempler. I tillegg må eleven betale for dette, sier Rashidi.

Går ut over helsa

Han mener at ansvaret for å avgjøre om elevene er syke nok til å bli hjemme eller ei hadde vært bedre plassert hos foreldrene.

– Det er snakk om skoleelever som kommer hit fordi de MÅ for å få den legeattesten. De er kanskje litt forkjøla, har vondt i hodet eller omgangssyke, sånne ting som feiler alle en gang i blant. Dette er ting som skal gå over av seg selv, og ikke behandles. Så legetimen har kun ett formål, og det er å få den attesten, sier han.

– Jeg tror at hvis politikerne hadde vært inne på et legekontor og sett på noen av disse konsultasjonene, så hadde vel også de syntes at dette er litt tullete, sier han.

I innlegget tar han også opp at det påtvungne legebesøket fjerner elevens mulighet til å være hjemme, få hvile og bli frisk.

«Det pasienten trenger aller mest er hvile, det er jo nettopp derfor han/hun ikke er på skolen. Derfor er det uheldig for helsa at han/hun må stresse med å få tak i legeerklæring. I tillegg koster det penger og tid», skriver han.

– Synd å bruke tid på dette

Rashidi mener også at det kastes bort verdifulle legeressurser når det må brukes tid på å treffe elever som kun trenger legeerklæring.

– En legekonsultasjon er et gode i samfunnet som vi må passe på fordelingen av. Vi som leger er ikke så glad i byråkratiske prosesser, vi er glad i å hjelpe mennesker. Vi drukner i papirarbeid. Det vi ønsker er å hjelpe syke, og da er det synd å måtte bruke tid på dette, forteller han.

Hvor mange konsultasjoner av denne typen som hver lege må gjennom i løpet av en arbeidsuke vil variere basert på hvor fastlegen jobber, og hvem som er på pasientlista. En fastlege kan ha rundt 1000-1500 pasienter på lista, og det vil variere stort fra område til område hvor mange skoleelever som befinner seg på den lista.

Selv jobber Rashidi halv uke som fastlege og halv uke på legevakt, og han anslår at han har omtrent én slik konsultasjon i uka.

– Det høres kanskje ikke mye ut, men det blir veldig mye i løpet av et år hvis man ser på den totale ressursbruken til landets fastleger, sier Rashidi.

– En ubetinget suksess

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) har etter forespørsel fra TV 2 lest innlegget til Rashidi.

Sanner ønsket overfor TV 2 verken å kommentere ressursbruken disse konsultasjonene medfører på norske legekontor, eller at det tar vekk tid som fastlegene kunne brukt på å behandle syke mennesker.

Han poengterer at krav til dokumentert fravær er nødvendig, og mener at fraværet sannsynligvis vil øke like mye som det har stupt hvis det kravet fjernes.

– Fraværsgrensen er en ubetinget suksess. Fraværet går ned og elevene er mer på skolen, sier Sanner.

Han sier at de vil evaluere den mest hensiktsmessige måten å gjøre det på, men at endringer som fører til at fraværet går tilbake til det gamle nivået er uaktuelt.

– Så er det viktig å minne om at man trenger ikke dokumentere fraværet før man har vært borte i mer enn ti prosent av timene i et fag. Er man mye borte på grunn av kroniske eller langvarige plager, kan man kombinere en legeerklæring med egenmeldinger, sier Sanner.