norske Aisha vervet seg til IS:

Bønnfaller om hjelp til å komme hjem – får blankt nei fra justisministeren

ROVAJA/NORD-SYRIA (TV 2): 100 personer reiste fra Norge for å bli en del av terrororganisasjonen IS. Nå er 30 av dem igjen i de krigsherjede områdene.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I en flyktningleir nord i Syria sitter norske Aisha Shezadi og hennes to år gamle sønn. Shezadi reiste fra Bærum til Syria i 2014 for å bli med i den brutale terrorgruppa IS.

Nå vil hun hjem til Norge, og ønsker at norske myndigheter skal hjelpe tilbake både henne og sønnen.

Totalt 30 personer som reiste fra Norge sitter igjen i tidligere IS-kontrollerte områder i Syria og Irak. Ti av dem er kvinner. Enkelte sitter i fangenskap, og bønnfaller om norsk hjelp.

Også de kurdiske styremaktene nord i Syria ber Norge innstendig om å ta imot alle nordmenn som har kjempet for IS og barna deres.

– Vi har beskyttet hele verden ved å kjempe mot terroristene. Terroristene har samlet seg i Syria, vårt land. Det er en stor byrde for lokalstyret å ha soldatene her, sier Siham Kario, utenrikstalsperson i Rajava.

– Vi ønsker at hvert land kommer hit for å hente sine IS-soldater, barn og kvinner, fortsetter hun.

Får kald skulder

Men IS-farere som reiste fra Norge kan se langt etter hjelp fra norske myndigheter, forteller justisminister Tor Mikkel Wara (Frp).

– Norske borgere som reiser til sånne land tar et betydelig personlig ansvar og risiko, og kan ikke påregne hjelp fra Norge der, sier Wara til TV 2.

Dersom de returnerer til Norge, må de også vente seg straffeforfølgelse.

– Har du deltatt i ISIL eller en annen terrororganisasjon, så må du regne med å bli etterforsket og straffeforfulgt, sier justisministeren.

Kan bli hentet til Norge

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) følger situasjonen nøye, og opplyser til TV 2 at flere av dem i fangenskap kan havne i Norge hvis de er internasjonalt etterlyst.

– Der vi har skjellig grunn til å mistenke at de har vært tilsluttet en terrororganisasjon, så har vi regelmessig etterlyst de via Interpol. Da er vi også forpliktet, hvis de for eksempel sitter i fangenskap i et annet land, til å hente de hjem, sier PST-sjef Marie Benedicte Bjørnland.

Per nå er det snakk om 14 personer som er etterlyst i Interpol via PST. Blant disse er det både menn og kvinner.

Ettersom de er etterlyst internasjonal, kan de i teorien ende opp med å bli hentet hjem til Norge.

– Mange vil nok tenke at de fortjener å bli sittende der?

– Jeg skal ikke være en dommer over hva man fortjener eller ikke. Vi må forholde oss til de internasjonale forpliktelsene som ligger der. Og der forplikter statene seg til å straffeforfølge, forebygge og gjøre det de kan for å forhindre terror – selv om det ikke er terror begått i hjemlandet, sier Bjørnland.

– Er det en fare for at de kan radikalisere andre i norske fengsler?

– Det vil alltid være en fare for det, svarer hun.

20 IS-barn

Totalt dro ti kvinner fra Norge for å slutte seg til IS. Samtlige har fått barn. PST opplyser at de vet at det er snakk om rundt 20 barn.

– Barna kan ikke klandres for foreldrenes gjerninger, de er uskyldige oppi en slik situasjon, sier Bjørnland.

PST opplyser at de en eventuell aktiv innsats for å hente disse barna hjem, ikke faller på dem, men på Utenriksdepartementet (UD).

UD svarer at de ikke har automatisk myndighet til å hente hjem mindreårige fra utlandet. Det er en byråkratisk prosess som krever blant sjekk av id, samtykke fra foreldre og fødselsdokumentasjon, opplyser UD.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook