Gjetter du hva denne saken gjorde?

Noe av det beste man kan gjøre når varmegradene tyter over kanten på termometeret nå om dagen, er å sette seg i bilen og kjøre en tur. Vel å merke hvis man har aircondition, eller helautomatisk klimaanlegg.

Og det har snart alle. Selv den simpleste varebil har i det minste en manuell AC-knapp som man kan trykke på for å få full kjøleeffekt frem til det igjen er levelig inne i kupeen.

Men det var ikke alltid slik, og på våre breddegrader er det da heller ikke lenge siden slikt ble standardutstyr. Varmen er ikke direkte plagsom så mange av årets dager her nord. Men i varmere strøk har man sørget for nedkjøling i trafikksikkerhetens tjeneste i mange, mange tiår allerede.

Les også: Så mye øker forbruket ditt med klimaanlegget i bruk

Stort behov i varme USA

Chrysler har fått æren av å ha vært først med moderne air condition som ekstrautstyr på sin Imperial, helt først på 1950-tallet, men Packard var faktisk mye tidligere ute. Allerede i 1939 tilbød luksusbil-produsenten et slikt anlegg bygget etter moderne «kjøleskap-prinsipp» i sine biler, integrert i varmeapparatet, mens andre bilprodusenter også eksperimenterte forsiktig med det.

Packards aircondition-system tok dog opp enormt med plass til aggregatet i bagasjerommet, og mye plass til rør frem og tilbake til motorrommet. I tillegg kostet det nesten 300 dollar i tillegg til en allerede stiv pris for selve bilenNår det viste seg å være litt vanskelig å «porsjonere» kaldluften i praktisk bruk, forsvant det igjen fra bestillingsskjemaene etter krigen.

Les også: Dette ble (trolig) historiens aller siste Packard...

Men tro ikke at amerikanerne orket å svette når de var ute og kjørte bil helt frem til 1953. Det fantes tross alt enklere, mekaniske måter å få noe av den samme effekten på, og det å blåse luft gjennom vann for å kjøle ved å tilsette fuktighet ble løsningen. Allerede i 1930 skal de første utgavene ha kommet på markedet av det som senere ble kjent som «swamp coolers» eller «blanket coolers».

Nedkjølt vanndamp

Disse besto av en rørformet tank som man hengte opp på kanten av et sidevindu, og klemte fast med et luftmunnstykke inn gjennom vindussprekken. Det hele kunne se ut som en liten jetmotor på siden av bilen.

Den rørformede tanken fylte man opp med noen liter vann eller tørris før man dro hjemmefra, og mens luftgjennomstrømmingen holdt vannet kaldt, avga det fukt som i neste omgang ble blåst inn i bilen gjennom luftmunnstykket. I den mest vanlige konstruksjonen dro man en gardin gjennom vannbadet og foran luftinntaket med jevne mellomrom, men det ble som sagt også brukt tørris, og flere former for filtrering av dampen.

Flere produsenter laget forskjellige versjoner av disse mekaniske kjølerne, og etterhvert kom også noen med slike der en elektrisk vifte sørget for luftgjennomstrømming også når bilen sto rolig, eller kjørte i saktegående trafikk.

Les også: Soltak er "in" igjen – men i glass, og mye større enn tidligere

Effekten skal ha vært upåklagelig, selv om den konsentrerte luftstrømmen mot passasjerenes hoder må ha vært noe som krevde tilvenning. Noe av det som ble sett på som det store fremskrittet da moderne air condition tok over på 1950-tallet, var da også at disse systemene sørget for å tørke luften, og at de mest påkostede versjonene hadde luftkanaler med dyser i taket, slik at den nedkjølte luften fikk synke ned gjennom kupeen, uten å blåse rett mot passasjerenes ansikter.

Stort fremskritt på 1930-tallet

I 1930 må dampkjølingen imidlertid ha vært et svært kjærkomment tilbehør for de som var avhengige av å kjøre gjennom de varmeste strøkene på kloden, og med økende trafikk gjennom de varmeste strøkene av USA var det ikke rart at salget økte gjennom hele 1930- og 1940-tallet. Ettersom moderne air condition var særdeles kostbart som tilleggsutstyr da det kom på 1950-tallet, var de tønneformede «swamp coolerne» vanlige å se på familiebiler og eldre bruktbiler til langt ut på 1960-tallet.

Blant de første som så et marked her var to business-kompanjonger i California, som kjøpte inn et stort antall enheter for utleie. En var etablert i Needles, øst for Mojave-ørkenen, og den andre i San Bernardino, på vestsiden mot Los Angeles, og de leide ut slike i stor stil til folk som skulle kjøre gjennom ørkenen.

De som kjørte mot øst leverte sine enheter i Needles, der de igjen ble utleid til bilister på vei vestover mot San Bernardino, og motsatt. En ganske gullkantet business, ikke minst rent logistikkmessig, vil vi tro…

Les også: Å leie den nye bilen kan være smartere enn å eie den

Populært blant bil-nostalgikere

I dag dukker det stadig opp noen slike etter rydding i gamle garasjer, men de aller fleste har nok blitt kastet i løpet av årene. Enhetene er gjerne både bulket og rustne, men likevel ganske populære som tilbehør til utstillingsbiler av de riktige årgangene. Selv på biltreff i Norge har vi sett en og annen VW Boble og amerikansk 1940-taller med slike, men her var de nok aldri aktuelle å få solgt den gangen de var nye.

Synes du prisen på de eksemplarene av ekte vare som av og til dukker opp på eBay er for høye, finnes det faktisk også enkelte som produserer kopier i dag. De fleste er i plast, og de færreste er funksjonelle, men kan bli ganske fine å se på hvis du også kjøper nyproduserte utgaver av de gamle logoene fra merker som Thermador, Koolair og Bon-Aire, og lager din egen replika.

Enten du kjøper gammel og rusten origialvare eller en ny plastikk-replika, er det nok bare selve utseendet du kan regne med å få glede av i dag. Så får du heller ta den moderne bilen din med skikkelig aircondition hvis det blir altfor varmt, og sende en takknemlig tanke til de som sørget for at kjøling i bil i det hele tatt ble et tema – og etterhvert allemannseie.

Les også: Countach-replikaen vekker like mye oppsikt som ekte vare

Se video: Her er det mye og god nostalgi!