Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Utfallet av folkeavstemningen er uvisst, men meningsmålinger de siste dagene har vist at ja-siden under ledelse av statsminister Leo Varadkar har økt sitt forsprang og ligger an til å vinne.

Mange usikre

Rundt 20 prosent av de 3,2 millioner som har registrert seg som velgere foran folkeavstemningen, er imidlertid fortsatt på vippen.

Et irsk grunnlovstillegg fra 1983 sidestiller gravide og fostres rett til liv, noe som i praksis har gjort det umulig å få innvilget abort.

Det gjelder også graviditeter forårsaket av incest og voldtekt, og der fostret har sykdom som gjør at de ikke vil overleve fødselen.

Reiser til England

Hvert år reiser flere tusen kvinner til Storbritannia for å få utført abort. Der er abort tillatt fram til 24. svangerskapsuke. Mange av disse har fortalt om følelsen av skam og manglende støtte når de måtte ta sitt livs tøffeste valg.

Frontene er steile: For ja-siden handler det om kvinners rett til å bestemme over egen kropp, for nei-siden handler det om livene til de ufødte barna.

Dersom ja-siden vinner, har Varadkar lovet å legge fram en ny lov om fri abort fram til 12. uke av svangerskapet.

Europas strengeste lov

EU-kommisjonenen har oppfordret Irland til å reformere abortlovene sine.

– Et minimumskrav må være å tillate abort for å ivareta kvinnens fysiske og mentale helse, i tilfeller hvor fosteret ikke er levedyktig, eller i tilfeller der graviditeten er resultat av incest eller voldtekt, sa kommisjonens talsmann for menneskerettigheter, Nils Muižnieks, i en uttalelse i 2017.

Blant de som mener loven ikke bør endres er Vera Rooney.

– Det er en vanskelig avgjørelse, men jeg føler ikke jeg har rett til å ta et liv, sier hun til AP.

– Jeg mener liv er hellig, og derfor stemte jeg nei.

(©NTB/TV 2)