Derfor passer denne bilen helt perfekt akkurat her
Vi tok med en av Norges råeste nybiler på en real roadtrip.
Vi lever i en tid der bilbransjen står overfor sin mest turbulente periode noensinne.
Miljøhensyn gjør at motorene blir downsizet og elektrifisert. Selv Ferrari lager hybridbiler, Ford putter firesylindret motor i sportsbilen Mustang - og Porsche skal lage ren elbil.
Alt er steg på veien mot det endelige målet: At forbrenningsmotoren går av med pensjon. Snart skal vi suse lydløst rundt i elbiler alle som èn.
Men det legges opp noen siste hurra før det er slutt på moroa. Audi har blant annet et brølende, herlig hurra – som heter R8 Spyder V10 Plus.
Her har Håvard nettopp solgt superbilen til 2,7 millioner kroner
Fire takter som skaper musikk
La meg bare, for de uinnvidde, forklare det herlige prinsippet bak konseptet firetakts forbrenningsmotor:
Luft og bensin sendes inn i en sylinder. Så komprimeres blandingen når stempelet går opp – og etterpå antennes den komprimerte luften av en gnist fra tennpluggen. Da går stempelet ned igjen. Etterpå bankes det opp igjen og dytter eksosen ut av eksosventilen som nå er åpen.
Det er altså fire takter: Innsug, komprimering, antenning og utblåsing.
Disse fire taktene har muligheten til å skape fantastisk musikk – i form av herlig motorlyd – og et dyrisk fraspark.
Så billig får du brukt superbil
Politisk ukorrekt
Men denne måten å sørge for framdrift på, regnes av noen som antikvarisk. Derfor gjelder det å nyte det til det fulle, når det dukker noen nye modeller med skikkelig versting-bensinmotor. Og nyte det, gjør vi virkelig i Audis nyeste leketøy.
Design, teknikk og elektronikken er i høyeste grad i tråd med dagens krav. Audi lever opp til slagordet Vorsprung durch technik (forsprang gjennom teknikk), med sin virtual cockpit, keramiske bremser, det justerbare "magnetiske" understellet og den avanserte firehjulsdriften med sports differensial.
Den midtmonterte motoren er til sammenligning hentet fra steinalderen, skulle en nesten tro. 5,2 liters volum er nesten uhørt i dagens bilverden. At den er selvpustende, uten hjelp av kompressor eller turbo, like så. 10 sylindre i V-formasjon er dessuten enda mer uvanlig i 2018.
Politisk ukorrekt? Ja, det kan du banne på! Likevel vil vi påstå at den er et vakkert stykke ingeniørkunst – som i høyeste grad fortjener å bli hyllet.
Klart en superbil kan ha skiboks
Hvor bry seg?
Hva gjør en selvpustende V10-motor så spesiell? Hvorfor skal man gidde å bry seg om en upraktisk superbil, som bruker lenger tid fra 0-100 km/t enn en viss elektrisk familiebil vi ikke orker å nevne navnet på akkurat nå? Jo, fordi dette handler om noe annet.
Da denne bilen ble bygget, var det ingen som satt og funderte på hvor lite bensin den skulle bruke – eller hvor mange isbjørner man kunne redde ved å tilføre en turbo.
Ett eneste mål var på agendaen: Hvordan gjør vi denne den best mulig egnet for å gi kjøreglede, gåsehud og latter. For en fantastisk morsom jobb det må ha vært!
Det eneste synlige tegnet på at dette er en bil som ble bygget i en tid der miljøfokus har større tyngde enn noen gang, er start-stop-systemet. Det hjelper omtrent like mye på luftkvaliteten der du ferdes som å be en flue slutte å fise. Men systemet kan jo slås helt av, så da er det greit nok ...
Dette skal bli superbil helt utenom det vanlige
8.700 omdreininger i minuttet
Selve hjertet i dette prosjektet endte altså opp med å bli den volumøse 5,2-literen. Den elsker turtall. Nesten som en motorsykkel. Det butter ikke før den digitale turtelleren blinker iltert rødt – og nærmer seg 9.000 omdreininger i minuttet.
Og bare for å konkretisere det litt mer: Det betyr at like før den skifter gir, hamrer stemplene avgårde i hver sin sylinder 145 ganger hvert sekund! Det er mange små eksplosjoner det. Ikke rart forbruket blir noe raust ...
Men mens du sitter og hører på dette kraftverket i fri utfoldelse lurer du ikke på hva du skal ha til middag eller hva svigermor egentlig synes om deg. Da tenker du nemlig bare på èn ting: "Herregud, dette er absurd moro!". Mest sannsynlig etterfulgt av: "Må jeg skifte underbukse etter denne turen, tro?"
Vi tar med noen heldige utvalgte på testtur, og samtlige, og da mener vi absolutt alle som satte fot i denne bilen, hylte av glede/frykt. Og mye av forklaringen var kombinasjonen av et herlig lydbilde og en skjellsettende akselerasjon.
Denne politibilen kommer du ikke så lett unna
Lyden
Akkurat lyden er verdt et kapitel for seg. Den er ganske enkelt nydelig. Det starter med en dyp romling, så stiger det mot et crescendo som minner om en hylende grizzlybjørn som kjører verdens villeste berg og dalbane.
Særlig med taket nede, får du en herlig blanding av motorlyd som stiger opp rett bak ryggen din og brølet fra det finstemte sportseksosanlegget.
Vi er så heldige å få ta med bilen på en skikkelig rundtur på Vestlandet. Blant annet langs deler av Sognefjorden og over Sognefjellet. Og akustikken naturen selv sørger for er til å få frysninger av. Det er som om den mektige fjellheimen selv står og heier deg fram.
Hvis vi ikke tar feil, kommer ekkoet fra turen mellom Gaupne og Skjolden til å henge igjen til godt forbi St. Hans ...
En annen ting som Vestlandet byr på er tunneler. Jeg trenger vel ikke si så mye mer dette: Åpen bil, V10-motor og sporteksosanlegg. Herreminskaper for en opplevelse! Jeg er ganske sikker på at hørselen får permanente skader i løpet av de mange akselerasjonsøvelsene – og det er det verdt! Å prøve forklare nytelsen av slike ting til en elbilfantast, blir omtrent som å dytte en båt med et tau.
PS: Et lite party tricks på R8 Spyder: Selv når du har taket oppe, kan du senke den lille bakruta. Dermed får du nyte lydbildet til det fulle, også i regnvær.
Nesten racerbil
R8 Spyder er noe av det nærmeste en ren racerbil du kommer blant åpne biler. Understellet er mesterlig! Jeg har testet det på bane med coupe-utgaven av R8 tidligere. Men Spyder-utgaven imponerer med ypperlig balanse, god og direkte styrefølelse og den er overraskende lite hemmet av å veie mer og har litt mindre vridningsstabilitet. Den ligger paddeflatt i alt som kan minne om lovlige hastigheter på norske veier – og litt til.
I hårnålsvingene opp og ned både Hemsedals- og Sognefjellet får vi likevel klemt på såpass at den virkelig må bruke alt som finnes av gummi for å klamre seg fast.
På tørr og varm asfalt er denne bilen nærmest umulig å få til å slippe. Selv med 610 hk og avslått antispinnsystem.
Vi får heldigvis sjekket den ut på våt asfalt også. Da kan vi love at bakenden kommer! Reinspikka moro! Vi tar oss i å ønske at vi kunne legge om til ren bakhjulsdrift, slik at vi kunne hatt litt mer barnslig moro også på tørr asfalt ...
Denne bilen er nesten ikke til å tro
Kan presses hardt
Fortsatt er det slik at er du hard core, og vil presse rundetider, så er det coupeen du skal ha.
Cabrioleten er for livsnyteren. Du som lever her og nå. Du som liker å slå av en prat på bensinstasjonen når unger og voksne samler seg rundt bilen din.
Du som såvidt klarer å høre fuglekvitter fra livredde fjærkre som rømmer området i det du girer ned og blåser avgårde med gassen til bunns.
Eller du som liker å ta livet litt rolig av og til – og cruise nedover landeveien i behagelig tempo uten å vekke alle naboene. Det går også an, altså. Vi valgte bare konsekvent å la være ...
Dette skal bli den ultimate superbilen
Men la oss slippe grått
Designet er mye roligere enn den nære slektningen Lamborghini Huracan. Fronten er riktignok bred og lav - og dermed utpreget sporty. Men du får ikke detaljene og dramatikken om Huracan byr på.
Rett bakfra synes vi R8 er på sitt mest hårete. Bred, barsk og brautende. Slik en superbil skal være.
Skulle vi valgt R8, hadde vi imidlertid valgt en farge som skiller seg mye mer ut, og som helst framhever karbondetaljene også. Knallgrønn med sorte felger, for eksempel. Det kler denne bilen ...
Misfornøyd med ...
Finnes det så noe vi misliker? Ja, det gjør faktisk det. For det første, er coupeen veldig kompakt. Er du over 185 cm, vil det kreve litt tilvenning å finne en god sittestilling.
I motsetning til coupeen er også motoren helt tildekket. Det lille du ser når du åpner luka, er ganske kjipt, faktisk.
Koppholderne er klønete plassert, slik at det er litt styr å ha noe stående der. Bagasjerommet er også heller beskjedent.
Men i sannhetens tegn, skal det sies at alle disse tingene ble raskt glemt.
Mindre privatliv
Èn ting må du imidlertid ikke glemme: Vi snakker cabriolet, og åpne biler har noen klare begrensninger når det gjelder privatliv. I alle fall med taket nede.
Jeg får en litt pinlig påminnelse om det mens jeg ruller rundt i Hemsedal og gauler med av full hals til AC/DCs "Have a drink on me". Først skjønte jeg ikke hvorfor folk så på meg og smilte ...
Nå jeg er litt redd hele bygda går rundt og venter på at jeg skal spandere drikke på dem neste gang jeg kommer.
Dette er den raskeste bilen de noensinne har laget
Konklusjon:
Det å få anledning til å kjøre en slik bil på slike veier – i slikt vær – er virkelig jackpot. Alt på en gang. En helt unik opplevelse. Som jeg mest sannsynlig aldri vil glemme.
Jeg kan si mye pent om elbiler, jeg kan faktisk det. Men å måle seg med dette, det kan den ganske enkelt ikke. Framtiden er kanskje lydløs – men jeg synes synd på de kommende generasjonene som kanskje aldri får oppleve hvor bra en forbrenningsmotor kan være. Alt de vil gå glipp av!
Når jeg sitter i bilen vel hjemme og forsøker å tenke på om det er en annen bil jeg heller ville hatt på denne turen, sliter jeg med å finne noe alternativ. Det nærmeste jeg kommer, av biler jeg selv har kjørt, er Mercedes AMG GT C roadster. Den er hakket mer leken med sin bakhjulsdrift – og har også et helt ellevilt lydbilde. Men så er det også en bil som står på Topp 5-lista over bilene jeg har kjørt noen gang.
Nå er det på tide å rydde plass til en nykommer på den lista. Velkommen, R8 Spyder V10 Plus. Det er vel fortjent!
Audi R8 Spyder V10 Plus
Motor: 5,2-liter V10 Effekt: 610 hk / 560 Nm 0-100 km/t: 3,3 sek. Toppfart: 328 km/t Forbruk: 1,23 l/mil Bagasjerom: 112 liter Lengde x bredde x høyde: 442 x 194 x 124 cm Vekt: 1.770 kg Pris: 2,6 millioner kroner.
Audis luksusbil som aldri ble laget