– En del av meg ønsker ikke å gå i bunad i år, heller. Orker ikke alt det drittet ungene mine blir tvunget til å se eller høre, hvis jeg går med bunad.

Slik innledet Camilla Ahamath et Facebook-innlegg som hun publiserte 13. mai. Med nasjonaldagen like om hjørnet, bestemte hun seg for å dele sine egne opplevelser forbundet med det å gå i bunad.

Fikk bunad som 15-åring

Bunaden er det moren som har sydd. Den har vært hennes siden hun var 15 år gammel.

– Jeg husker at mamma fikk senebetennelse da hun arbeidet med den. Bunaden betyr mye for meg, forteller hun.

I innlegget forteller Ahamath om flere tilfeller av diskriminering som hun har opplevd ikledd bunad på 17. mai. Opplevelsene har ført til at bunaden har blitt hengende i skapet, de siste årene.

– Det er nok ti år siden sist jeg gikk med den, forteller hun.

Bedt om å «dra dit du kommer fra»

Ved en enkeltanledning forteller Ahamath at en voksen mann kalte henne et «pakk» og spyttet mot henne. Bortsett fra denne ene gangen, har de andre opplevelsene vært muntlige tilnærminger.

– Jeg har blitt bedt om å komme meg ut av 17. mai-toget, og dra tilbake «dit jeg kommer fra». De som sier dette vet åpenbart ingenting om meg. De sier det utelukkende fordi jeg ikke har hvit hud, sier Ahamath, som er født og oppvokst i Bergen.

Camilla Ahamath ønsker å bevisstgjøre andre på at rasisme skjer i Norge.
Camilla Ahamath ønsker å bevisstgjøre andre på at rasisme skjer i Norge. Foto: Chris Ronald Hermansen

– Må tørre å diskutere dette

– Anser du deg selv som et offer?

– Jeg er jo ikke noe offer, ikke på noen måte. Poenget mitt i denne saken er å få folk til å åpne øynene sine, og forstå at rasisme finnes i Norge. Jeg tror ikke folk flest i Norge er rasister, men vi kan ikke være så redde for å diskutere at mange opplever dette, sier hun.

Hun forstår at noen kan ha vansker for å tro at tingene hun beskriver kan forekomme i Norge i 2018.

– Jeg tenker det er veldig lett å sitte å være hvit i huden og si det at «nei, her er det ikke så mye rasisme. Det er ikke det her i Norge eller på dette stedet». Det er veldig ofte hvite mennesker som sier at rasisme ikke er et problem i Norge. Det synes jeg er blåøyd.

Håper noen tenker over det

– Denne debatten dukker opp med jevne mellomrom. Denne gangen var det meg som tok det opp gjennom mine erfaringer med rasisme og bunad. Vi trenger alle en påminnelse om at mange føler seg diskriminert i dette landet, mener hun.

Camilla Ahamath prøvde bunaden på i går, for første gang på lenge. Foto: Privat
Camilla Ahamath prøvde bunaden på i går, for første gang på lenge. Foto: Privat

– Hva håper du kommer ut av at du tar opp problemstillingen nå, like før 17.mai?

– Jeg håper at det er noen som tenker «Oi, dette var jeg ikke klar over, dette skal jeg være obs på». Det er håpet mitt.

– Hva skal du gå med på 17.mai?

– Nei, nå må jo det bli bunaden, smiler Ahamath.