49 år gamle Torunn Seim sitter ved kjøkkenbordet hjemme i Sogndal og ser på bildene fra sykdomsperioden 2007-2011.

Flere av fotografiene viser misfarget hud og bein med kraftige utslett.

– Se her, huden min var tynn og beina mine var nesten lilla. Det var egentlig helt vilt. Jeg hadde herjesmerter, blodprikker på armene, og problemer med å snakke med mannen min. Til slutt tenkte jeg bare at jeg måtte komme meg i behandling, sier Torunn.

Bitt av flått

Plagene startet etter en skogstur i 2007. Da Torunn kom hjem, oppdaget hun flått flere steder på kroppen.

– Jeg børstet av flåtten og tenkte ikke mer over det, men etter noen uker fikk jeg flere ringer på huden både i lysken og i begge armhulene. Deretter fikk jeg influensasymptomer og problemer med å snakke, sier hun.

Torunn mistenkte flått-sykdommen borreliose, men alle prøvene hos legen var negative. Borreliose testes blant annet ved at man måler mengden antistoffer som kroppen produserer for å bekjempe sykdommen. Prøvene til Torunn gav ikke utslag, og dermed fikk hun ingen antibiotika-kur. Det ble starten på en lang kamp for å få behandlingen hun trengte.

Flått-sykdommen borreliose testes blant annet ved at man måler mengden antistoffer som kroppen produserer for å bekjempe sykdommen
Flått-sykdommen borreliose testes blant annet ved at man måler mengden antistoffer som kroppen produserer for å bekjempe sykdommen Foto: TV 2

– Det var grusomt å bli blankt avvist av legene. Jeg gikk derfra og gråt, og det var fortvilende å ikke ha noen å gå til. Hadde jeg ikke hatt en mann som støttet meg 110 prosent, så hadde jeg aldri klart meg, sier Torunn.

Fikk kur - ble frisk - saksøkte staten

I 2011 - fire år etter de første symptomene - fikk Torunn diagnosen kronisk utmattelsessyndrom, også kjent som ME. Etter kraftig påtrykk fra Torunn og hennes familie, skrev legen ut en to ukers antibiotika-kur. Deretter oppsøkte Torunn det omstridte og nå nedlagte Norsk Borreliose Senter, der hun fikk antibiotika i flere måneder.

– Det var helt utrolig. Alle plagene forsvant under denne behandlingen, og det var omtrent som å få livet tilbake, sier Torunn, som var overbevist om at hun hadde hatt borreliose.

Derfor valgte hun å saksøke staten for manglende behandling, og krevde erstatning for utgifter til utredning og behandling. Torunn vant saken i tingretten, og ble i mai 2017 tilkjent 340.000 kroner i saksomkostninger og erstatning.

Utslett var avgjørende

I dommen fra tingretten går det frem at retten gav medhold til Torunn særlig på grunn av vurderingene til de rettsoppnevnte sakkyndige legene. De inspiserte beina til Torunn under en pause i rettssaken, og fant et såkalt ACA-utslett.

Ifølge legene forekommer dette utslettet kun ved flåttsykdommen borreliose.

– Det er ingen sannsynlighet for at dette utslettet har noen annen forklaring. Både jeg og hudlegen er helt enige om det, sier Per Bjark, som var oppnevnt rettssakkyndig i saken og er en av Norges fremste eksperter på borreliose og andre infeksjonssykdommer.

– En negativ prøve utelukker aldri tidlig sykdom, sier den rettsoppnevnte sakkyndige legen Per Bjark, som er en av Norges fremste spesialister på borreliose.
– En negativ prøve utelukker aldri tidlig sykdom, sier den rettsoppnevnte sakkyndige legen Per Bjark, som er en av Norges fremste spesialister på borreliose. Foto: TV 2

Han mener det er irrelevant at Torunn testet negativt på de opprinnelige borreliose-testene, ettersom disse kan være unøyaktige.

Han mener de opprinnelige legene burde lagt mye større vekt på kliniske undersøkelser av pasienten fremfor laboratorietester.

– En negativ prøve utelukker aldri tidlig sykdom. Det var jo en slående forbedring da Torunn fikk relevant behandling med antibiotika. Hun ble jo frisk, og da stiller jeg spørsmålet «hva ble hun frisk av?». Jeg finner ikke noe annet svar på det enn at det var flåttsykdommen borreliose, sier Bjark.

– Uenig i dommen

Advokat Anita Bergh Ankarstrand representerte Pasientskadenemnda i rettssaken mot Torunn. Hun sier PSN er uenig i rettens vurdering.

– Vi mener det ikke var grunnlag for å konkludere med at utslettet i 2007 og 2008 var et symptom på borreliose. Legene som observerte utslettene den gangen, mente det ikke var tegn på flåttsykdommen. Derfor mener vi det er feil at retten skal legge vekt på vurderingen til de rettssakkyndige som ikke inspiserte utslettet før denne rettssaken mange år senere, sier Ankarstrand.

Pasientskadenemnda sin advokat, Anita Bergh Ankarstrand, sier til TV 2 at de er uenige i dommen fra tingretten.
Pasientskadenemnda sin advokat, Anita Bergh Ankarstrand, sier til TV 2 at de er uenige i dommen fra tingretten. Foto: Aage Aune

PSN valgte å anke saken til lagmannsretten, men retten avviste anken fordi de mente at enkelte anke-villkår ikke var oppfylt. Dette skal blant annet dreie seg om at størrelsen på erstatningskravet var for lite.

– Vi mener vi har gjort det vi kunne for å belyse saken for tingretten, og er uenig i deres konklusjoner, sier Ankarstrand.

– Noen må få øynene opp for dette

Men hjemme i Sogndal sitter Torunn og er sjeleglad for at hun vant saken mot staten. Hun håper seieren i retten kan føre til bedre kår for andre som er borrelia-syke, men som ikke får rett diagnose og behandling fordi prøvene ikke gir utslag.

– Det viktigste med dommen er å bevise at det er fullt mulig å ha borreliose selv om prøvene er negative. Jeg hadde alle kliniske symptomer, jeg hadde ringen rundt bittet, lammelser og herjesmerter, men i denne saken så var det ikke nok til å få antibiotikabehandling, sier Torunn.

Hun ser med gru på andre som blir diagnostisert med ME, som må dra utenlands for å få antibiotika på egen regning.

– Nå må noen få øynene opp for dette og se at noe må gjøres, sier hun.